Slik kan ny tysk regjering gi økt strømpris i Norge

Energimarkedsekspert ser det som sannsynlig at De grønne kommer inn i tysk regjeringskoalisjon. Han forventer mer fokus på klima og mot kull og at strømprisen i Tyskland øker. Det kan trekke opp strømprisen i Norge.


<p><b>TYSK KULL:</b> Dersom de grønne kommer inn i den tyske regjeringskoalisjonen, kan det påskynde utfasing av kullkraften i landet. Det kan i tur føre til økte strømpriser i Norge. Bildet viser et kullkraftverket Neurath i Vest-Tyskland. </p>

TYSK KULL: Dersom de grønne kommer inn i den tyske regjeringskoalisjonen, kan det påskynde utfasing av kullkraften i landet. Det kan i tur føre til økte strømpriser i Norge. Bildet viser et kullkraftverket Neurath i Vest-Tyskland. 

Daglig leder og partner Arndt von Schemde i Thema Consulting mener at det ser ut som om De grønne (Grüne) vil være en del av en regjeringskoalisjon sammen med Kristeligdemokrater (CDU/CSU) og De liberale Fridemokratene (FDP).

Han viser til at de grønne har sagt veldig tydelig at de vil ha sterkt klimafokus og at de ønsker å redusere utslipp fra kullkraftverk og ta dem av kraftnettet og redusere kullproduksjonen i Tyskland.

– Med De grønne i regjeringen vil det være mer fokus på klima og mot kull. Da vil man nok forvente at strømprisen i Tyskland øker, og det vil også ha moderat påvirkning på strømprisen i Norge, sier von Schemde.

 <p><b>TYSKE VELGERE KAN GI DEG HØYERE STRØMREGNING:</b> Det tyske valget vil påvirke fremtidig energipolitikk og påvirke energimarkedene i Tyskland og Norge. Det mener daglig leder og partner Arndt von Schemde i Thema Consulting.</p>

TYSKE VELGERE KAN GI DEG HØYERE STRØMREGNING: Det tyske valget vil påvirke fremtidig energipolitikk og påvirke energimarkedene i Tyskland og Norge. Det mener daglig leder og partner Arndt von Schemde i Thema Consulting.

Utfasing av kullkraft

De scenarioene han ser for seg som sannsynlige og som har betydning for spotmarkedet for kraft, er utfasing av kullkraft og potensielt høyere CO₂-pris.

– Vi kommer at se sterk fokus på strøm som kommer fra kullproduksjon i årene fremover. Og at man lager en plan for utfasing av kull, på en lignende måte som man har for å utfase kjernekraft.

– Hvordan vil denne utfasingen av kull, som du ser som sannsynlig, påvirke kraftprisene i Norge?

– Kanskje 1–2 euro per MWh på spotprisen (på den nordiske strømbørsen, journ.anm.). Det er sterkt avhengig av hvor mye de tar ut av kullkraft og hvordan de erstatter den og når de tar den ut, sier von Schemde.

Samtidig peker von Schemde på at Tyskland har en stor andel kullproduksjon, og at det er helt urealistisk at alt kan fases ut fra den ene dagen til den neste.

I analysen baserer seg analytikerne i Thema Consulting på et scenario for kullutfasing fra tenketanken Agora Energiewende. I dette scenarioet tar man ut gamle kullkraftverk litt tidligere enn planlagt, men opprettholder en del kullkraft likevel.

Kan gi 470 kroner høyere strømregning

Hvis spotprisen på den nordiske strømbørsen øker med 2 euro per megawattime, tilsvarer det en økning i strømprisen med 2,35 øre/kWh inkludert mva. for strømkunder i Sør-Norge og 1,88 øre/kWh for husholdninger i Nord-Norge, siden sistnevnte er fritatt for mva. på strøm.

Det vil medføre at strømregningen for strømkunder i Sør-Norge øker med 470 kroner i året og med 376 kroner for strømkunder i Nord-Norge. Dette forutsatt et årlig strømforbruk på 20.000 kWh.

Strømprisendringer i Tyskland slår inn i Norge fordi vi er sammenbundet med kraftmarkedet i Tyskland, indirekte via det nordiske strømmarkedet og via kraftkabler til Danmark.

Om få år vil Norge bli direkte sammenbundet med kraftmarkedet i Tyskland ved en ny kraftkabel, kalt Nordlink, som vil bli satt i drift i 2020.

Dermed vil en økning i tyske strømpriser også gi en økning i strømprisen også her til lands.

Opptatt av å få opp CO₂-prisen

Von Schemde viser til at de grønne er veldig opptatt av at CO₂-prisen må opp.

– Jeg tror nok at vi kommer til å se en debatt om hva man kan gjøre for å øke CO₂-prisen. Om man innfører et nasjonalt karbonprisgulv får vi se, det tror jeg er litt mer vanskelig å gjennomføre rent politisk enn det er for eksempel å gå direkte mot kullkraft, sier han.

– Hvis man innfører et CO₂-prisgulv i Tyskland, slik man har gjort i Storbritannia, hvor mye av dette vil smitte over på norske kraftpriser?

– Et karbonprisgulv ville nok ha ganske alvorlige konsekvenser for spotprisen på kraft i det tyske kraftmarkedet. Vi sier at strømprisen kan øke med 10 – 12 euro per megawattime de nærmeste årene. Av dette vil nok 4–5 euro per MWh smitte inn i det norske kraftmarkedet. Så det vil ha en umiddelbar priskonsekvens for det nordiske kraftmarkedet som er mye større enn effekten av at noen gamle kullkraftverk kan bli faset ut i Tyskland, sier von Schemde.

Hvis spotprisen på den nordiske strømbørsen øker med 10 euro per megawattime, tilsvarer det en økning i strømprisen med 11,74 øre/kWh inkludert mva. for strømkunder i Sør-Norge og 9,39 øre/kWh for husholdninger i Nord-Norge. Forutsatt at strømkundene har strømavtaler basert på spotpris.

Det vil føre til at strømregningen for strømkunder i Sør-Norge øker med 2348 kroner i året og med 1878 kroner for strømkunder i Nord-Norge. Dette forutsatt et årlig strømforbruk på 20.000 kWh.

Strømsoner usannsynlig

Det er problemer med flaskehalser i forbindelse med overføring av kraft mellom Nord-Tyskland og Sør-Tyskland, og det diskuteres innføring av strømsoner i Tyskland.

– Hvis man innfører strømprissoner i Nord-Tyskland, hva vil det få for konsekvens for strømprisen i Nord-Tyskland og Norge?

– Det er vanskelig å tallfeste, fordi det avhenger av hvordan man innfører det og hva som skjer med utbyggingen av kraftnettet. Men da vil vi nok se en strømpris i Nord-Tyskland som er betydelig lavere enn i dag, og halvparten av denne prisendringen kan smitte over i NordPool spotområdet, sier von Schemde.

I Norge har vi fem strømsoner siden 2011.

– Denne inndelingen i strømsoner i Tyskland er et relativt usannsynlig scenario, med mindre EU presser voldsomt på. Det er ingen partier som har det på agendaen. CDU har faktisk sagt at med oss blir det ikke inndeling i strømsoner. Så jeg tror ikke det er et realistisk scenario, sier von Schemde.

Saken fortsetter under annonsen.

Setter spørsmålstegn ved snarlig strømpriseffekt

Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft er usikker på om en ny tysk regjering vil klare å gjøre noe som fører til noen særlig strømprisøkning de første årene.

Han mener at det er lang vei til et karbonprisgulv i Tyskland og peker på at det er stor motstand mot økte strømpriser i Tyskland.

– Det vil være vanskelig for en ny regjering å gjøre noe annet de første årene enn å øke prisen på utslippstillatelser for CO₂, og det blir allerede gjort i EUs system for handel med utslippsrettigheter (EU–ETS), sier Botnen til E24.

Botnen peker på at et problem med å påskynde utfasing av kullkraft, er den pågående utfasingen av kjernekraft i Tyskland. Etter Fukushima la Tyskland ned åtte kjernereaktorer i 2011, og planla å legge ned alle resterende kjernekraftverk i 2022. Dette er man i rute med å gjennomføre.

– Kanskje man ender opp med å bygge noen flere gasskraftverk for å kunne påskynde nedlegging av kullkraft, sier Botnen.

I fjor ble 40 prosent av kraften i Tyskland produsert fra kull, ifølge den tyske energibransjeforeningen BDEW.

Andelen fornybar kraft bidro med 30 prosent. Kjernekraft sto for 13 prosent, og 12 prosent av kraftproduksjonen kom fra naturgass. Fyringsolje og annet sto for resterende 5 prosent.

– Tyskland har et handikap fordi en stor andel av kraften produseres fra kull, sier Botnen.

Valgresultatet har innsnevret Merkels regjeringsalternativer

Etter det tyske valget forrige helg sto det klart at Angela Merkel får sin fjerde periode som forbundskansler. Men spørsmålet hvem Merkel får som regjeringspartner er ennå ikke avklart.

Men etter valget sa Sosialdemokratenes (SPD) leder Martin Schulz at de avslutter SPDs regjeringsdeltagelse og den sittende storkoalisjonen og går i opposisjon.

Det er tradisjon med flertallsregjeringer i Tyskland.

Valgresultatet har innsnevret Angela Merkels regjeringsalternativer til at CDU/CSU inngår en regjeringskoalisjon med FDP og de grønne. Det skriver blant annet Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Partienes farger er svart, gult og grønt, som er fargene i flagget til Jamaica. En slik koalisjon kalles derfor i Tyskland Jamaica-koalisjon.

Samtaler og sonderinger om en Jamaica-koalisjon bør ikke begynne med energipolitikk, fordi der er posisjonene svært forskjellige, skriver Süddeutsche Zeitung.

FDP argumenterer voldsomt mot kvoter, subsidier og forbud. Men samtidig peker avisen på at FDP kan åpne for kompromisser innen energipolitikken.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå