Gi kassadamer lavere skatt

Den franske forfatteren har en universitetsgrad i litteratur og jobbet som kassadame i et supermarked for å finansiere studiet, men også etter studiet fordi hun ikke fant noen annen jobb. Boken er underholdende, og gir gjenkjennelse for alle som har vært innom en dagligvarebutikk.

En kassadames dag er åpenbart en slitsom arbeidsdag, rutinepreget, og med få pauser, i alle fall i franske supermarkeder. Selv om det kan være en viss underholdning i møtet med mer eller mindre rare kunder, så er det nok lønnen som er viktigst for kassadamen. Anna Sam forteller at hun fikk utbetalt 850 Euro etter skatt per måned for 30 timers arbeidsuke.

I det supermarkedet hun arbeidet var det mulig med andre arbeidstider per uke som 35, 26. 24 og 20. Og hvis inntekten som kassadame ikke strekker til, så foreslår Anna at en kan ta vaskejobb fra 5 til 8 om morgenen.

Kan denne historien ha noe relevans for utformingen av økonomisk politikk? Det er selvsagt mangt en kunne gjøre for å lette og/eller påvirke kassadamers hverdag. Her skal jeg kun se på skatters virkning på personers arbeidstilbud. Flere politiske partier har vært opptatt av å redusere skatter slik at folk arbeider mer. Det er flere forhold som må være oppfylt for at skatteendringer skal gjøre at folk blir stimulert til å arbeide mer. Det er grunn til å tro at professorer er mindre opptatt av lønn og skatt enn kassadamer er

For det første kan skattereduksjoner føre til at folk arbeider mindre og ikke mer. Grunnen er at ved å jobbe litt mindre, og dermed å få mer fritid, kan en ha den samme inntekten etter skatt som før skattereduksjonen (men altså mer fritid som er et gode for folk flest). Empiriske analyser viser at dette utfallet ikke er det mest vanlige.

For det andre må personen som skal stimuleres, vite hvilken lønn han eller hun har og hva skatten er før og etter skatteendringen. Jo mer viktig lønnen er for personen i forhold til andre sider ved jobben, desto mer sannsynlig er det at han eller hun kjenner til egen lønn og skatt.

Det er all grunn til å tro at mine professorkollegaer er mindre opptatt av lønn og skatt enn kassadamer er. En skattereduksjon som rettes mot inntektsnivåer til kassadamer, kan ha større virkning enn skattereduksjoner rettet mot personer med høy utdanning og godt betalte og interessante jobber. Empiriske analyser viser også dette.

For det tredje må det være mulig å velge økt arbeidstid i den jobben en har eller velge ny jobb med høyere arbeidstid, eventuelt velge en ekstra jobb. Som vist i Anna Sam’s bok kan flere arbeidstider være mulig i et supermarked og som hun også nevner, kan en ta på seg flere jobber. For de fleste er imidlertid valgmulighetene begrenset, spesielt i samfunn med sterke reguleringer av arbeidstid som i Norge.

Mulighetene til å velge arbeidstid og nye jobber er ikke bare noe kassadamer kan gjøre, kanskje er mulighetene minst like store for de med høy utdanning og høye inntekter. Et eksempel kan være kvinnelige leger i offentlige sykehus som skifter jobb til private sykehus med høyere lønn og lengre arbeidsdager. I så fall kan en skattereduksjon for de høyt utdannede og godt betalte personer utløse økt arbeidsinnsats.

Det er ikke lett å bruke skattereduksjoner for å få folk til å arbeide mer. Skal en kutte skatter for de med lavest lønn og ofte rutinepregete jobber eller skal en kutte skatten til de høyest lønnede som ofte har interessante jobber og arbeider allerede mye, men som har flere valgmuligheter enn andre?

Empiri tyder på at arbeidsinnsatsen i samfunnet blir mest påvirket hvis skatten kuttes for de med lavest lønn. Da er det også det vi bør gjøre.

Les flere nyheter på E24.no