– Mangler planer

Veksten i europeisk havvind gir forretningsmuligheter for norske selskaper, mener fornybarorganisasjon. Men bransjen frykter uklarhet om tiden etter 2020.


<p><b>VOKSER VIDERE:</b> Milliardprosjektene fortsetter i havvindbransjen, til tross for noe usikkerhet om Europas planer etter 2020. Men på lang sikt gir dette markedet gode forretningsmuligheter for norske selskaper, mener fornybarorganisasjonen Norwea. Dette er Dong Energys havvindprosjekt Horns Rev 2.</p>

VOKSER VIDERE: Milliardprosjektene fortsetter i havvindbransjen, til tross for noe usikkerhet om Europas planer etter 2020. Men på lang sikt gir dette markedet gode forretningsmuligheter for norske selskaper, mener fornybarorganisasjonen Norwea. Dette er Dong Energys havvindprosjekt Horns Rev 2.

Da danske Dong Energy i 2002 bygget ut verdens første storskala havvindprosjekt Horns Rev på 160 megawatt var det få som hadde forventet det vi ser nå.

På de 15 årene som er gått er det bygget ut havvind på til sammen 13.000 megawatt, mesteparten av dette i Europa.

– Det er imponerende. Men det er ikke på langt nær nok, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarorganisasjonen Norwea til E24.

Det er også noen skjær i sjøen.

Så langt i år har investeringene i europeisk havvind falt. Mens rekordhøye 14 milliarder euro ble pumpet inn i bransjen i første halvår i fjor, ble bare 2,9 milliarder euro i finansiering hentet inn i samme periode i år, ifølge Wind Europe.

Den europeiske vindkraftorganisasjonen etterlyser mer klarhet fra de ulike europeiske landene om hvilke havvindplaner de har på 2020-tallet.

Også Norwea er bekymret for hva som vil skje med havvinden i neste tiår.

– Det bygges mye nå, men det mangler planer etter 2023. Det mangler særlig koordinasjon mellom nordsjølandene, sier Aasheim.

Les mer: Ny rekord for havvind i Europa

Kutter kostnader videre

I det lange bildet tror Aasheim likevel at havvinden vil fortsette å kutte kostnader og bli mer konkurransedyktig.

– Det som vil drive det er konkurransedyktigheten til havvind mot kull, og i neste omgang gass. I Europa, for land som Nederland og Danmark, når man et punkt hvor det ikke er mer vekstmulighet på landbasert vind, sier han.

Innen 2030 ventes det globale havvindmarkedet å vokse til 100.000 megawatt, altså mer enn en syvdobling av dagens kapasitet, ifølge det internasjonale byrået for fornybar energi, Irena.

Størrelsen på prosjektene begynner å bli sammenlignbar med mellomstore oljeutbygginger. Denne måneden kjøpte Global Infrastructure Partners halvparten av en tysk vindkraftpark fra Dong Energy for 1,17 milliarder euro (11 milliarder kroner).

Les mer: Vil bygge øy i Nordsjøen som del av massiv vindsatsing

Gir forretningsmuligheter

Hvis Europa og verden trapper opp utbyggingen av havvind for å nå klimamålene, vil det være en forretningsmulighet for norske selskaper, mener Norwea.

– Det er det absolutt. Vi er fryktelig gode på energiproduksjon i Nordsjøen, sier Aasheim.

– Leverandørindustrien leverer i økende grad til vindprosjekter i Nordsjøen, som selskaper som Aibel og Kværner. Det er også ankerhåndtering og subseainstallasjoner, og flere verft leverer dessuten vindserviceskip, sier han.

Les mer: Vindserviceskip fra Ulstein får pris

 <p><b>ØKT INSTALLASJON:</b> Veksten innen global vindkraft (både på land og til havs) bremser litt neste år, men skal fortsette å øke hvert år frem til 2021, ifølge Global Wind Energy Councils anslag.</p>

ØKT INSTALLASJON: Veksten innen global vindkraft (både på land og til havs) bremser litt neste år, men skal fortsette å øke hvert år frem til 2021, ifølge Global Wind Energy Councils anslag.

Nå kommer USA

Det meste av havvinden så langt bygget ut i Europa, men USA fikk sitt første havvindprosjekt i fjor.

Og potensialet er stort: anslag fra National Renewable Energy Laboratory viser at hele 4,2 millioner megawatt havvind kan bygges ut, ifølge energiadministrasjonen EIA.

Flere selskaper konkurrerer nå om nye prosjekter til havs i USA, inkludert Statoil som nylig vant budrunden om en lisens utenfor New York og jobber med å vinne lisenser på Hawaii og i California.

Les mer: Milliardprosjekter i kø: Statoil satser på britisk havvind-eventyr

 <p><b>STADIG STØRRE:</b> Vindturbiner har vokst kraftig de siste årene. Det reduserer også kostnadene, siden langt færre turbiner kreves for å oppnå den ønskede kapasiteten på en vindpark. Det reduserer også arealene som beslaglegges.</p>

STADIG STØRRE: Vindturbiner har vokst kraftig de siste årene. Det reduserer også kostnadene, siden langt færre turbiner kreves for å oppnå den ønskede kapasiteten på en vindpark. Det reduserer også arealene som beslaglegges.

Større turbiner

På 15 år har havvindkraften gått fra å være rådyr innovasjon til snart å konkurrere uten subsidier.

Større turbiner bidrar til dette. Havturbiner er normalt på rundt seks megawatt, men på 2020-tallet tror Irena at det vil bli utviklet turbiner på 10 megawatt. Allerede nå har Vestas oppgradert sin største havvindturbin til 9,5 megawatt.

Les mer: Vindmølle slår alle rekorder

Saken fortsetter under annonsen.

På 2030-tallet kan det bli utviklet turbiner på hele 15 megawatt, ifølge Irena. Det vil styrke havvindens konkurransekraft betydelig.

I tillegg utvikles det også flytende havvind, som Statoils Hywind-prosjekt i Skottland, som kan bygges ut på langt dypere vann enn bunnfaste turbiner.

Les mer: Slik er Statoils store vindmøllesatsing

Lønnsomt uten subsidier

Om noen få år vil det bli lønnsomt å investere i vind uten subsidier, ifølge de store utbyggerne. Danske Dong Energy leverte nylig et bud på et tysk vindkraftprosjekt uten å kreve subsidier.

Les mer: Dansker vil bygge havvindmøller uten statlig sponsing

Bloomberg New Energy Finance regner med at kostnaden for havvind vil falle med 71 prosent innen 2040, på grunn av økt erfaring med installasjon, masseproduksjon av stadig større turbiner, økt konkurranse og redusert risiko.

Dermed kan det bli flere gigantprosjekter for selskaper som Statoil, som snart er ferdig med det britiske Dudgeon-prosjektet til rundt 12 milliarder kroner, og planlegger et langt større prosjekt på Doggerbanken.

I 2045 kan det være hele 400.000 megawatt havvind globalt, spådde Irena i en rapport i fjor. Det tilsvarer 30 ganger dagens installerte kapasitet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå