– Asiatiske oljeplattformer har kostet Norge og oljeselskapene 70 mrd. ekstra

Kostnader, forsinkelser og merarbeid har ført til at olje- og gassplattformer produsert ved asiatiske verft har hatt en langt større sluttregning enn plattformer bygget i Norge, hevder Rystad Energy i ny rapport.


<p><b>ASIATISK OVERSKRIDELSE:</b> Aasta Hansteen-plattformen til Statoil ble bygget i Korea, og prosjektet har så langt steget fra 33,9 til 38 milliarder i estimerte kostnader, ifølge statsbudsjettet. Aasta Hansteen-Her er plattformdekket avbildet under utseiling i september</p>

ASIATISK OVERSKRIDELSE: Aasta Hansteen-plattformen til Statoil ble bygget i Korea, og prosjektet har så langt steget fra 33,9 til 38 milliarder i estimerte kostnader, ifølge statsbudsjettet. Aasta Hansteen-Her er plattformdekket avbildet under utseiling i september

Debatten om Statoil og andre oljeselskapers bruk av asiatiske verft har versert i norsk offentlighet i årevis. Mens det har blitt pekt på at asiatiske verft stakk av med flere kontrakter grunnet lavere pris og manglende kapasitet i Norge, har kritikerne ment at prisene var urealistisk lave og at kvaliteten ikke har vært god nok.

Det anerkjente analyseselskapet Rystad Energy har nå offentliggjort en ny rapport der de har gjennomgått kostnadene ved forskjellige prosjekt. Konklusjonen er at sluttregningen var 75 prosent høyere for plattformer fra asiatiske verft, sammenlignet med norske verft.

– Fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør Korea og Singapore. Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktsprisen var 25 prosent lavere. Rystad Energy har i dag ferdigstilt en ny rapport som gjennomgår hva som faktisk har skjedd siden tildelingene, skriver Jarand Rystad og Magnus Kjemphol Lohne i Rystad Energy i rapporten.

– De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner.

Hold deg oppdatert på oljenæringen. Last ned minE24 i App Store eller Google Play og bli varslet om siste nytt!

Forsinket produksjon koster flesk

Av de 75 prosentene merkostnad kommer:

  • 22 prosent fra kostnadsoverskridelse
  • 42 prosent fra verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid
  • 11 prosent som følge av produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket

– Det har blitt en kostbar affære for oljeselskapene å lære opp asiatiske verft til å levere det som kreves for norsk sokkel, sier Magnus Kjemphol Lohne, en av forfatterne bak rapporten.

Feltene Rystad Energy har sett på er Gina Krog, Valemon, Knarr, Goliat, Ivar Aasen, Martin Linge og Aasta Hansteen, mens prosjektene fra norske verft inkluderer Edvard Grieg, Eldfisk 2, Gudrun og Ekofisk Sør.

Norske verft skal i snitt ha brukt 41,7 måneder fra innlevering av utbyggingssøknad (PUD) til oppstart av feltet, mens asiatiske verft skal ha brukt 58,4 måneder i snitt. Dette i seg selv gir et nåverditap på om lag 21 milliarder kroner, ifølge Rystad.

Rystad Energy peker på at en olje- eller gassplattform tradisjonelt sett har den samme kiloprisen som en indrefilet, om lag 421 kroner per kilo levert fra norske verft. De har imidlertid regnet seg frem til at asiatiske plattformer så langt har kostet 509 kroner per kilo.

– I tillegg kommer verditapet knyttet lengre gjennomføringstid, forsinkelser og kvalitetsproblemer etter oppstart som samlet gir en estimert merkostnad på 223 kroner per kilo plattformdekk, skriver forfatterne.

Prisen av en indrefilet

Allerede i 2013 var oljeselskapet Lundin Norway ute og fortalte at de valgte Kværner som leverandør av Edvard Grieg-plattformen fordi de fryktet overskridelser i Asia. I etterkant av at Kværner leverte plattformen til tidsplan og til budsjett, har Lundin uttalt at plattformen har levert bedre resultater i starten enn de hadde trodd selv.

Kværner-sjef Jan Arve Haugan sa likevel i februar i år at Kværner har et mål om å kunne levere plattformer ned mot 20 til 25 prosent lavere kilopris, sammenlignet med Edvard Grieg-plattformen. Det vil si et mål om å kutte kostnaden fra om lag 363 til 273 kroner.

En kilopris blir imidlertid bare en indikasjon på kostnaden, for det vil alltid være store forskjeller i hva slags utstyr og hvordan en plattform er utformet, og dette vil igjen gjenspeiles i forskjellige kilopriser.

Selv om store overskridelser betyr mindre profitt for staten og oljeselskapene, så er ikke bildet helsvart. E24 omtalte mandag nye tall som viser at «milliardsprekken» kan bli et milliardeventyr om kort tid.

Les mer: Gladtall for skandalefeltet Goliat: Kan være nedbetalt allerede i 2019

Aker BP og Statoil slår utenlandske selskap

Ifølge Rystad Energy er det imidlertid ikke helsvarte resultater for oljeplattformene som er produsert i Asia.

Analyseselskapet skriver at Statoil og Aker BP har «langt bedre resultater» enn de tre utenlandske oljeselskapene Eni, Total og BG Group (nå Shell) når det kommer til bygging i Asia.

Mens Statoil og Aker BP hadde overskridelser på 36 prosent totalt, hadde de tre utenlandske overskridelser på 147 prosent.

Aker BP har bygget Ivar Aasen-feltet i Singapore, mens Statoil har en rekke prosjekter i Asia. Da statsbudsjettet ble lagt frem 12. oktober skrev E24 om hvordan Totals Martin Linge-prosjekt (som bygges i Korea) hadde blitt ytterligere 1,4 milliarder dyrere siden i fjor.

Samtidig viste budsjettdokumentene at Statoil hadde klart å redusere overskridelsen på Aasta Hansteen-utbyggingen med en milliard, sammenlignet med estimatene fra i fjor.

– Samlet sett kan man si at Statoil og Aker BP har kommet i mål på en rimelig god måte med plattformutbygginger i Asia, selv om norske verft trolig ville levert plattformer med en bedre totaløkonomi for selskapene, skriver forfatterne i Rystad Energy.

Rystad Energy har brukt tall fra statsbudsjettene for å få totalkostnaden per prosjekt. Oljeselskapene må jevnlig holde staten informert om kostnadene i prosjektet, og disse kan sammenlignes med budsjettert kostnad i utbyggingssøknaden, kalt PUD (Plan for utbygging og drift). Deretter har Rystad Energy tatt ut kostnadene og overskridelsene knyttet til boring og brønn, subsea, understell og endring i design, og fokusert på kostnadene knyttet til plattformdekket.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå