<b>KUNSTIG «OLJE-ØY»:</b> Ifølge ledelsen i Gazproms datterselskap skal Prirazlomnaja-plattformen være så solid at den tåler en fulltreffer med torpedo.
KUNSTIG «OLJE-ØY»: Ifølge ledelsen i Gazproms datterselskap skal Prirazlomnaja-plattformen være så solid at den tåler en fulltreffer med torpedo.

Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis

Gazprom skal starte oljeproduksjon fra en kunstig øy i desember.

Mens oljevirksomhet i nærheten av iskanten foreløpig er politisk no-go i Norge, starter russiske Gazprom snart produksjon av olje litt lenger øst i et område som er dekket av is store deler av året.

Senter for det hele er Prirazlomnaya-plattformen, som den siste tiden har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med at 30 Greenpeace-aktivister er siktet for sjørøveri etter aksjoner mot installasjonen.

Plattformen er en såkalt OIRFP (Offshore Ice-Resistant Fixed Platform), som fremstår som en kunstig øy av stål og betong satt rett på havbunnen 20 meter under havoverflaten i det grunne Petsjorahavet.

Dersom produksjonen på Prirazlomnoje-feltet starter i desember, er dette det første russiske oljefeltet offshore i Arktis som blir satt i produksjon.

Start i desember

Produksjonsstart på Prirazlomnoje-feltet er blitt utsatt en rekke ganger. Selskapets planer i vår var å hente opp olje fra feltet i løpet av fjerde kvartal 2013, ifølge Vitaly Markelov, Gazproms viseadministrerende direktør.

Nå er man i gang med den første produksjonsbrønnen på plattformen og siste nytt er at produksjonen fra feltet skal starte i desember, ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

– Det har vært uendelig mange forsinkelser på dette prosjektet. Planen var opprinnelig at produksjonen ved plattformen skulle være i gang i 2005, forteller Arild Moe, assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Les også: Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon

Prestisjeprosjekt

Moe er ekspert på russisk olje- og gassindustri og har fulgt det russiske prestisjeprosjektet over flere år. Dersom produksjonsstarten blir utsatt noe særlig mer enn til desember, kan man måtte vente til neste sommer på grunn av isforholdene, mener han.

– Prosjektet er blitt symbolsk viktig for Gazprom. Det vil være det første arktiske offshoreprosjektet som kommer i produksjon, forteller han.

Prestisjen er også knyttet til en rivalisering med statseide Rosneft om rett til å drive med offshore oljeprosjekter, ifølge Moe. Plattformen kan også være viktig på lang sikt, fordi den kan brukes som en hub for flere felt i området.

(Saken fortsetter under bildet.)

<b>IKKE KLATRESIKKER:</b> Aksjonister fra Greenpeace tar seg ombord på Prirazlomnaja-plattformen 18. september i år. 30 av dem er nå varetektsfengslet i Russland.
IKKE KLATRESIKKER: Aksjonister fra Greenpeace tar seg ombord på Prirazlomnaja-plattformen 18. september i år. 30 av dem er nå varetektsfengslet i Russland.

Les også: Bygger verdens største atomisbryter

Kunstig øy med norsk teknologi

Plattformen er konstruert som en kunstig øy. Dybden i området er kun 20 meter, så plattformen er satt rett på havbunnen.

Plattformen består av en gigantisk stålkasse som er konstruert med 42 millimeter stål ytterst og deretter tre meter betong for å tåle de enorme belastningene fra drivisen i området.

I beredskapsplanen for plattformen heter det at klimaet i Petsjorahavet er tøffere enn i Barentshavet.

I løpet av januar og februar kan temperaturene i området bli inntil 43 minus. Inntil to meter tykk drivis er vanlig, ifølge dokumentet som Gazprom publiserte tidligere i høst.

Oljen som blir hentet opp fra feltet skal lagres på plattformen, for deretter å bli transportert med to spesialdesignede isbrytende tankskip til et lagertankskip i Kolabukta.

Mye av teknologien på Prirazlomnaja er levert av norske selskaper. Blant annet har Hydramarine og daværende Aker Kværner levert lossesystemet for olje.

Les også: Ny Statoil-rigg skal kunne operere i to meter arktisk is

36 brønner

For å utvikle feltet er Gazproms planer å bore til sammen 36 brønner, blant annet 19 produksjonsbrønner, 16 injeksjonsbrønner og én brønn for å deponere boreslam.

Planen er at plattformen skal hente opp inntil seks millioner tonn råolje årlig. Prirazlomnoje-feltet skal inneholde til sammen 72 millioner tonn olje.

Bare i år har selskapet planer om å utvinne 140.000 tonn olje fra feltet. I 2014 planlegger de å utvinne et sted mellom 600.000 og 700.000 tonn olje. Nylig bekreftet Gennady Lyubin, administrerende direktør ovenfor RIA Novosti at disse planene fremdeles gjelder, om enn med små endringer.

(Saken fortsetter under bildet.)

Prirazlomnaja-plattformen.
Prirazlomnaja-plattformen.

Utsettelse på utsettelse

Kostnadsoverskridelser og forsinkelser er to sentrale stikkord i forbindelse med prosjektet.

Allerede i 1995 startet Sevmash i Severodvinsk arbeidet med å bygge stålkassen som beskytter plattformen mot den arktiske isen. Kjempeverftet var mest kjent for å bygge russiske atomubåter.

Deretter kjøpte eierne gjennom et datterselskap den utrangerte britiske plattformen «Hutton TLP». Tanken var å gjenbruke toppsiden på den da nær 30 år gamle plattformen i prosjektet.

Toppsiden på denne plattformen ble skjært av og plassert på den issikre kassen som var konstruert ved Sevmash-verftet. En av årsakene til forsinkelsene var imidlertid at langt mindre enn forventet av den gamle britiske plattformen kunne gjenbrukes.

Først høsten 2011 ble Prirazlomnaja-plattformen slept fra Murmansk til Petsjorahavet. Planen var da å starte produksjonen neste sommer.

Nordmenn takket nei

Prosjektet er rent russisk. Både australske BHP og tyske Wintershall har vært inne som partnere, men begge trakk seg i tur og i orden ut.

– Det har vært mange andre forsøk på å trekke inn utenlandske partnere i prosjektet. Ingen andre har turt å ta sjansen på å gå inn i et prosjekt der de ikke var med fra starten. Også norske selskaper er blitt forespurt men ingen har villet, forteller Moe.

Kontroversielt

Greenpeace hevder installasjonen er en potensiell miljøbombe, mens Gazprom hevder det motsatte.

I et intervju med det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti nekter eierne for at en tilsvarende ulykke som ved Deepwater Horizon kan skje med Prirazlomnaja.

– All sammenlikningen med Mexicogulfen blir gjort av personer som ikke forstår teknisk informasjon, svarte Gennady Lubin, administrerende direktør i Gazprom Neft Shelf til RIA Novosti.

Han mener scenarioet er utenkelig fordi plattformen er satt rett på havbunnen og at brønnene er på innsiden av plattformen.

– Plattformen veier 500.000 tonn, det er umulig å flytte den. Den tåler et direkte treff av en torpedo, uttalte han.

Kilder: Gazprom, rapporten «Twenty years of development and still no oil» av Lars Petter Lunden og Daniel Fjærtoft samt RIA Novosti.

Les også:

Saken ble opprinnelig publisert på tu.no

Kommentarer

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke. Mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både dem og deg selv. Mellom 22:30 og 06:00 er det stengt for kommentering, og vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer.
Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

STILLINGER

Bedrift I SAMARBEID MED PROFF.NO

Energi