Venter leterekord i Barentshavet i 2017

Oljedirektoratet tror leterekorden fra 2014 blir slått i Barentshavet i år. Oljeselskapene håper på gjennombrudd i kjente og ukjente områder over de neste månedene, men selv om resultatene skulle skuffe, vil ikke letesjefene gi seg med det.


<p><b>REKORD:</b> Oljedirektoratet anslår at det skal bores 15 letebrønner i Barentshavet i år. Det er to flere enn i 2014, som var den forrige rekorden. Her fra åpningen av Goliat-feltet.</p>

REKORD: Oljedirektoratet anslår at det skal bores 15 letebrønner i Barentshavet i år. Det er to flere enn i 2014, som var den forrige rekorden. Her fra åpningen av Goliat-feltet.

HAMMERFEST (E24): Oljedirektoratet anslår at det skal bores 15 letebrønner i Barentshavet i år. Det er to flere enn i 2014, som var den forrige rekorden.

– Det som skjer nå er viktig. Barentshavet er noe vi satser på fra regjeringen med tildelinger, og det er noe selskapene følger opp med store letekampanjer både i sommer og neste år, er helt avgjørende for å få opp et volum og den nødvendige infrastrukturen knyttet til de funnene vi forhåpentligvis gjør, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, og legger til:

– Jeg krysser fingrene for at vi skal få resultater allerede denne sommeren.

Søviknes gjester denne uken Barentskonferansen i Hammerfest, der han har lovpriset både den eksisterende virksomheten, verdiene som er skapt lokalt og den intense letingen som oljeselskapene skal drive med i år.

– Hva skjer hvis oljeselskapene ikke klarer å gjøre noen flere store funn her i år. Er det avgjørende for fremtiden til Barentshavet?

– Det vil være et lite tilbakeslag, og interessen for 24. konsesjonsrunde vil nok også delvis preges av resultatene fra årets leting. Det er antydet rundt 15 brønner totalt for alle selskapene i år, og selv om jeg ikke kan si om det blir gjort funn, er det noen veldig prospektive brønner som skal bores nå, sier Søviknes og sier han vil følge nøye med når leteresultatene kommer.

Olje- og energiministeren var på en hektisk snarvisitt til Hammerfest denne uken, der han både rakk å besøke Melkøya-anlegget, åpne en studentkonferanse og åpne selve Barentskonferansen.

Like før han ankom konferansen hadde statsråden landet med helikopter etter et besøk på Songa Enabler-riggen, som var i ferd med å avslutte borearbeid på Snøhvit-feltet før den beveger seg ut mot Blåmann-prospektet. Det er det første av fem prospekter Statoil skal bore i år, som alle ligger i hvert sin forskjellige geologiske formasjon.

Jakter i det kjente og det ukjente

Det er nå gått 10 år siden Statoil fikk i gang gassutvinningen på Snøhvit-feltet og mottaksanlegget Melkøya i Hammerfest. Senere har det mye omtalte Goliat-feltet til Eni kommet til.

Nå venter imidlertid både næringen, analytikere og lokalbefolkningen spent på hva som vil skje videre i Barentshavet, og særlig 2017 blir et veldig viktig år for regionen.

For samtidig som Statoil, Lundin og OMV jobber med planleggingen av utbygginger på henholdsvis Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, trengs det flere felt hvis Barentshavet skal bli en like betydelig oljeregion som Nordsjøen.

Utover denne listen på to felt i drift og tre på tegnebrettet, er det ingen funn som i seg selv er store nok til å tilsi en utbygging uten videre.

Allerede i år kan det endre seg, for nå er blant annet Statoil og Lundin i gang med omfattende leteprogrammer. Neste år får de selskap av Aker BP som også planlegger å gå løs på flere letebrønner i Barentshavet i lisenser de kontrollerer.

 <p>Statoils letekampanje i Barentshavet i 2017 starter med Blåmann (ved Goliat-feltet til Eni), før de går videre til Kayak (ved Johan Castberg-funnet). Deretter følger Gemini Nord (ved OMVs Wisting-funn). Til går Statoil inn i ukjente områder på Korpfjell, helt inntil grensen til Russland og deretter Koigen Central, sørvest for Bjørnøya.</p>

Statoils letekampanje i Barentshavet i 2017 starter med Blåmann (ved Goliat-feltet til Eni), før de går videre til Kayak (ved Johan Castberg-funnet). Deretter følger Gemini Nord (ved OMVs Wisting-funn). Til går Statoil inn i ukjente områder på Korpfjell, helt inntil grensen til Russland og deretter Koigen Central, sørvest for Bjørnøya.

Statoil har ikke hatt noen letekampanje i Barentshavet siden 2014, da letingen rundt Johan Castberg-funnet ga en del skuffende resultater. I år er de tilbake og skal bore fem prospekter som er uavhengig av hverandre og spredt over tre områder.

– Kampanjen vi nå gleder oss til å starte er ganske annerledes enn den forrige. Den var konsentrert rundt Johan Castberg og hadde som mål å påvise ressurser som kunne bygges ut med Castberg, forklarer konserndirektør og Statoils øverste letesjef, Tim Dodson, til E24.

– Denne gangen borer vi fem helt uavhengige brønner. Den ene er i Castberg-lisensen, men tester en ny letemodell. De fire andre tester også helt forskjellige modeller, legger han til.

Dodson sier at det i den første brønnen på borelisten, Blåmann, er mest sannsynlig at man gjør et relativt sett mindre funn som kan kobles opp mot Goliat-feltet, selv om man ikke kan utelukke et større funn. Utover i juli flytter Statoil Songa-riggen helt øst mot grensen til Russland for å bore Korpfjell.

– Jeg er optimistisk for at vi i hvert fall gjør ett funn blant de fem prospektene vi skal bore i sommer, og jeg blir overrasket hvis vi ikke gjør det, sier Dodson.

– Det ser ut som dette blir et avgjørende år, men hva skjer med Barentshavet fremover hvis ingen av dere finner noe særlig mer nå?

– Det er klart at vi har vært gjennom tøffe perioder i Barentshavet før der det stopper opp før vi har hatt nye gjennombrudd. Men jeg mener det er slik at vi begynner å forstå Barentshavet mye bedre og vi har langt mer data enn før, sier Dodson og fortsetter:

– Selv om vi ikke gjør noen funn nå, så er ikke alt håp ute. Vi har flere blokker fra 23. konsesjonsrunde og andre blokker som skal bores til neste år, men det er klart det vil påvirke stemningen og vi ikke kommer til å gi oss.

«Elefantjegeren» satser på Barentshavet i år

En annen letesjef som er letetokt i Nord er Halvor Jahre i Lundin Norway. Selskapet, som sørget for at gigantfeltet Johan Sverdrup ble funnet i 2010, svir av 210 millioner dollar (1,8 milliarder kroner) på leting på norsk sokkel i år for å bore 9 til 10 brønner.

Selskapet fortsette å bore avgrensningsbrønner rundt Edvard Grieg-feltet sitt, i tillegg til å delta i boringen rundt Johan Sverdrup som Statoil styrer, samt en letebrønn på Volund Vest ved Alvheim-feltet i regi av Aker BP.

Det meste av ressursene går imidlertid med til Barentshavet i år. Lundin skal både bore mer rundt Alta/Gohta-funnene sine, samtidig som de skal bore helt nye letebrønner på Filicudi, Børselv og det mye omtalte Korpfjell.

– Vi har vært i Barentshavet med riggen vår kontinuerlig siden juli i fjor og skal fortsette med det. Vi var der i hele vinter og jeg ser egentlig ikke noen ende på det, for vi skal fortsette å være der ut 2018, sier Halvor Jahre i Lundin til E24.

Saken fortsetter under annonsen.

Han og leteteamet i Lundin har det faktisk så travelt at de vurderer å leie inn en ekstra rigg i år. Per i dag har selskapet en langsiktig kontrakt med Leiv Eiriksson, som kan bore året rundt i Barentshavet fordi den er vinterklarert, på samme måte som Songa Enabler som Statoil bruker.

– Vi har et anbud ute for en rigg hvis vi skal ha behov for det, sier Jahre i Lundin.

– Er det nå det gjelder å finne noe stort for at Barentshavet skal bli en storregion?

– Det kan nok hende, men som det alltid er når vi finner noe, så tar det tid å vise hvor stort det er. Selv om vi lykkes på Korpfjell, så er det ikke sikkert vi kan si hvor stort det er med en gang. Ofte trenger man noen år på å avgrense funnet, sier Jahre.

Han peker på at den første brønnen på Johan Sverdrup-feltet avdekket 100 millioner fat. Etter flere års arbeid ligger ressursestimatet nå på to til tre milliarder fat. 

Det er Statoil som styrer Korpfjell, som er den største kjente strukturen på norsk sokkel som ikke er boret i ennå. Både Statoil, partner Lundin og eksperter mener Korpfjell kan inneholde milliarder av fat olje, hvis man får rett i estimatene, og treffer.

– Det sier seg selv at den har et stort potensial, og det gjør den interessant. Samtidig er det nok brønnen i vår letekampanje som har størst usikkerhet, fordi den ligger lengst vekk fra andre brønner vi har boret, sier Statoils letesjef Tim Dodson.

– Vi håper imidlertid å gjøre et stort oljefunn, for strukturen er stor nok til å inneholde det. Men finner vi "bare" en halv milliard fat på Korpfjell, er vi fornøyd med det. Og hvis Korpfjell er tom mens de andre fire gir oljefunn, så skal jeg være ganske så fornøyd også, legger han til med et smil.

– Korpfjell har en størrelse som alle er fokusert på, og den er rangert som en av de mest spennende i verden i år. Så vi er spent på den, men vi har også spennende prospekter som har større funnsannsynlighet i egne arealer lenger ned i Barentshavet, sier Jahre i Lundin.

En ny hverdag i Hammerfest

Hvis noen var i tvil da de gikk inn på Barentskonferansen, kunne olje- og energiministeren forsikre om at han holder stø kurs. Han harselerte med "elitene" i media og i byene og pekte sarkastisk på at de omtrent mener at Nord-Norge bare skal ligge der som et utstillingsvindu av natur, med isbjørner vandrende gjennom gatene.

– Noen sier det ikke lønner seg med petroleumsvirksomhet i Barentshavet (...) og at ressursene skal bli liggende i bakken etter Parisavtalen. Det er jeg uenig i. Vi er gode på helse, miljø og sikkerhet i virksomheten vår og har lavt utslipp per produserte fat, sa Søviknes og la til at selv i de mest klimaoptimistiske scenarioene så vil det fortsatt trengs rikelig med olje og gass i tiårene fremover.

Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen beskrev hvordan oljenæringens inntreden har gitt Hammerfest-samfunnet et realt løft:

– Før Snøhvit-feltet ble besluttet bygget ut var Hammerfest et fattigslig samfunn, både i det private og offentlige. Før oljenæringen kom var det lite håp og nesten ikke industriarbeidsplasser, og selv om det ikke høres mye ut har vi vokst med 1.550 innbyggere til over 10.000 siden den gang, sa Jakobsen da han entret podiet på Barentskonferansen

Olje- og energiminister Terje Søviknes hadde akkurat snakket om de 100 milliardene Statoils Snøhvit-felt har bidratt med i verdiskapning de siste 10 årene, og hvordan han nå vil gjøre alt han kan for at oljeeventyret skal fortsette å komme Nord-Norge til gode.

Statsråden skuet fornøyd utover publikumet i det moderne Arktisk kultursenter, og konstaterte hvilken enorm utvikling oljeaktiviteten har bidratt til rundt Jakobsens ordførerkontor. Det er heller ikke bare felt i produksjon som har bidratt til å skape aktivitet for næringslivet, fylle kommunekasser og bygge ut infrastruktur.

Lundin opplyser til E24 at de siden 2011 har bidratt med 400 millioner i lokale ringvirkninger i Nord-Norge gjennom sin leteaktivitet. Altså før de har bygget ut ett eneste felt i regionen.

– Jeg husker jeg var i Hammerfest en gang på 90-tallet og nå ser jo alt annerledes ut her, sa Søviknes, før han lovet å fortsette tildelingen av nye lisenser, og samtidig skjøt en salve mot det han kalte «elitene» i byene som ikke skjønner hvor viktig oljenæringen er.

Selv om den mangeårige ordføreren representerer Arbeiderpartiet, har hverken han eller regjeringen latt partipolitikken komme i veien for det oljepolitiske vennskapet.

Jakobsen kunne nemlig røpe at både han og tidligere oljeminister Tord Lien (Frp) ble svært så rørt og emosjonelle da de overvar åpningen av Enis oljefelt Goliat for ett år siden.

– Det er veldig hyggelig at du er her, selv om forholdet vårt ikke er kommet så langt ennå som med din forgjenger, sa Jakobsen, noe som førte til at dagens oljeminister, alle fra departementet og hele salen brøt ut i en begeistret latter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå