Hellas-faren er langt fra over

Setter du pengene dine i en gresk 2-års statsobligasjon (kjøper et gresk statslån) får du nå 10 prosent rente, mens du får 1 prosent rente på et tilsvarende tysk lån. Siden avkastningen er i samme mynt (euro) må forskjellen i all hovedsak skyldes at markedet mener det en høy risiko for at du ikke får tilbake pengene dersom du låner til den greske staten. At gresk 2-års statsrente nå er nær 10 prosent betyr ikke at Hellas betaler det på eksisterende gjeld, så sent som i november i fjor var 2-års statsrente 1,5 prosent. Men for all ny gjeld Hellas vil ta opp i markedet med 2 års løpetid må de betale denne renten.

Hellas’ grunnleggende problem er at det har ekstremt høy statsgjeld i utgangspunktet og at den vokser fort på grunn av store underskudd på statsbudsjettet. Mange euroland har nå dårlige statsfinanser, men ingen så dårlige som Hellas. I tillegg vil jeg gjette at mange mener at Hellas er det eurolandet som er dårligst egnet til å gjøre noe med budsjettunderskuddet. En svært sterk vekst i lønnskostnadene og tap av konkurranseevne i mange år tilsier at veksten i Hellas blir svak framover, noe som vil gjøre det ekstra vanskelig å bedre de offentlige finansene.

Hellas’ kortsiktige problem er at mange av lånene deres forfaller nå (må refinansieres). Det betyr at den greske staten må komme opp med ferske penger nå. I praksis, med dagens skyhøye renter, kan ikke Hellas låne disse pengene i markedet. Man så at Hellas kunne komme i denne situasjonen, og det er bakgrunnen for at IMF og EU-landene er villige til å låne beløp som er store nok til å dekke årets refinansieringsbehov. Lånene vil gis med rente langt under det Hellas må betale i markedet i dag. Ifølge meldinger som kommer i det dette skrives, har nå Hellas formelt bedt om å få disse lånene.

Med disse lånene er det kortsiktige refinansieringsproblemet langt på vei løst. Det er mulig det også kan kombineres med at långiverne frivillig, mot kompensasjon, gjør om kortsiktige lån til langsiktige lån for å dempe refinansieringsproblemet.

De langsiktige problemene er langt fra løst. Hellas har statsgjeld godt over verdien av hele landets produksjon i et år. Hvert år bruker staten langt mer enn inntektene. Delvis fordi de må betale renter på gjelden, men også fordi utgiftene etter rentebetalinger ligger langt over inntektene. Staten låner altså ikke bare for å betale renter på gjelden, men for å finansiere et overforbruk. Det er rart de ikke har fått besøk av Luksusfellen.

Den greske staten må stramme kraftig til for at situasjonen skal komme under kontroll. Derfor vil lånene fra IMF/EU-landene gis gradvis i takt med at strenge krav til skatteøkninger, kutt i offentlige lønninger osv. innfris. Men dessverre for en stat er situasjonen ikke så enkel som for tilfellene i Luksusfellen. Det er ikke bare å bytte ut en tur til Maldivene med Gran Canaria. Betaler staten mindre til statlige ansatte blir det ikke bare streiker, men også mindre penger til forbruk. Bedrifter vil gå konkurs eller si opp folk. Det betyr ikke bare store sosiale kostnader i form av høy arbeidsledighet, men også lavere skatteinntekter. En utfordring nå er å finne en kur som sterk nok til å bedre budsjettsituasjonen, men som ikke er så stram at den utraderer hele skattegrunnlaget.

Selv om de kortsiktige problemene nå ser ut til å være løst er det ikke utenkelig at kostnadene ved de nødvendige innstrammingene blir for høye for Hellas på sikt. Historien er full av eksempler på land som har misligholdt sine lån. Hva som konkret vil skje dersom Hellas misligholder lånene er høyst uklart. Et slikt mislighold kan kanskje skje på en ordnet måte uten for store negative ringvirkninger ut over Hellas. Men de negative konsekvensene for hele euroområdet og for verdensøkonomien kan også bli store. Markedet vil trolig frykte at andre land vil gjøre det samme. Rentene på disse landenes lån vil gå opp og det kan tvinge andre land inn i lignende kriser. Det kan utløse kriser også i den europeiske banksektoren som i realtiten står for store deler av utlånene til statene. Det kan til syvende og siste true hele eurosamarbeidet. Juridisk kan ikke Hellas sparkes ut av eurosamarbeidet, men de kan melde seg ut. Det kan også andre land som Tyskland gjøre.