«Grønn» krisehjelp

Selv om Regjeringen har lagt lokk på arbeidet med krisepakken som skal lanseres i januar, letter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim nå på sløret om hvilke tiltak Regjeringen vurderer for å gjøre den norske krisepakken miljøvennlig.

Statsråden sier de viktigste grønne krisetiltakene er mer penger til energiøkonomisering, økte midler til å heve miljøstandarden i skoler, aldershjem og andre offentlig bygg, og bedre finansiering for industri og forskning innen fornybar energi. Ifølge Solheim er EU og USA en inspirasjonskilde i arbeidet med krisepakken.

– At internasjonale ledere som (Barack) Obama og (Nicolas) Sarkozy nå legger milliarder på bordet til grønne krisetiltak, påvirker også den norske debatten, mener Solheim.

Mer til miljøbygg

Da finansminister Kristin Halvorsen informerte Stortinget om krisepakken som kommer over nyttår, understreket hun at Regjeringen vil fremme tiltak som er "særlig egnet til å stimulere sysselsettingen". Ifølge Solheim arbeider Regjeringen nå med å kombinere miljø- og sysselsettingspolitikk.

– For Regjeringen haster det med å komme i gang med tiltak som øker den økonomiske aktiviteten og reduserer veksten i arbeidsledighet. Det finnes en lang rekke lønnsomme prosjekter innen energiøkonomisering som er gryteklare og som kan iverksettes raskt, sier Solheim.

Han har "betydelige forhåpninger" om at energiøkonomisering vil prioriteres i pakken. Tiltak for å redusere energibruken i bygg er ikke søknadspliktig, og kan derfor sjøsettes raskt.

Byggebransjen er én av de sektorene som opplever økt ledighet som følge av nedgangskonjunkturen. Ifølge Enova (statsforetaket som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge) går så mye som 40 prosent av all energiforbruk i Norge til bygninger.

Ambisjonen om å bruke krisemilliarder til å skape grønne jobber innen byggesektoren og på andre områder, får støtte av Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Krisepakken er en enestående mulighet til å satse på såkalte grønne prosjekter. Det er derfor all grunn til å forvente at krisetiltakene har en klar miljøprofil. Her kan en få til doble gevinster – gode krisetiltak som forbedrer miljøet og gode miljøtiltak som avhjelper krisen, sier Moene som understreker at miljøprosjektene må være gjennomarbeidet.

Grønt oljefond

I sitt forslag til krisepakke setter EU-kommisjonen av opp til 54 milliarder kroner i økt finansiering til grønn teknologi og andre klimatiltak. Rammebetingelsene i Norge for å satse på fornybar energi som vindkraft, biomasse og solenergi er blant de dårligste i Europa. Det kommer frem i en rapport fra klimasenteret Prosus. Både opposisjonspartiene og miljøorganisasjonene har kritisert Regjeringen for å satse for lite på fornybar energi. Solheim går nå langt i å gi kritikerne rett.

– Jeg er bekymret for at vi ikke har gode nok rammebetingelser for fornybare energi, sier Solheim.

Han mener kapitaltørken som finanskrisen har skapt, gjør det spesielt viktig å sikre mer langsiktig kapital til satsinger på fornybar energi. Statsråden mener derfor tidspunktet er kommet for å diskutere nye grep.

– Vi må nå diskutere hvorvidt vi skal ta ut en del av oljefondet og bruke det til å finansiere grønn teknologi, både i og utenfor Norge, sier Solheim.

Solheim trekker også frem oppgradering av kulturminner og økte investeringer i kollektivtrafikk som miljøtiltak som Regjeringen nå ser på og som vil skape flere arbeidsplasser over hele landet. Han understreker at Regjeringen ikke har endelig konkludert på miljøinnretningen på krisepakken som lanseres i månedsskifte januar/februar.

Les flere nyheter på E24.