Vil lage hydrogen av gass

Statoil vil lagre CO₂ på vegne av staten og vurderer å konvertere gass til hydrogen. I en fersk klimaplan legger selskapet også opp til store CO₂-kutt i produksjonen.


<p><b>STATOILS KLIMAPLAN:</b> Havvind, forskning på nye energiløsninger og kutt i utslippene per produserte fat er noe av det Statoil satser, på ifølge en fersk klimaplan. Selskapet vurderer også konvertering av gass til hydrogen, og vil lagre CO₂ for staten. Her installerer fartøyet Sea Challenger fra A2Sea turbin 3 av 67 på Statoils britiske vindprosjekt Dudgeon.</p>

STATOILS KLIMAPLAN: Havvind, forskning på nye energiløsninger og kutt i utslippene per produserte fat er noe av det Statoil satser, på ifølge en fersk klimaplan. Selskapet vurderer også konvertering av gass til hydrogen, og vil lagre CO₂ for staten. Her installerer fartøyet Sea Challenger fra A2Sea turbin 3 av 67 på Statoils britiske vindprosjekt Dudgeon.

Statoil legger torsdag frem en fersk klimaplan.

I tillegg til å redusere klimautslippene ønsker selskapet å tjene penger på det globale grønne skiftet etter klimaavtalen som ble inngått i Paris sent i 2015.

– Statoil har forpliktet seg til å utvikle sin virksomhet i tråd med ambisjonene i Parisavtalen, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil i en melding.

Selskapet kommer med flere nye ideer i forbindelse med planen. Blant annet vil Statoil søke om å bli operatør for et stort statlig CO₂-lagringsprosjekt, og vurdere konvertering av naturgass til hydrogen.

Statoils klimaplan legger også opp til å kutte CO₂-utslippene fra produksjonen av olje og gass, særlig i perioden mellom 2020 og 2030. I tillegg skal selskapet sette av midler til å forske på nye energiløsninger og bygge ut mer havvind.

Statoil har så langt investert 19,7 milliarder kroner på havvind, og satser tungt i Tyskland og Storbritannia, og har også fått en lisens i USA.

Men selskapets sjef for nye energiløsninger Irene Rummelhoff sier at planene hennes handler om mye mer enn vindturbiner.

Gass med nullutslipp

– Det kommer til å være mye fornybart i det, men det kommer også til å ligge elementer av det som karbonfangst og -lagring, konvertering av naturgass til hydrogen og andre lignende saker, sier Rummelhoff.

Allerede denne uken vil Statoil levere en søknad om å bli operatør for et massivt statlig prosjekt for å lagre CO₂ som skal fanges fra industri på Østlandet, inkludert sementindustri og søppelanlegg.

Hvis Statoil blir operatør for CO₂-lagringsprosjektet, kan det også vurdere å sette i gang prosjekter for å konvertere naturgass til hydrogen, sier Rummelhoff.

Dette kan gjøres ved å splitte naturgass til hydrogen og CO₂. Kombinert med CO₂-lagring kan gass potensielt bli en energikilde med nullutslipp, ifølge Rummelhoff.

– Et gysla spennende prosjekt, sier hun.

Ambisiøse mål

Dette er noen av målene Statoil har satt seg i sin ferske klimaplan:

  • Redusere årlige CO₂-utslipp med 3 millioner tonn i 2030 målt mot 2017-nivået
  • Redusere CO₂-utslippene per fat fra 10 kilo til 8 kilo per fat innen 2030
  • Innen 2030 skal 15–20 prosent av selskapets investeringer skje i nye energiløsninger som havvind, konvertering av gass til hydrogen og karbonfangst
  • Innen 2020 skal opp mot en fjerdedel av Statoils forskningsmidler være knyttet til nye energiløsninger og energieffektivisering

– Krevende mål

Statoil vil forsøke kutte CO₂-utslippene fra norsk sokkel med 1,2 millioner tonn i året innen 2020 og ytterligere to millioner tonn per år innen 2030, ifølge selskapets sjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund. Han vet ennå ikke hvordan alle kuttene skal oppnås.

– Vi er litt modige på å sette ganske krevende mål, sier han.

Hvis Statoil lykkes med å kutte CO 2-utslippene per produserte fat med en femtedel til 8 kilo innen 2030, ligger selskapets utslipp godt under gjennomsnittet i bransjen.

– Vi mener at ved å produsere olje og gass med lavere utslipp, samtidig som vi vokser innen lønnsomme fornybare energikilder, vil vi skape konkurransefortrinn og attraktive forretningsmuligheter i omstillingen til en lavkarbonøkonomi, sier Eldar Sætre.

Dette er noe av det selskapet allerede gjør for å kutte utslipp, ifølge Nylund:

  • På Oseberg Sør-plattformen er to turbiner oppgradert med nye kontrollsystemer. Ved å belaste en turbin med høy effekt i stedet for to turbiner med lav effekt, kutter Statoil utslippene med 10.000 tonn CO₂ i året, og sparer også 4 millioner kroner i CO₂-avgift
  • På Statfjord A-plattformen endret Statoil måten selskapet produserer drikkevann på, noe som sparer 4.800 tonn CO₂ per år
  • På Åsgard A er to gasskompressorer modifisert slik at selskapet kutter 8.200 tonn per år
  • Selskapet har nå lagret CO₂ på Sleipner-feltet i tyve år, og der er rundt 16 millioner tonn lagret så langt
  • Statoil fanger og lagrer rundt 700.000 tonn CO₂ per år på Snøhvit-anlegget

Velger vind først

Selskapet lanserte i februar ambisiøse planer, og anslo at 15-20 prosent av selskapets investeringer kunne gå til innen nye energiløsninger i 2030, først og fremst innen havvind men også på andre felt.

– De første årene vil mye skje i havvind, sier Irene Rummelhoff, selskapets sjef for nye energiløsninger.

– På sikt kommer vi til å ta inn nye teknologier, sier hun.

Les mer: Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Noen av de viktigste vindprosjektene selskapet holder på med er Arkona-prosjektet i Tyskland, det flytende havvindprosjektet Hywind i Skottland og Dudgeon-prosjektet.

– Vi forsøker også å få fart på dette Doggerbank-prosjektet, sier Rummelhoff.

– Så har vi også fått en asset, en lisens, i New York, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen.

Les mer: Vil bygge kunstig vindkraft-øy på Doggerbanken

Les også: Statoils amerikanske drøm: Jakter lisenser på Hawaii

Vil drive statens karbonfangst

Karbonfangst- og lagring er et viktig område for Rummelhoff og Statoils enhet for nye energiløsninger. På dette området kommer det til å skje noe allerede denne uken, sier hun.

Regjeringens prosjekt for fullskala fangst på Mongstad ble skrinlagt på grunn av høye kostnader, og staten satser nå på fangst av CO₂ fra industri i stedet.

– På fredag så leverer vi inn en veldig bra søknad om å bli operatør for dette fullskala karbonfangst og -lagringsprosjektet som norske myndigheter nå har på trappene, sier Rummelhoff.

Prosjektet skal fange utslipp fra en gjødselfabrikk, en sementfabrikk og et søppelanlegg på Østlandet, og frakte CO₂-en på skip til Vestlandet for videre lagring i reservoarer på sokkelen.

– Og så skal forhåpentligvis Statoil lagre denne CO₂-en, sier Rummelhoff.

Ikke lønnsomt

Med dagens karbonpriser er statens lagringsprosjekt ikke lønnsomt, og Norge kan regne med å måtte bruke milliarder av kroner uten å vite om teknologien noen gang vil lønne seg.

Det var konklusjonen fra selskapene Atkins og Oslo Economics i en ekstern kvalitetssikring av regjeringens utredning om CO₂-fangst nylig.

Les mer: CO₂-fangst: Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Regjeringen ønsker likevel å gå videre med prosjektet, fordi det trengs fangstteknologi for CO₂ dersom målene i Parisavtalen skal nås.

– Dersom klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad trenger vi en bred utbredelse av CO₂-håndtering globalt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen bruker betydelige ressurser på dette, sa tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) nylig.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå