– Her vil det være svært vanskelig å håndtere eventuelle ulykker

Bellona mener flere av områdene som i dag ble åpnet for oljeleting ligger faretruende langt nord. Miljøbevegelsen, SV og MDG raser mot den 23. konsensjonsrunden.


<p><b>OMSTRIDT:</b> Bellona beskriver enkelte av blokkene som i dag ble tildelt i den 23. konsesjonsrunden som «svært kontroversielle». E24 har lagt til de røde ringene for illustrasjonsformål.</p>

OMSTRIDT: Bellona beskriver enkelte av blokkene som i dag ble tildelt i den 23. konsesjonsrunden som «svært kontroversielle». E24 har lagt til de røde ringene for illustrasjonsformål.

– Dette er en redusert utlysning i forhold til hva oljeindustrien håpet på, men det er etter vår mening noen svært kontroversielle blokker som vi håper at vi får med stortingsflertallet på å fjerne, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24.

Det ble onsdag ettermiddag kjent at staten tilbyr 40 nye blokker i Barentshavet i den 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Til sammenligning utlyste man i januar i fjor 57 blokker, hvorav tre lå i Norskehavet.

Fremdeles er det imidlertid flere av blokkene som Bellona mener ligger faretruende nærme den så kalte iskanten. Dette gjelder lisensene 852, 853, 854, 855 og 859, som alle er illustrert med røde ringer i kartet i toppen av artikkelen.

– Disse ligger veldig langt nord og her vil det være svært vanskelig å håndtere eventuelle ulykker, sier Hauge.

– Den dyreste oljen

I tillegg til at det beredskapsmessige kan bli en utfordring, trekker han frem at lønnsomheten i de mest nordlige prosjektene kan være krevende.

– Dette blir dyre utbygginger, og sjansen for å finne drivverdig olje vil kreve veldig store funn. Når da mange av selskapene ikke er i skatteposisjon, vil det bli store utbetalinger her. Vår første reaksjon er at vi ikke skjønner at flertallet på Stortinget kan starte oljeproduksjon i de mest sårbare områdene, med den dyreste olje, som en konsekvens av Parisavtalen, sier Hauge.

Bellona er spesielt skeptiske til 859, som de mener ligger for nærme Svalbard. Dette kan dermed også være politisk omstridt.

– 859 er dessuten innenfor vår iskant. Denne tror jeg at Arbeiderpartiet vil være med på å stoppe ut fra deres tidligere definisjon av iskanten, sier Hauge.

– Brudd på samarbeidsavtalen

I en pressemelding stiller også Naturvernforbundet seg kritiske til tildelingene, og spesielt lisensene nær iskanten vekker reaksjoner.

 – Iskantsonen er blant de viktigste leveområdene for lodde og polartorsk. Ifølge regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre skal områdene fredes mot oljevirksomhet av hensyn til de sårbare naturverdiene. Å dele ut lisenser i dette området, er et direkte brudd på samarbeidsavtalen, sier leder Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet er bekymret for både akutt og kontinuerlig oljeforurensning ved iskantsonen.

– Det er all grunn til å minne om at både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljevirksomhet i områdene. Det kan vise seg umulig å få til effektivt oljevern under forholdene som gjør seg gjeldende i arktiske strøk, sier Haltbrekken, som oppfordrer staten til å trekke lisensene tilbake.

Store verdier

Olje- og energiminister Tord Lien viste onsdag til beregninger som anslår at det er 10 milliarder med olje og gass som kan finnes i Barentshavet.

Det er boret 130 letebrønner og gjort 46 funn så langt i Barentshavet, ifølge oljeministeren. Likevel er det bare Snøhvit og Goliat som nå er i produksjon. Samtidig er det gjort store funn de siste årene, inkludert Statoils Johan Castberg og Lundins Alta/Gohta.

– Symbolpolitikk hjelper ikke klimaet og miljøet

Arbeiderpartiet er imidlertid svært fornøyd med at 23. konsesjonsrunde nå går sin gang.

– Jeg synes det er strålende at de har fått tildelingen i gang og at aktiviteten nå kommer også i disse delene av Barentshavet, sier Per Rune Henriksen (Ap) som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Han ser ingen grunn til at blokk 859 skal være spesielt kontroversiell fordi den ligger bak iskanten-grensen.

– Symbolpolitikk hjelper ikke klimaet og miljøet. Her har vi gjort grundige vurderinger, igangsatt i sin tid av den rødgrønne regjeringen, og konkludert med at vi ønsker å se verdiskapning på denne siden av sokkelen. Men underlagt de samme strenge retningslinjene som på resten av sokkelen, sier Henriksen.

SV og MDG raser

Både Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne har foreslått å trekke tilbake hele 23. konsesjonsrunde, som det imidlertid er klart flertall for på Stortinget.

– At regjeringen, til applaus fra Ap, pøser enda flere skattemilliarder inn i olje og gass som verden ikke trenger, i stadig mer sårbare områder, er trolig den største feilinvesteringen i Norges historie og en hån mot klimaavtalen, sier De Grønnes Rasmus Hansson.

SV-leder Audun Lysbakken mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og oljepolitikken i realiteten inngår et veddemål med klimaminister Vidar Helgesen (H) og klimapolitikken.

– At oljeblokkene i 23. konsesjonsrunde skal være lønnsomme, forutsetter at vi mislykkes med klimapolitikken, sier han.

– Dette er like dårlig klimapolitikk som naturvernpolitikk. Venstre og KrF har ikke fått noe gjennomslag, mener Lysbakken

E24 har prøvd å få kommentarer fra samarbeidspartiene Krf og Venstre, men har foreløpig ikke fått svar.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå