50 år siden startskuddet for norsk oljeboring

Den første riggen ble slept over fra Mexicogolfen i 1966, og var ikke rustet for de harde værforholdene i Nordsjøen.


<p><b>FØRSTE RIGG:</b> Essos boreplattform for leteboring, Ocean Traveler, klar til innsats. Den første leteboringen ble startet 19. juli 1966.</p>

FØRSTE RIGG: Essos boreplattform for leteboring, Ocean Traveler, klar til innsats. Den første leteboringen ble startet 19. juli 1966.

19. juli 1966 startet «Ocean Traveler» som første borerigg å lete etter olje på norsk sokkel.  Et år senere kom det aller første oljefunnet i Norge, på 126 meters dyp, 2283 meter under havet.

– Dette er helt klart en av de største og viktigste begivenhetene i norsk oljehistorie. Det hadde i årene før vært mye snakk om mulighetene for oljevirksomhet, men med denne riggen ble det en realitet, sier Helge Ryggvik, professor i historie på Universitetet i Oslo.

– Det ble også en fysisk realitet for nordmenn, som fikk jobb på riggen. Det var ikke bare en drøm lenger, sier Ryggvik.

– Litt vill vest

Arvid Bærheim, den gangen 21 år gammel og student ved Universitetet i Oslo, fikk sommerjobb på riggen i 1967.

– Jeg gjorde ukvalifisert arbeid, som å blande gjørme som skulle kjøres ned i borerørene. Slikt gjøres jo ikke manuelt lenger, sier Bærheim til E24.

Han forteller at det var mye farlig arbeid i den første tiden. Selv var han der kun i to uker på sommeren.

 <p><b>PIONER:</b> Arvid Bærheim (t.h.) var blant de første som jobbet på norsk sokkel. Her fra oljemessen i Stavanger i 2006, sammen med CEO i ExxonMobil Rex Tilerson (t.v)</p>

PIONER: Arvid Bærheim (t.h.) var blant de første som jobbet på norsk sokkel. Her fra oljemessen i Stavanger i 2006, sammen med CEO i ExxonMobil Rex Tilerson (t.v)

– En person fikk en stor krok i nesen, da vi skulle heise noe fra et dekk til et annet. En annen fikk et rør i beinet. Det var litt vill vest, sier Bærheim til E24.

Etter de to ukene hadde han tjent nok til å kjøpe seg et nytt stereoanlegg og dro tilbake til studiene i Oslo.

En annen som fikk jobb var Rolf «Rocky» Øverland. Les hans historie her.

Første og største utlysning

Leteboringen i Nordsjøen startet etter at myndighetene hadde delt ut den første konsesjonsrunden året før, i 1965. Myndighetene delte ut hele 78 blokker, hvorav Esso fikk tilslag på 12. Det gjorde dem til største lisenseier på norsk sokkel.

 <p><b>SLEP: </b> «Ocean Traveler» slepes fra USA til Stavanger.</p>

SLEP:  «Ocean Traveler» slepes fra USA til Stavanger.

Etter at Esso hadde fått tildelt konsesjon, skrev de raskt en kontrakt med borefirmaet Odeco om å leie riggen «Ocean Traveler». Riggen lå i New Orleans, og måtte dras over Atlanterhavet før den kunne tas i bruk i Norge. På overfarten fikk den større skader.

– Riggen fikk store problemer under tauingen over Atlanteren og måtte repareres i Stavanger før den kunne slepes ut til sokkelen. Det ble en dramatisk påminnelse om at det ikke var samme forhold i Nordsjøen som i Mexicogolfen, hvor riggen kom fra, sier Ryggvik.

Fant olje på andre forsøk

19. juli 1966 startet boringen i den første letebrønnen, i Essos blokk 8/3 omtrent 250 kilometer vest for Stavanger. Den første brønnen ga ingen gevinst, men i den neste brønnen ble det funnet spor av olje. Fra brønn 25/11 ble den første norske olje hentet opp fra havets bunn.

 <p><b>DEN FØRSTE OLJE:</b> Slik ser borekronen med den første norske olje ut.</p>

DEN FØRSTE OLJE: Slik ser borekronen med den første norske olje ut.

Funnet viste seg derimot ikke drivverdig, og det skulle gå hele 32 år før funnet senere ble utviklet, som en del av Balder-feltet. Feltet er fortsatt i drift i dag.

 <p>FØRSTE TILLATELSE: Slik ser forsiden på den første utvinningstillatelsen ut</p>

FØRSTE TILLATELSE: Slik ser forsiden på den første utvinningstillatelsen ut

Det skulle gå tre år til før det store gjennombruddet kom, da det ble oppdaget store funn på Ekofisk-feltet i 1969.

Ville ha utenlandske selskaper

I tiden før Norge hadde funnet store oljereserver i havbunnen utenfor kysten, var det fortsatt usikkert hva dette egentlig skulle bli til. Norske embetsmenn var redd for at landet skulle ta på seg for stor risiko og lekke valuta til utlandet.

Bakgrunnen var at Norge nettopp hadde kommet ut av en økonomisk nedgang på slutten av femtitallet.

– Norske embetsmenn var redde for å gå på store tap og lekke valuta til utlandet. Investeringene måtte betales i dollar, og det var en usikker gevinst, sier historiker Ryggvik.

 <p><b>KONTROLLROMMET:</b> Slik så kontrollbordet ombord på Ocean Traveler  ut.</p>

KONTROLLROMMET: Slik så kontrollbordet ombord på Ocean Traveler  ut.

Norske selskaper ble advart mot å engasjere seg. Spesielt Fred Olsen og Hydro var veldig aktiv i tiden før konsesjonsutdelingen, og ønsket en så stor del av utdelingene som mulig. Men den norske staten var lite villig til å favorisere norske aktører, slik det hadde blitt gjort i andre land. Snarere tvert imot.

– Strategien fra norske embetsmenn, og særlig Jens Evensen, var at Norge konkurrerte mot Storbritannia om å få størst mulig engasjement fra utenlandske selskaper. Dermed delte de ut flere blokker, krevde lavere royalties og mindre norsk deltagelse, sier Ryggvik.

Evensen var ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets rettsavdeling og en viktig person i utformingen av reglene på norsk sokkel.

Tanken var at utenlandske selskaper skulle tilføre landet valuta gjennom deres investeringer, heller enn at norske selskaper skulle føre valuta ut av landet gjennom kjøp av utstyr og lignende.

– Det var jo bra for Norge at det store engasjementet førte til at man fant Ekofisk. Men heldigvis for Norge kom de fleste store funnene etter at man endret på disse reglene, sier Ryggvik.

 <p><b>SVEVER OVER VANNET:</b> Oljearbeidere i personalkurven på Ocean Traveler</p>

SVEVER OVER VANNET: Oljearbeidere i personalkurven på Ocean Traveler

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå