SV om Goliat-eposter: – Det lukter kokkelimonke

Regjeringen leter med lys og lykte etter tall som viser Goliat-feltet i et bedre lys, sier Lars Haltbrekken (SV) etter å ha sett eposter mellom staten og operatør Eni.


<p><b>SENDTE EPOST:</b> SV har stilt spørsmål om Goliat-feltets lønnsomhet, og er kritisk til regjeringens håndtering av spørsmålet. Partiets Lars Haltbrekken mener eposter antyder at Olje- og energidepartementet bestilte tall fra operatøren Eni som skulle vise prosjektet i et best mulig lys. Regjeringen avviser dette. Bildet viser Goliat-plattformen under flytting.</p>

SENDTE EPOST: SV har stilt spørsmål om Goliat-feltets lønnsomhet, og er kritisk til regjeringens håndtering av spørsmålet. Partiets Lars Haltbrekken mener eposter antyder at Olje- og energidepartementet bestilte tall fra operatøren Eni som skulle vise prosjektet i et best mulig lys. Regjeringen avviser dette. Bildet viser Goliat-plattformen under flytting.

I høst skulle regjeringen svare Stortinget på et spørsmål om oljefeltet Goliats lønnsomhet.

Men først kontaktet regjeringen operatøren Eni per epost og bad selskapet bekrefte tallene sine.

Tallene fra Eni viste noe overraskende at Goliat ville være lønnsomt allerede i 2019 eller 2020, til tross for prosjektets overskridelser på hele 18 milliarder kroner.

Eposten fra regjeringen antyder at den ønsket tall som kunne svekke argumentene fra motstanderne mot oljeboring i Barentshavet, skriver oljenettstedet Upstream og Teknisk Ukeblad, som har fått tilgang til flere eposter mellom staten og Eni.

E24 har også fått tilgang til korrespondansen.

I en epost datert 9. oktober skriver Olje- og energidepartementet (OED) til Eni at det ønsker å være 100 prosent sikker på at Goliat-prosjektet vil være lønnsomt fra det årstallet Eni har nevnt – nemlig 2019.

OED skriver til Eni at «med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i Barentshavet betydelig».

Etter en epostutveksling blir regjeringen og Eni enige om å skrive at feltet går i pluss i løpet av 2019 eller 2020.

– Lukter kokkelimonke

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) sier eposten nærmest virker som en bestilling fra departementet av tall som skal fremstille Goliat-feltet og Barentshavet som mest mulig lønnsomt.

– Det lukter kokkelimonke, sier Haltbrekken til E24.

– Det virker som man leter med lys og lykte etter tall som kan fremstille prosjektet i bedre lys, sier han.

Kritikere av oljeaktivitet i Barentshavet har reist tvil om lønnsomheten ved nye utbygginger i dette området, hvor funnene til dels ligger langt unna land og i et område med mindre infrastruktur enn lenger sør på sokkelen.

Aktører som Statoil mener derimot at andre felt, som Johan Castberg, kan bygges ut og bli lønnsomme ved en oljepris langt under dagens.

Ønsket korrekte tall

Olje- og energidepartementet avviser at det har hatt noen agenda eller forsøkt å påvirke Eni til å oppgi et så positivt tall som mulig. Departementet sier at eposten til Eni var ment som en ekstra kvalitetskontroll.

«Avsnittet om lønnsomhet er skrevet for å understreke viktigheten av at korrekte tall ble oppgitt», skriver departementet i en epost til E24.

«Det er ikke lagt noen føringer på tallgrunnlaget som er innhentet. Departementet har på vanlig måte bedt om de tall som gjør at spørsmålet fra stortingsrepresentanten kan besvares på en god måte,» skriver OED.

Ifølge departementet er det en langvarig praksis å hente inn tall fra operatøren for å besvare spørsmål i Stortinget.

Eni ønsker ikke å kommentere korrespondansen.

Statens inntekter er usikre

Regjeringen endte med å svare til Stortinget at Goliat ville være lønnsomt for Eni fra 2019 eller 2020. Men tallet ble senere endret til 2022, fordi det hadde skjedd en misforståelse mellom Eni og regjeringen.

Inntektene fra Goliat skal altså overstige Enis utgifter til investeringer og drift i løpet av 2022.

Men olje- og energiminister Terje Søviknes kunne ikke svare Stortinget på om feltet også vil bli lønnsomt for staten, og i tilfelle når det vil skje eller hvilken oljepris det vil kreve.

Det norske skattesystemet gjør at staten dekker rundt 80 prosent av oljeselskapenes investeringer, mot at selskapene betaler tilsvarende i skatt.

– Vi har spurt statsråden to ganger nå om når prosjektet går i pluss for staten. Og hver gang har han vist til at Eni går i balanse i 2022. Men det er ikke det vi spør om, sier Haltbrekken.

– Vi spør når staten går i pluss, og det svarer han ikke på. Vi tror det betyr at prosjektet ikke vil bli lønnsomt for staten, sier han.

Happy-go-lucky

Haltbrekken viser til en beregning av professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU, som viser at prosjektet risikerer å gå opptil 12 milliarder kroner i minus.

Saken fortsetter under annonsen.

SV-representanten sier at staten burde ha et regnestykke på om prosjektet blir lønnsomt for staten eller ikke, eller så har man ikke kontroll på prosjektet.

– Da er det en type «happy-go-lucky-business» som få andre ville satt i gang, sier Haltbrekken.

« Først etter at produksjonen er avsluttet vil eierne i feltet kunne gi et endelig svar på spørsmål som lønnsomheten av utbyggingen som helhet», skrev Søviknes i et svar til Haltbrekken 31.oktober.

– En skandale

Flere politikere omtaler nå Goliat som en skandale, både på grunn av tvilen om lønnsomheten og på grunn av en rekke feil og mangler.

Petroleumstilsynet har påpekt at selskapet har hevdet at feil er rettet uten at det har vært tilfelle, og nekter Eni å starte opp feltet inntil videre.

– Goliat-utbyggingen er en skandale, både fordi det er tvilsomt om det noensinne kommer til å bli lønnsomt for samfunnet og fellesskapet, og selvfølgelig også fordi det har vært mange feil og mangler, sa Venstres nestleder Ola Elvestuen (V) i Stortingets spørretime onsdag.

Skulle koste 32,6 milliarder

Goliat-feltet skulle egentlig koste rundt 28 til 32,6 milliarder å bygge, og være i produksjon i 2013.

Produksjonen kom imidlertid først i gang våren 2016, og da hadde regningen steget til 50,8 milliarder, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet.

Med 200 millioner i reserver, som er langt under de virkelig store feltene på norsk sokkel, har det dermed blitt dyre fat å utvinne.

Sjefanalytiker Espen Erlingsen i Rystad Energy uttalte til E24 i oktober at de anslår at feltet vil ha nedbetalt sin egen utbyggingskostnad i 2021, og at feltet vil trenge en oljepris på 18 dollar fatet for å dekke sine egne driftskostnader.

Samlet sett mener Rystad at feltet trenger 75 dollar per fat for å være lønnsomt, inklusivt utbyggingen. Eni selv mener tallet ligger på om lag 50 dollar per fat.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå