– Ingen andre felt enn Johan Sverdrup er trygge

Oljenedturen er på full fart inn i norsk økonomi. Ennå er få av de planlagte oljefeltene på norsk sokkel blitt offer for oljebremsen, tross at 3.300 milliarder i investeringer er skjøvet på globalt.

En lang rekke oljefelt er for øyeblikket planlagt utbygd frem mot 2025 på norsk sokkel.

Av dem er Johan Sverdrup det desidert største: Reservene der er beregnet til 2,4 milliarder fat oljeekvivalenter, mens de andre 18 feltene har samlede reserver på 3,4 milliarder fat oljeekvivalenter.

Gigantfeltet er også et av dem med den mest robuste lønnsomhetsprisen – altså det nivået oljeprisen må ligge på for at oljen som en dag vil bli tatt opp fra havbunnen under feltet, skal være verdt utbyggingen som må skje for at den skal kunne tas opp.

– Johan Sverdrup er det eneste feltet jeg tør å si at er 100 prosent trygt, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til E24.

  • I denne saken fra 2011 regnet vi ut hvor mange års bilbruk, eller svømmebassenger, 2,5 milliarder fat olje kan fylle: Olje nok til 45 års bilbruk

Det massive fallet i oljeprisen de siste 1,5 årene begynner å gjøre seg gjeldende i norsk økonomi og arbeidsliv.

Over 30.000 oljejobber er «borte», arbeidsledigheten stiger brått på Vestlandet, selskaper tilknyttet oljen rapporterer om store tap og skatteinntektene fra oljebransjen til staten stuper. Nå har også finansministeren gjort det aller første uttaket av Oljefondet.

De fleste ekspertene tror at den globale oljeproduksjonen kommer til å bli justert kraftig ned i løpet av året, og at prisene vil stige igjen fra 2017. Kjus sier til E24 at han tror prisene kommer til å stige også før dette.

Men selv om prisene «skal opp» på sikt, er det i mellomtiden hardt å være både oljeselskap, leverandør av tjenester, utstyr og mannskap, og for ikke å snakke om arbeidstager i oljen.

For nå kuttes det i både investeringer og i produksjon. Rigger og skip legges i opplag.

Og ifølge analysebyrået Wood Mackenzie er totalt 68 olje- og gassprosjekter med samlede investeringskostnader på 380 milliarder dollar blitt skjøvet på siden oljeprisen begynte å falle i 2014.

Det tilsvarer nesten 3.300 milliarder kroner i investeringer som er lagt på is.

Så spøker det nå for norske felt?

71-dollar linje

Spørsmålet om alle feltene utenom Johan Sverdrup faktisk blir utbygd, er derimot helt åpent, ettersom flere av lisensene ble tildelt på et tidspunkt der man antok at oljen kunne selges for 110 dollar fatet.

Nå ligger oljeprisen på cirka 40 dollar.

For alle feltene finnes det kalkyler for lønnsomhetspris – den kritiske linjen for når oljen som en dag vil bli tatt opp fra havbunnen under feltet, ikke lenger er verdt utbyggingen som må skje for at den skal kunne tas opp.

Trestakk (Statoil), Grane D (Statoil), Skarfjell (Wintershall) og Johan Castberg (Statoil) er de fire feltene der operatøren i løpet av i år og neste år skal levere sin plan for utbygging og drift til Olje- og energidepartementet.

Ingen av disse feltene er lønnsomme med dagens oljepris, og fire av dem ligger på grensen selv med en oljepris på ca. 50 dollar fatet.

For at alle disse feltene skal være lønnsomme å bygge ut, må oljeprisen stabilisere seg på over 71 dollar fatet, viser beregninger fra Rystad Energy.

Torsdag opplyste Det norske oljeselskap overfor Adressa at det skrinlegger planen om å bygge ut oljefeltet Vette. Oljefeltet har en lønnsomhetspris på 64 dollar fatet, ifølge Rystad Energy.

Lavere kostnader

I Rystad Energy har de tro på at Johan Sverdrup, der boreprogrammet akkurat har startet, vil få følge av flere feltutbygginger de kommende årene.

Dette er basert på forventninger om en ganske betraktelig økning i oljeprisen: Hos Rystad venter man at oljeprisen vil stige til 67 dollar neste år, og videre til henholdsvis 80, 92 og 105 dollar de påfølgende tre årene.

Analytiker Oddmund Føre viser til at Maria ble sanksjonert i 2015, og at operatøren Wintershall her har kontrahert en rigg som skal starte boreprogrammet våren 2017. Videre har Det norske oljeselskap planer om å bygge ut Viper/Kobra, som er en del av Alvheim-feltet.

– Vi har også tro på prosjekter litt lenger ut i tid, som for eksempel Johan Castberg og Snorre 2040, der oljeselskapene har gjort en god jobb med å kutte utbyggingskostnadene, sier Føre.

Slik revideringene av kostnadene på Johan Sverdrup har vist, har prisen på utbygging kommet ned en god del i kjølvannet av oljeprisfallet og generelt lavere investeringsvilje. Det sistnevnte har ikke minst gitt utslag i riggmarkedet, der man har observert rater på en tredjedel av tidligere topper.

Sånn sett er Sverdrup-utbyggingen godt «timet» i forhold til markedsmessige faktorer som flere kan nyte godt av.

– Vi mener at det for selskapene, dersom de har tilgang på finansiering, nå er lønnsomt å sanksjonere prosjekter i et lavkostnadsregime. Inntektsstrømmen vil komme fra produksjon og høyere oljepris lenger fram i tid. Johan Sverdrup er godt eksempel på dette, der man investerer ved lave kostnader og høster ved høye oljepriser, sier Føre.

Ny boom?

Men hva skal til for at oljeprisen tar seg betydelig opp igjen?

På et seminar i Olje- og energidepartementet i slutten av februar var Det internasjonale energibyrået IEA invitert for å legge frem sine utsikter for oljemarkedet frem mot 2020. Energibyrået varslet at de ser en stabilisering av oljeprisen fra 2017.

Faktisk argumenterte oljemarkedssjef Neil Atkinson for at det i løpet av de neste årene er større risiko for at oljebransjen ikke vil kunne klare å dekke etterspørselen etter olje – altså motsatt situasjon av det vi har nå.

Dette handler blant annet om tregheter som at når produksjonen først er kuttet på et felt, så tar det tid å få den i gang igjen: Folk som har fått sparken, må gjenansettes. Lastebiler og skip har fått andre oppdrag i mellomtiden. Og tar det ekstra lang tid: ja, da kan det faktisk handle om at man må vente på at nye oljeingeniører blir ferdig med sin utdannelse, fordi forrige generasjon måtte finne seg nye jobber og kanskje flyttet for å starte et annet sted.

Skulle det bli et tilbudsunderskudd av olje, vil det nødvendigvis føre til at prisene på råvaren går opp.

Optimistisk?

Analytiker i Statoil, Eivind Lie, slo under seminaret fast at der vi er nå, med en oljepris (brent) som svinger mellom 30 og 40 dollar per fat, ikke er holdbart.

Men han stilte også spørsmål om IEAs anslag for etterspørselsvekst kanskje er overdrevne.

– Vi er for lavt nå. Men kanskje er IEA for optimistiske, sa Lie til forsamlingen.

Lie la også frem tre mulige «værmeldinger» for oljeprisen det neste tiåret.

  • 50 dollar per fat: Tilsvarer det markedets futures-kurve for brentprisen sier i disse dager, med lav etterspørsel og høy produksjon i Opec og skiferoljeproduksjonen i USA
  • 70 dollar per fat: OK økonomisk vekst gir OK etterspørsel, produksjonskostnadene holdes lave og tilbudet er begrenset
  • 110 dollar per fat: God økonomisk vekst gir stor etterspørsel, og massive investeringskutt bidrar til å begrense produksjonen av olje fra dagens nivåer
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå