Lav appetitt for karbonfangst

Verden er ikke spesielt interessert i å fange og lagre CO2, selv om dette er en nøkkel for å motvirke global oppvarming, sier IEA-direktør Fatih Birol.


<p><b>FANGER CO2:</b> Verden henger etter på CO2-fangst, ifølge IEA-sjef Fatih Birol. Norge har bidratt til utviklingen av teknologien blant annet ved Teknologisenter Mongstad. Bildet viser blant andre daværende energiminister Ola Borten Moe og Statoil-sjef Helge Lund under åpningen av senteret i 2012.</p>

FANGER CO2: Verden henger etter på CO2-fangst, ifølge IEA-sjef Fatih Birol. Norge har bidratt til utviklingen av teknologien blant annet ved Teknologisenter Mongstad. Bildet viser blant andre daværende energiminister Ola Borten Moe og Statoil-sjef Helge Lund under åpningen av senteret i 2012.

For ni år siden skulle fangst og lagring av CO2 bli Norges «månelanding».

Men fangstprosjektet på Mongstad ble for dyrt og risikabelt, og i 2013 la daværende statsminister Jens Stoltenberg bort hele prosjektet.

Nå jobber Norge videre med andre prosjekter, men teknologien er fortsatt dyr, og få land har vært villige til å bruke penger på teknologi som kan fjerne CO2.

– Når jeg ser på det som skjer i det virkelige livet, ser jeg ikke noen stor appetitt for karbonfangst og -lagring, sier IEA-direktør Fatih Birol til E24.

Uten en skyhøy CO2-pris er det usikkert om CO2-fangst (CCS) vil bli tatt i bruk på de stedene som slipper ut aller mest, som fossile kraftverk, søppelanlegg og sementfabrikker.

Men uten denne teknologien når verden trolig ikke klimamålene.

Dyrt uten CCS

Anslag fra FNs klimapanel viser at det vil bli svært mye dyrere å nå togradersmålet hvis ikke karbonfangst tas i bruk. Uten denne teknologien vil regningen stige med hele 138 prosent, ifølge klimapanelet.

Bare ett karbonfangst-prosjekt ble ferdig i 2015, på et raffineri i Canada, ifølge IEA.

– Det er noen få land og selskaper som er sterke på CCS, noe som er sterkt ønskelig. Men jeg ville ikke si sannheten hvis jeg sa at det var store bevegelser på CCS, slik som det er innen fornybar energi og energieffektivitet, sier Birol.

– Det er synd

Statoil-sjef Eldar Sætre mener karbonfangst er et viktig virkemiddel, særlig fordi det tar lang tid å endre det globale energisystemet. Statoil satser på vindkraft, men ser på olje og gass som en sentral del av energiforsyningen lenge ennå, og da er det negativt at CCS ikke har kommet lenger.

- Det er synd, fordi det mest sannsynlige bildet er at vi ser (bruk av) olje og gass og selv kull i lang tid. Dette (CCS) må være en del av løsningen, sier Sætre.

Så langt er kun 38 større fangstprosjekter planlagt eller bygget globalt, ifølge en rapport fra det globale CCS-instituttet i Australia.

I år har blant annet Emirates Steel planlagt rensing av utslippene fra et stålverk, og japanske Tomakomai vil rense CO2 fra et anlegg som konverterer gass til hydrogen.

Globalt må det fanges 4.000 millioner tonn CO2 i året for å begrense global oppvarming til to grader over førindustrielt nivå, ifølge IEA. Dagens prosjekter har en fangst-kapasitet på 40 millioner tonn per år, ifølge CCS Institute.

– Sentralt virkemiddel

– For meg er CCS et sentralt virkemiddel hvis vi vil nå togradersmålet, sier Birol.

I årets globale energirapport fra IEA har karbonfangsten, ofte kalt CCS (carbon capture and storage), fått en mindre rolle i scenarioet som skal beskrive en vellykket klimapolitikk, fordi det går så sakte med å utvikle teknologien.

 <p><b>ANDEL CCS:</b> Dette diagrammet viser hvor stor andel av kraftproduksjonen som må være utstyrt med teknologi for karbonfangst i ulike regioner i 2040 hvis togradersmålet skal oppnås, ifølge IEAs World Energy Outlook-rapport for 2016.</p>

ANDEL CCS: Dette diagrammet viser hvor stor andel av kraftproduksjonen som må være utstyrt med teknologi for karbonfangst i ulike regioner i 2040 hvis togradersmålet skal oppnås, ifølge IEAs World Energy Outlook-rapport for 2016.

Derimot har fornybar energi fått en enda større rolle i organisasjonens klimascenario enn tidligere, særlig vind og sol.

Norge satser

Selv om Mongstad-prosjektet er lagt bort, har den norske regjeringen sagt at den vil vurdere å bruke mellom 7,2 milliarder kroner og 12,6 milliarder kroner på et nytt CO2-fangstprosjekt for å utvikle ny teknologi som andre kan ta i bruk.

Men Atkins og Oslo Economics anbefaler i en fersk utredning å legge bort prosjektet, fordi det er usikkert om noen andre kommer til å gjennomføre lignende prosjekter.

Statoil-sjef Eldar Sætre er likevel glad for regjeringens støtte til karbonfangst. Det koster å utvikle teknologi, og det er ofte usikkerhet om den kan tas i bruk.

– Vi må løse dette. CCS er ingen magisk formel, men må være en del av løsningen, sier Sætre.

– Jeg er glad for at den norske regjeringen fortsatt støtter CCS og forsøker å fange CO2 fra industrien og bygge en verdikjede, som åpner opp nye perspektiver, for eksempel innen hydrogenproduksjon, sier Sætre.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå