Mandag møtte nemlig Jensen et utvalg norske økonomer til dialogmøte i departementet i Akersgata.

Professorene Hilde Bjørnland og Karen Helene Ulltveit-Moe var soleklare i sin tale til regjeringen mandag:

- Regjeringen må prioritere hardere, dersom norsk økonomi skal ha solide bein å stå på i fremtiden.

Både Bjørnland og Ulltveit-Moe tok blant annet til orde for å sørge for at de omfattende støtte- og subsidieordningene som Norge har råd til på grunn av oljepengene, må bli mer effektive.

Etter mandagens drodlemøte sa finansminister Siv Jensen (Frp) til E24 at hun hadde fått klare råd.

<b>MØTE:</b> Siv Jensen (Frp) møtte en rekke fremtredende norske økonomer i går. Her sammen med Karen Helene Ulltveit-Moe.
MØTE: Siv Jensen (Frp) møtte en rekke fremtredende norske økonomer i går. Her sammen med Karen Helene Ulltveit-Moe.

I tillegg til større, strukturelle diskusjoner fikk hun en lang rekke konkrete råd for hvordan å øke produktiviteten i norsk økonomi.

Blant annet opplyser finansministeren at hun fikk klare råd om landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, arbeidsmarkedet og konkurranse.

- Har du nå dannet deg et bilde av hvor du ser størst potensial?

- Reform-mulighetene i Norge er store på veldig mange områder. Mye går veldig bra, men samtidig er vi nå i en situasjon der de sterke driverne som har gjort at vi har kommet dit vi er de siste 40 årene nå avtar litt, sier Jensen til E24, med klar henvisning til olje- og gassektoren.

Oljebrems

Det er særlig to årsaker til at veksten i norsk økonomi har holdt unormal god fart i kjølvannet av finanskrisen:

  • Høye oljeinvesteringer
  • Høye byggeinvesteringer

Begge disse vekstdriverne har avtatt, og ekspertene mener nedgangen vil fortsette.

Investeringene til olje- og gassektoren blir av oljeselskapene anslått til rekordhøye 223,7 milliarder kroner i 2014, ifølge tall fra SSB. 

Flesteparten av Norges tallknusere venter nå at oljeinvesteringene på norsk sokkel når toppen innen de neste årene.

Norge har i tillegg tjent godt på at det som eksporteres, særlig olje, har økt i pris, mens det som importeres har hatt stabile eller fallende priser.

På sikt vil nye næringer måtte stå for produktivitetsveksten i norsk økonomi.

Hun peker videre på at oljesektoren utvikler teknologi som forplanter seg til andre næringer.

- Det kommer nye fortrinn av at vi har hatt en veldig sterk motor i olje og gass. Og olje og gass er ikke død; vi skal ikke skape et inntrykk av at olje og gass har forsvunnet fra jorden.

- Men oljeinvesteringene er jo på toppen nå?

- Ja, men så vil vi se at den ikke lenger vil være driveren, men den vil fortsatt være en betydelig del av norsk økonomi. Dette betyr at nå er tiden inne for å begynne en gradvis omstilling, sier Jensen.

- Klar oppbremsing

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets forteller at oljeinvesteringene har nådd toppen.

- Toppen i oljeinvesteringene ligger i all hovedsak bak oss. Nivået på investeringene er nå lavere enn det var i tredje kvartal i fjor, sier Hov til E24.

Han sier meglerhuset i år venter en vekst i oljeinvesteringene på 2,5 prosent, men at dette skyldes et såkalt «overheng». Det betyr at oljeinvesteringene fortsatte å stige inn mot slutten av fjoråret, noe som gjør at selv en flat utvikling i nivået på oljeinvesteringene automatisk vil gi en vekst på 2,5 prosent i år.

- Uansett innebærer dette en klar oppbremsing, ettersom veksten i oljeinvesteringene har vært rundt 14 prosent per år de siste årene, sier Hov.

Store forventninger

I arbeidet med å øke produktiviteten understreker Jenesn at den nylig oppnevnte produktivitetskommisjonen blir viktig, som ledes av professor Jørn Rattsø ved NTNU.

Den skal foreslå nye produktivitetsfremmende tiltak som vil bidra til å fremme den fremtidige velstanden i Norge.

Les også: - Dette er økonomenes måte å ødelegge kvaliteten på

Jensen understreker at regjeringen med oppnevnelsen av kommisjonen ikke vil «lene seg tilbake og skyve problemene foran seg».

- Jeg sa vel til Rattsø under møtet at her blir det en konkurranse mellom hvem som leverer først, kommisjonen eller regjeringen, sier Jensen.

- Du sa i februar at du venter utålmodig på forslag fra kommisjonen. Hvilke forventninger har du?

- Jeg har store forventninger, og jeg ser at de har store forventninger til seg selv også. Jeg har sagt at når de jobber, så skal de jobbe i det offentlige rom, lage offentlige arenaer og skape debatt ved å bringe inn aktører og organisasjoner for å sette søkelys på det de mener er relevant.