Yrkesdykkeren Petter drømmer om å være den første dykkeren på 500 meters dyp i Nordsjøen, helt i starten av det norske oljeeventyret.

Petter spilles av Aksel Hennie og er protagonisten i den nye norske storfilmen «Pionér».

Risikofylt

Filmen setter blant annet fokus på nordsjødykkernes arbeidsforhold og metoder. Inspeksjoner og reparasjoner på havbunnen var helt nødvendig for å sikre leting, utbygginger og drift, og det var på ingen måte uten risiko.

I tillegg til at dykkerne måtte kunne dykke, måtte de også kunne gjennomføre en jobb på havbunnen under svært vanskelige forhold som kulde og høyt trykk.

Yrkesgruppen var i større grad enn andre offshorearbeidere utsatt for alvorlige hendelser og dødsfall. Mange har i ettertid slitt med store helseplager og saksøkt staten med krav om erstatning.

Stortinget har vedtatt en særskilt kompensasjonsordning som kan gi hver pionérdykker omtrent 2,5 millioner kroner og en oppreisning på 200.000 kroner. 340 har søkt, 80 har fått avslag.

Dykkere brukes på norsk sokkel også i dag, men ikke på langt nær så mye som på 60-, 70- og 80-tallet.

Les også: Denne gjengen gjør jobben der både dykkere og roboter må gi opp

(Saken fortsetter under bildet)

SPILLER PIONERER: Aksel Hennie og Wes Bentley i «Pionér»

150 dykkere

Dette skyldes i stor grad teknologiutviklingen som gjør at flere operasjoner kan gjøres uten dykkere.

Fagorganisasjonen Industri Energi beregner at rundt 150 dykkere opererer på norsk sokkel denne sesongen.

Dykkemetoder

Luftdykking: Luftdykking ble særlig brukt ved grunne dykk på mindre enn 50 meter. Vanlig luft ble benyttet som pustegass, og dykkeren gikk direkte i vannet fra et fartøy. Kommunikasjons- og gassforbindelse gikk direkte fra dykker til overflate. Dekompresjonsprosessen kunne enten gjøres i vannet med flere stopp underveis på bestemte dybder. Luftdykking var den minst arbeidsintensive formen for dykking, og utstyret var enkelt. En dykkeleder hadde ansvar for teamet, og hadde alltid med en beredskapsdykker om noe skulle skje.

Bouncedykking: Blandingsgass ble benyttet som pustegass. Fordelen med bouncedykking var kort dekompresjonstid. Dykkeren ble utsatt for trykk for en kort stund, i underkant av en time. Dykkeren absorberte små mengder gass etter kort eksponeringstid under økt trykk, noe som gjorde at han eller hun kunne bli dekomprimert i løpet av få timer. Konseptet hadde klare begrensninger: Veldig kort bunntid og lite egnet for lengre oppgaver. Ble stort sett brukt til inspeksjonsoppdrag. Dybden var begrenset til 150–190 meter, som er kompresjonsbarrieren. Mer arbeidskrevende enn luftdykking. Vanligvis to dykkere i klokken.

Metningsdykking: Metoden ble for alvor tatt i bruk i Nordsjøen på midten av 70-tallet, selv om det ble lansert på Ekofisk så tidlig som i 1970. Den skilte seg ut ved at arbeidsperioden ofte gikk over flere uker. Dykkere ble trykksatt i kammer på overflaten, senket via klokker til arbeidsstedet og heist til overflaten igjen. Dykkerne oppholdt seg i trykkammeret på overflaten mellom arbeidsøktene.

Perioden mellom 1966-1979 kalles pionertiden.

NB: Tidslinjen er ikke komplett, men er ment å gi et bilde av utviklingen fra 1966 og frem til i dag.

Tidslinjen

  • 1966: Dykking på norsk sokkel introduseres, innaskjærs utenfor Stavanger med luftdykking, og i selve Nordsjøen med bouncedykking (se fakta).
  • Fra 1966-1968: Kun to norske engasjerte dykkere i Nordsjøen, på riggen «Ocean Traveler».
  • 1967: Britisk mann dør under dykk på norsk sektor av Nordsjøen.
  • 1969: Ekofisk blir funnet.
  • 1970: Metningsdykking (se fakta) blir tatt i bruk på Ekofisk. Både bouncedykking og luftdykking er fortsatt utbredt.
  • 1974: Diving Support Vessels (DSV) blir tatt i bruk i Nordsjøen, deriblant Arctic Surveyor (1974) og Seway Falcon (1975).
  • 1978: Første fagforening blir etablert, og enkelte dykkere melder seg inn. Dette er begynnelsen på slutten av pionertiden.
  • 1979: Dype dykk gjennomføres, blant annet et bouncedykk ned til 150 meter.
  • 1980: Den amerikanskproduserte ROVen (Remotely operated vehicle) «Scorpio» tas i bruk på Frigg-feltet. Scorpio ble etter hvert den ledende ROVen og ble brukt på alle feltene på norsk sokkel frem til midten av 90-tallet.
  • 1981: Metningsdykk på 504 meter blir gjennomført.
  • 1981: ROV tas i bruk på Frigg-feltet for å inspisere rørledninger.
  • 1982: NUTEC starter opp de første kursene for ROV-operatører.
  • 1983: Statoil gjør «onshore-dykk» ned til 350 meter, etterfulgt av verifikasjonsdykk til 300 meter i Onarheimfjorden, der undervanns sveising blir gjennomført.
  • 1983: Fem dykkere omkommer på leteriggen Byford Dolphin.
  • 1985: Troll-dykket på 450 meter blir gjennomført.
  • 1986: Det første dykkerløse produksjonssystemet på norsk sokkel settes i gang på Gullfaks-feltet. Senere installerte man seks bunnrammer uten bruk av dykkere, noe som ikke hadde skjedd før.
  • 1986: Oljeprisen faller til rundt 10 dollar fatet, noe som hemmer teknologiutviklingen hos oljeselskapene.
  • 1986: OTS-dykkene på 360 meter blir gjennomført, der flere av dykkerne fikk varige mén i etterkant.
  • 1989: 90 prosent av inspeksjonsprogrammet på Ekofisk blir gjort ved hjelp av ROV.
  • 1980-1990: Bouncedykking fases ut.
  • I 1992 ble det gjennomført 2252 overflatebaserte dykk og 177 211 timeverk i metning, i 1996 bare 47 overflatebaserte dykk og 28 662 timeverk i metning.
  • 1996: Den første dykkerfrie inspeksjonen blir utført på Statfjord.
  • 2002: Oljedirektoratet bestemmer at det ikke lenger skal gjennomføres dypdykk på mer enn 180 meter på norsk kontinentalsokkel.
  • 2002: Totalt 12 000 timeverk i metning.
  • 2004: Dykkeaktiviteten går opp: Totalt 54 000 timeverk i metning.
  • 2006 og 2007: Dykkeaktivteten stiger ytterligere med over 100 000 timeverk i metning.
  • 2007: Statoil inngår to femårskontrakter med dykker- og undervannsentreprenørselskapet Technip Norge og gjør dermed slutt på regimet med korttidskontrakter for dykkere.
  • 2013: Statoil tar i bruk IMR-skipet Seven Viking for blant annet å inspisere, vedlikeholde og reparere subsea oljeinstallasjoner.

Kilder: Regjeringen: «Pionerdykkerne i Nordsjøen». Jørn Bjerga: «Nordsjødykking: Pionerårene 1966-1979». Kristin Øye Gjerde og Helge Ryggvik: «Nordsjødykkerne».

Les også:

Skiftet bunnventiler midt på natta

Denne båten kan dykke 50 meter

Her klatrer Linda utenpå plattformen  

Saken ble opprinnelig publisert på tu.no