Mener gassbransjen har mislyktes

Gassbransjen har ikke klart å overbevise europeiske politikere om at det er plass til gass også etter 2030, og trenger en ny plan, sier gassekspert Jonathan Stern.


<p>TENKER NYTT: Gassbransjens argumenter overfor EUs politikere har ikke virket, og nå er det på tide å tenke nytt, ifølge en fersk rapport fra Oxford Institute for Energy Studies. Dette er ansatte i energiselskapet Uniper ved gasslageret Etzel i Tyskland.</p>

TENKER NYTT: Gassbransjens argumenter overfor EUs politikere har ikke virket, og nå er det på tide å tenke nytt, ifølge en fersk rapport fra Oxford Institute for Energy Studies. Dette er ansatte i energiselskapet Uniper ved gasslageret Etzel i Tyskland.

Det er ikke lenger nok for gassbransjen å hevde at gass slipper ut mindre CO₂ enn kull.

Bransjen trenger nye argumenter, og ikke minst en troverdig plan for å bli ren.

Det er budskapet i en fersk rapport fra Oxford Institute of Energy Studies.

– Går du på en gasskonferanse, så diskuteres ikke dette, sier rapportens forfatter Jonathan Stern til E24.

– Det de gjør, er simpelthen å gjenta om igjen og om igjen de samme budskapene som i bunn og grunn har feilet gjennom de siste fem til ti årene, sier han.

Skal gassen ha en fremtid i et Europa som har planer om å bli nesten utslippsfritt innen 2050, må de som selger den komme opp med en troverdig plan, mener han.

Helt konkret så må gassbransjen bevise at den har planer om å kutte sine utslipp, for eksempel gjennom fangst og lagring av CO₂, sier Stern.

– Planen må si at innen 2030 så er avkarboniseringen av metan (naturgass) godt på vei, sier Stern.

– Planen må ikke bare si at det vil skje, men også hvilke steg bransjen skal ta og etter hvilken tidsplan, sier han.

Les også: Europeiske gasspriser stiger – bra for Statoil

Må fikses snart

Sterns rapport understreker at gassprodusenter som Norge ikke trenger å få panikk helt ennå. Men hvis de ikke kommer med en plan i løpet av fem til ti år, kan fallende etterspørsel sette gassens fremtid i Europa i fare, advarer han.

Hvis gassbransjen venter for lenge med å presentere en troverdig plan for utslippskutt, så kan andre løsninger bli foretrukket, for eksempel kombinasjonen av fornybar energi og energilagring, sier han.

– Hvis du ikke har tenkt å gjøre dette, uansett hva grunnen er, så ser du i bunn og grunn for deg en fremtid med nedgang etter 2030, sier Stern.

– Hvis du ikke har sagt i løpet av de neste fem årene, og helt sikkert i løpet av de neste ti årene, hvordan du vil gjøre dette, så vil det bli utformet politikk som ikke inkluderer gass etter 2030, sier han.

 <p><b>MINDRE GASS:</b> Tross rekordeksport av rørgass fra Norge bruker Europa jevnt over mindre gass enn tidligere. Dette er en oversikt over europeisk gassetterspørsel 1990–2015.</p>

MINDRE GASS: Tross rekordeksport av rørgass fra Norge bruker Europa jevnt over mindre gass enn tidligere. Dette er en oversikt over europeisk gassetterspørsel 1990–2015.

Kjemper for norsk gass

Norge har lenge forsøkt å overtale Europa til å forplikte seg til å kjøpe norsk gass de neste tiårene, for å kunne forsvare å bruke titalls milliarder på gassfelt og gassrør for å bremse et forventet fall i gassproduksjonen utover 2020-tallet.

Blant annet har Norge invitert EU-topper til norske gassplattformer og fortalt dem at Norge har mer gass igjen å selge. I tillegg har Statoil etablert egne kontorer i Brussel og Berlin som skal markedsføre norsk gass.

Men ifølge Stern har ikke gassbransjens budskap fått resonans hos europeiske politikere.

– Selv om gassindustriens budskap på mange måter er logisk, så har det feilet, fordi det ikke er et budskap som politikerne vil høre, sier han.

Et viktig budskap fra gassindustrien er at hvis regjeringer vil fjerne utslipp, så kan de fjerne kull og heller brenne gass, slik at klimautslippene reduseres i de neste 5 til 15 årene, sier Stern.

– Problemet er at politikerne ikke lytter til det, sier han.

– For det første så fokuserer de ikke på de neste 5 til 15 årene, de fokuserer på 2050. Å skifte fra kull til gass er ikke en langsiktig løsning for dem. Det andre problemet er at det er mange jobber knyttet til kullsektoren i mange land, legger han til.

Fallende etterspørsel

Midt på 2000-tallet stagnerte etterspørselen etter gass i Europa, etter 40 år hvor det stort sett var oppgang.

På 2010-tallet har gassforbruket falt, til tross for energiorganisasjonen IEAs spådommer i 2011 om en ny gullalder for gass globalt, ifølge Oxford-rapporten.

 <p><b>UNDER FORVENTNINGENE:</b> IEA har en rekke ganger måttet nedjustere sine anslag på etterspørselen etter gass i Europa i 2030.</p>

UNDER FORVENTNINGENE: IEA har en rekke ganger måttet nedjustere sine anslag på etterspørselen etter gass i Europa i 2030.

Mellom 2010 og 2015 falt gassens andel av kraftproduksjonen i Europa fra 23 til 17 prosent, noe som kuttet etterspørselen ned 60 milliarder kubikkmeter.

Noen av de største kraftselskapene i Europa har tatt enorme tap på fossile kraftverk, og flere selger seg ned, inkludert giganter som Engie, Enel, Eon og RWE.

Saken fortsetter under annonsen.

Endringene i energimarkedet gjør det mer usikkert for oljeselskaper å sette i gang enorme investeringer i ny produksjon, ifølge rapporten.

Etter finanskrisen i 2008 har IEA nedjustert sine forventninger til europeisk gassetterspørsel i 2030 til 521 milliarder kubikkmeter fra 684 milliarder kubikkmeter, og enda lavere i det mer klimavennlige 450-scenarioet.

Samtidig så påpeker gassbransjen at Europas egenproduksjon av gass faller, og at det er usikkert om det globale overskuddet på LNG varer mye lenger enn til 2025, men disse bekymringene får mindre oppmerksomhet enn bekymringene for avhengigheten av russisk gass, ifølge rapporten.

Les også: Rekordhøy gasseksport igjen – men Norge trenger nye funn

Dette gikk galt

Dette er fem ting som har gått galt for gassbransjen i Europa de siste årene, ifølge Sterns rapport:

  • Selv om bransjen har logiske argumenter, har den ikke lykkes med å overbevise europeiske myndigheter om at gass er mer miljøvennlig og kostnadseffektivt enn kull. Politikere og miljøorganisasjoner ser fortsatt på gassen som fossil energi, og påpeker blant annet at særlig gass produsert med fracking i USA har store metanutslipp
  • Gassen var svært dyr i Europa og Asia fra 2011 til 2014, noe som fikk selskaper og land til å satse på fornybar energi og kull, selv om gassprisene har falt siden
  • Prisene på CO₂-utslipp er fortsatt meget lave, og dermed får gass ingen fordel mot mer utslippsintensivt kull
  • Kostnadskuttene på vind, sol og batterilagring har falt mye, og til dels mer enn fossilindustrien har trodd
  • Energisikkerhet og avhengigheten av russisk gass er fortsatt en bekymring, spesielt etter Russlands invasjon av Krim

Disse faktorene må gassbransjen ta hensyn til hvis gassen skal ha en lys fremtid i Europa, mener Stern.

Råd til produsenter

Land som Norge kan ikke regne med mye hjelp fra den delen av gassbransjen som kjøper, frakter og selger gassen i Europa, siden de har flere alternativer, som blant annet å satse på elektrisitet, biogass og hydrogen, sier han.

– De eneste som har massiv interesse av at storskala produksjon av metan skal fortsette er gassprodusentene, sier han.

– Snart må du si: dette skal vi gjøre, vi skal bruke disse pengene, vi skal lage disse anleggene, og fange karbon fra dette tidspunktet, sier han.

Rapporten hans antyder at gassprodusenter som Norge enten må bruke store midler på fangst og lagring av CO₂, eller se gasseksporten til Europa svinne etter 2030, når klimaplanene begynner å strammes inn.

– Gassprodusentene kan også si, vel, det har vært fint i Europa, og hvis vi bare har femten år igjen så er det synd, men vi kommer ikke til å bruke penger på å avkarbonisere, siden det er for dyrt. Da får vi heller selge gassen vår andre steder i verden, sier Stern.

– Det er en alternativ strategi, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå