Vil bygge vindkraft uten subsidier

I de mest vindrike delene av Norge kan det bygges vindkraft uten subsidier på 2020-tallet, tror norsk selskap. Vendepunktet gir forretningsmuligheter, sier vindbransjen.


<p><b>UTEN SUBSIDIER:</b> I dette fjellandskapet i Lebesby kommune planlegger Grenselandet AS å bygge ut milliardprosjektene Davvi vindpark og Borealis vindpark. Selskapet tror det kan bli lønnsomt uten subsidier, på grunn av billigere turbiner og gode vindforhold.</p>

UTEN SUBSIDIER: I dette fjellandskapet i Lebesby kommune planlegger Grenselandet AS å bygge ut milliardprosjektene Davvi vindpark og Borealis vindpark. Selskapet tror det kan bli lønnsomt uten subsidier, på grunn av billigere turbiner og gode vindforhold.

Så langt er vindkraften i Norge avhengig av statlig støtte for å tjene penger.

Strømkunder i Norge og Sverige betaler noen øre per kilowattime for å finansiere et felles sertifikatsystem, som gir noen øre ekstra per kilowattime til utbyggere.

Men snart kan dette endre seg.

Årsaken er en kombinasjon av fallende turbinpriser og ekstremt gode vindforhold i de mest vindrike delene av Norge, som for eksempel deler av Finnmark.

Selskapet Grenselandet AS planlegger to vindprosjekter på til sammen 900 megawatt i grensetraktene mot Finland, i Lebesby og Tana kommune.

Til sammen vil parkene kunne produsere rundt to prosent av Norges kraftproduksjon.

Det vil de trolig klare uten statlige subsidier, ifølge prosjektleder Harald Dirdal.

– Vi tror at dette vil bli lønnsomt innen konsesjonsspørsmålet er avgjort, som er rundt 2020, sier Dirdal til E24.

Han har tidligere utviklet flere vindkraftprosjekter i Norge og utlandet, og har ventet på at vindkraften skal kunne konkurrere med annen kraft uten statsstøtte.

– Det er et paradigmeskifte, for da har du tatt bort den politiske risikoen, sier Dirdal.

– Så langt har vindkraften vært en dugnad mellom ulike land som har tatt byrden ved teknologiutviklingen. Nå høster man fruktene. Fornybarbransjen kommer til å skyte mer fart fremover, sier han.

Trenger industriell partner

Selskapet venter å ha en stor, industriell aktør i ryggen i løpet av kort tid, som kan hjelpe til med å finansiere de to prosjektene, Davvi og Borealis.

– Skal man bygge uten subsidier må man finne de beste sitene i Norge. Siten vår i Finnmark er en av Norges beste, den har høy middelvind, og det er flatt, så det er veldig lav turbulens. De to faktorene er helt avgjørende. Disse prosjektene kan man bygge ut uten subsidier, sier Dirdal.

I gjennomsnitt kjører norske vindturbiner for fullt i 3.000 timer i året, altså rundt 34 prosent av året. Men i Finnmark finnes det allerede turbiner som leverer strøm i godt over 4.000 timer i året.

– Du kommer til å ha brukstid på nær 4.500 timer i året, og da begynner du å nærme deg vannkraften. Det er utrolig, sier Dirdal.

Med en gjennomsnittlig brukstid på 4.000 timer og 900 megawatt kapasitet vil prosjektene levere 3,6 terawattimer årlig, eller over to prosent av fjorårets norske kraftproduksjon.

Høyere brukstid gir høyere produksjon og inntekter til samme investeringskostnad.

Norske vannkraftverk har i snitt en årlig brukstid på 3.800 timer, men disse har mer fleksibilitet til å holde igjen produksjonen, mens vindkraften leverer så lenge det blåser, uavhengig av priser.

 <p><b>GRENSER TIL FINLAND:</b> Utbyggingsplan Davvi vindpark og Borealis vindpark</p>

GRENSER TIL FINLAND: Utbyggingsplan Davvi vindpark og Borealis vindpark

Dirdal mener at mer vindkraft i systemet er gunstig også for vannkraften, fordi den får større muligheter til å holde igjen produksjon til prisene er gunstige.

Les også: Energiministeren tror på vindkraft uten subsidier

– Blåser vanvittig mye

– Det blåser vanvittig mye i Finnmark, og det er ikke utenkelig at du kan sette opp vindkraft uten subsidier med en slik driftstid som det vi ser der, sier fornybarsjef Lars O. Skorpen i Pareto Securities til E24.

– Vindparken Raggovidda leverer en brukstid godt over 4.000 timer i året. Det er langt over brukstiden for vindkraft i Sør-Norge, som normalt er på 3.000 til 3.500 timer. Den høyere brukstiden i nord kan nok i stor grad kompensere for den lave sertifikatprisen vi nå ser.

Ifølge NVE hadde Raggovidda en brukstid på 4.375 timer i 2015, altså full drift i 50 prosent av timene i året.

Trenger mer nett

– Hvis det kan bygges vindkraft uten subsidier i nord, hvilke muligheter ligger det i det?

– Da er jo mulighetene uendelige. Men økt utbygging vil selvsagt legge følger for hva prisene kan bli. Det er også begrensede områder tilgjengelig, og begrenset kapasitet på kraftlinjene sørover. Utbyggerne må nok forsøke å få Statnett til å forsterke linjene, sier Skorpen.

Saken fortsetter under annonsen.

Når de tidligere vindprosjektene Raggovidda og Hamnefjellet ennå ikke er fullt utbygd, så er det blant annet på grunn av manglende nett i Øst-Finnmark.

Statnett har en 132 kilovolts ledning fra Skaidi til Adamselv, men vurderer å oppgradere denne til 420 kilovolt, noe som ville hjelpe Dirdals prosjekt.

Utbyggeren ønsker i tillegg å sette opp en 220 kilovolts kraftlinje til Utsjokki i Finland, som ligger bare 30 kilometer unna.

– Det vi skal gjøre er å koble Adamselv sammen med tettstedet Utsjokki i Finland. Parken er planlagt tilknyttet begge disse stedene. Den ringforbindelsen sikrer tosidig innmating til Finnmark og da er man også sikret forsyningssikkerhet i fylket, sier Dirdal.

Dette kan også legge grunnlag for å erstatte gasskraftverk på Snøhvit og nye oljeinstallasjoner som planlegges i Barentshavet, mener han.

Subsidiene svinner

Fremover må vindkraften klare seg uten subsidier enten den vil eller ikke, for Norge melder seg ut av det norsk-svenske sertifikatsystemet etter 2020.

For tiden er både kraftprisen og sertifikatprisen lav, noe som gjør vindkraft mindre lønnsomt. Prisene på sertifikater har falt til fire-fem øre per kilowattime, fra 20 øre for noen år tilbake, ifølge Pareto Securities.

– Det er et svært lavt nivå, nesten total kollaps. Så sent som i september i fjor var prisen på 14 øre. Grunnen er at svenskene forlenger sin ordning, men har signalisert at de ikke ønsker at nordmenn spiser av denne forlengelsen, sier Skorpen.

– Kommer ikke prisene opp igjen på kraft eller elsertifikater kan spørre seg hvor mye vind det blir bygget de nærmeste årene, sier han.

Vindbransjen ser muligheter

Men dersom vind kan bygges ut uten subsidier i Finnmark, kan det gi forretningsmuligheter, ved at kraftkrevende industri som datasentre og fabrikker kan få tilgang til billig strøm, mener Norwea Norsk Vindkraftforening.

– Norge må sende signal til Europa om at vi har flere varer å selge enn olje og gass. Det er et «paradox of plenty» (ressursforbannelse) at vi ikke klarer å tenke på flere ting på en gang, sier Norwea-direktør Øyvind Isachsen til E24.

– Hvor mye vind er det plass til i Finnmark?

– Vi klarer å sette 30 terawattimer mer vindkraft. Vi har ti prosent av det nå, og det blir 6-7 TWh når dagens prosjekter er ferdig utbygget. Så må man legge til rette for å frakte elektronene dit de skal, sier Isachsen.

Han ønsker flere utenlandskabler. NVE har påpekt at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia kan øke nettleia med 1-2 øre per kilowattime, men Isachsen peker på at vindkraft også er en mulighet til verdiskapning og arbeidsplasser i Norge, og at EU ønsker ren kraft.

– Jo lenger Norge venter, jo mer sannsynlig er det at EU tar i bruk mindre optimale løsninger. Vi må ikke gjemme oss bort i et hjørne. Vindkraften som nå bygges ut i Europa er svært dyr, mens norske vindmøller ville vært langt mer effektive, sier Isachsen.

Bekymringer for reindriften

Utbygginger av kraftlinjer og vindkraft i nordområdene har vært omstridt, blant annet på grunn av bekymringer i reindriften.

– Da vi valgte Davvi og Borealis som prosjekter, la vi alle reindriftskartene oppå hverandre. Da var det to hvite flekker på kartet, og det var disse områdene. Der var det ikke registrert noe aktivitet, sier Dirdal.

– Hvis vi skal bygge noe i Finnmark tror jeg ikke man finner noe bedre sted enn dette. Det var hensynet til reindriften som gjorde at disse områdene ble valgt, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå