Giske: Muttere og kartonger?

Nærings- og handelsminister Trond Giske skal ha honnør for å signalisere høyt og klart sin motstand mot norsk medlemskap i EU. Vi kan trenge ledende politikere som tar bladet fra munnen og fremmer sine synspunkter i EU-saken. Interessant er det også at Neisidens forbilde nå omfavner EØS og EUs indre market. For, ja – EUs indre marked er utvilsomt en viktig motor i økonomien vår.

Men etter oppslaget i Dagens Næringsliv torsdag 24. juni tilkjennegjord Giske Dagsnytt 18s lyttere en noe snever forståelse av hva EØS går utpå: "Det indre marked består står stort sett av hva slags muttere det skal være på fiskebåter og størrelsen på kartonger". Hm. La oss nå se.

EUs klima- og energipakke dreier seg om lovverket for økt forbruk av fornybar energi, kvotehandel og CO2-håndtering. Foruten å bekjempe klimaendringer dreier dette seg om rammevilkår og konkurranseevne for energiprodusenter og energikrevende fastlandsindustri, foruten muligheten til å brenne olje og gass (importert nettopp fra Norge) uten å slippe ut CO2. Euroen er et forhandlingsspørsmål

Giskes fremstilling av EUs indre marked kan tyde på at han ikke forstår betydningen av konkurransesituasjonen og inntektsgrunnlaget til norske bedrifter som Yara, Statkraft, Statoil, Hydro – hvor han faktisk selv sitter med store eierposter. Tror han at utregning av karbonintensiteten av ferrolegering-, mineralgjødsel-, stål- og aluminiumsindustrien, er bagateller for norske bedrifter?

Så sier Giske at han gjerne ville delta i beslutningsorganene for å få innflytelse, men bare om det ikke hadde kostet noe. Tenker han på kroner og øre? Eller at vi mister evnen til å utøve egen monetær politikk dersom vi blir en del av eurosamarbeidet.

La det være helt klart: Deltakelse i euro er bare ett av mange samarbeidsområder innenfor EU. Intet land er blitt tvunget til å delta i eurosonen. Danmark og Storbritannia har varige unntak nedfelt i EU-traktaten.

Sverige har det ikke, men ingen pålegger Sverige å oppta euro så lenge det svenske folket ikke ønsker det. Euroen er derfor et forhandlingsspørsmål. Norge vil kunne be om forsikringer i EU-traktaten på lik linje med Danmark, Malta og Irland – på områder som er viktige for oss.

Giske er opptatt av at vi ikke vil ha særlig mer påvirkningskraft som fullt medlem enn i EØS. Da har han tydeligvis ikke deltatt i et eneste forhandlingsmøte i EU. For i Brussel snakkes det faktisk veldig lite om i hvilken grad enkeltland ’påvirker’ de ofte særs komplekse og vanskelige politiske valgene.

I stedet er man opptatt av å medvirke til å finne gode løsninger for hele Europa – som også Norge kan nyte godt av. Den rollen – dvs muligheten til å bidra, legge premisser og å delta i utviklingen og bygging av vårt eget kontinent, fratar Giske alle nordmenn.

Følg Frisvold på twitter: @eupaal