«Han hadde en million i kontanter»

33-åringen fra Farsund møter Aftenposten i kafeen i Oslo tinghus, etter å ha tilbrakt flere timer i vitneboksen i rettssal 207. Han har forklart seg om sin rolle som mellommann mellom de to mennene som står tiltalt for investeringsbedrageri og kunder, som 33-åringen har skaffet dem blant sine arbeidskolleger og bekjente på Sørlandet. 29 investorer og grupper av investorer har ifølge Økokrim tapt nær 24 millioner kroner på de to finansakrobatene. 33-åringen er én av fem-seks mellommenn.

Han formidlet blant annet "risikofrie" andeler i et hotellprosjekt i Karibia. Opplegget var å bygge hotell til 400 millioner amerikanske dollar, og ett år før byggingen startet ta opp lån på 700 millioner dollar for å "trade" pengene i ett år. Investorer ble bedt om et kortsiktig lån til gebyr for å "innløse lånet", mot 20-25 prosents avkastning av lånebeløpet hver uke i 40 uker. Men det kortsiktige "lånet" gikk rett i uvedkommende lommer, og ga aldri en krone tilbake.

- Hvordan kan du tro på disse prosjektene?

- Grådighet, svarer 33-åringen kontant, og beskriver hvordan fetteren hans fortalte at han hadde sett én million kroner i kontanter liggende i en bag eller plastpose hjemme hos en av de tiltalte.

- Synet av pengene gjør blind. Du skjønner ikke hvor vanvittig dette er før etterpå. De var så tillitvekkende og hadde alltid så gode forklaringer, forteller 33-åringen om sine to oppdragsgivere som nå sitter på tiltalebenken.

Kollega i stikken

En arbeidskollega av 33-åringen nevnte i lunsjen at han hadde noen penger han gjerne skulle ha plassert. Ikke lenge etter sto arbeidskollegaen på en parkeringsplass i Lyngdal og overleverte 400000 kroner i kontanter til en uføretrygdet mann i førtiårene fra Lyngdal. Mannen som lovet risikofri kjempeavkastning på sparepengene hadde ikke et snev av økonomisk utdannelse, og hadde aldri lyktes med et investeringsprosjekt.

At den hjelpsomme 33-åringen skulle ha 100000 i provisjon og fikk dette up-front rett av beløpet fra parkeringsplassen, og at de resterende 300000 gikk rett til å holde en rasende kreditor fra livet, visste investoren ikke. Han tapte alt.

- Dette har kostet vennskapet og nesten ekteskapet og mye av min fritid og frihet de siste fire årene. Jeg har tenkt på det sent og tidlig, har ikke vært mentalt til stede når jeg har lekt med barna mine. Jeg har vært deprimert og jeg har vært truet på livet, sier mellommannen om det han viklet seg inn i. Til slutt anmeldte han sine oppdragsgivere, og ble selv siktet i saken. Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. 33-åringen hevder å ha vært i god tro.

Hundrevis lures

Hver eneste dag får Økokrim telefoner fra én eller flere nordmenn som er lurt i investeringsbedragerier. Økokrim bedrageriteam anslår at hundrevis av nordmenn går på limpinnen hvert år. Den pågående saken kunne vært mye større. Det har til dels vært vanskelig å få folk til å anmelde lureriet, til dels vært motvilje mot å la seg avhøre og endog motvilje mot å slutte å sette penger i prosjektene. Enkelte har investert nye titusener etter å ha blitt avhørt av Økokrim.

Mange er likevel skamfulle over å ha latt seg lure.

- Jeg er lurt og jeg må stå for dette. Jeg er ikke bitter. Jeg tåler dette. Det var ille å bli slått opp i avisene, men det er bedre enn at flere blir lurt, sier Tove Mikalsen, fra en formuende rederfamilie i Farsund. Hun tapte 3,5 millioner kroner på å stole på de tiltalte. To av millionene gikk til "Karibia-lånet" og skulle gi henne 18 millioner i gevinst på 40 uker. Det var 33-åringen, som allerede kjente Mikalsen, som koblet henne mot de to pengeplassererne. Om hovedtiltalte sier hun:

- Jeg stolte på ham og jeg skjønte ikke helt hva det gikk ut på. Jeg var bare opptatt av å få noe bedre avkastning enn i bank.

Gal og giret

- Først blir du gal og giret i tanken på pengene. Det kommer ikke avkastning, du får stadig lovnader og bortforklaringer. Du blir sur og grinete. Så betaler de litt, og så ser du at det kommer penger og så blir du gal og giret igjen. Du har jo lest i Finansavisen og sånne steder at sånn avkastning er mulig. Det de snakker om er sykt "møé" beløp, forteller 33-åringen fra Sørlandet.

Tove Mikalsen fortalte i retten at det nettopp var et par avkastningsbeløp som kom inn på konto, som gjorde at hun satset mer. En klassisk metode, å betale en viss avkastning i starten for å lure fra investorene nye beløp, kan Økokrim fortelle.

Ikke alle har like god rygg til å bære tapene. Blant ofrene i straffesaken er også folk som har tatt opp banklån for å investere.

Hovedtiltalte hevder han aldri har forsøkt å lure noen. "Ikke skyldig", innledet begge tiltalte rettssaken med. Ikke en eneste vellykket investering kan de tiltalte vise til. Pengene som skulle yngle i "høyavkastende kapitaliseringsprogrammer", valutatrading og eiendomsprosjekter, har gått til mat, bensin, husleie, oppussing og andre private formål. Mye er gått rett ut i "provisjoner". Deler av beløpene har gått ut igjen til utålmodige "gamle investorer", for å holde dem fra livet. Voldstrusler og flukt fra forsmådde investorer ble etterhvert en del av finansakrobatenes hverdag.

Traktert som greve

Med voksende mistro til Karibia-prosjektet 33-åringen hadde lokket Mikalsen inn i, reiste han til Cannes for å sjekke ut de to danskene som angivelig skulle stå bak dette prosjektet. Han ble behandlet som en greve, traktert på det mest utsøkte, snakket rundt lillefingeren og guidet langs den verdensberømte strandpromenaden i Nice i lutter velvilje. Jo, dette var karer. Lettet og glad reiste han hjem og fortsatte ventingen på avkastning og alle provisjonene han var lovet. Han fikk nytt håp. Han ville så gjerne tro på dem, for alle hans problemer ville bli løst om pengene bare endelig kom.

Investeringsbedragere i mange land samarbeider i mer eller mindre faste nettverk. De skaffer hverandre kunder og låner hverandre selskaper og konti. Slik blir både pengene og ansvaret vanskeligere å spore. Referanselisten på nettsidene til en del av aktørene, antyder luftslott bebodd av luftregenter. En svensk forretningspartner av hovedtiltalte har "hatt æren av å samarbeide eller å omgås privat" med blant annet HM dronning Shebah de Bagracion av Nubien og HM kronprins Baghrat de Bagracion av Georgia. Nevnte landområder opphørte som kongedømmer i henholdsvis 1900 og 1801.

- Jeg har truffet kronprinsen av Georgia. Han gikk i vanlig dress, forklarte hovedtiltalte i retten. Kronprinsomgangen var like naturlig for tiltalte som å ha en oppriktig tro på at en risikofri investering kan gi 267 prosents avkastning per uke hver uke i 40 uker.

Dommeren hadde vanskelig for å holde seg alvorlig da kronprinsen av Georgia kom på banen:

- Jeg visste ikke at Georgia var et kongedømme...

Les flere nyheter på E24.