Hellas mangler troverdighet

Hellas hadde i 2009 en statsgjeld som utgjør 113 prosent av verdien av produksjonen i et år. Samtidig var det årlige underskuddet på budsjettet 13 prosent. Uten en kraftig reduksjon av underskuddet vil gjelden vokse raskt og renteutgiftene spise opp en stadig større del av skatteinntektene.

Uten en bedring av budsjettbalansen vil Hellas på et eller annet tidspunkt ikke makte å betale renter og avdrag. De som låner den greske staten risikerer å tape deler eller hele lånet. Det har långiverne innsett og derfor krever de om lag 6 prosent rente på et 10 års lån til den gresk staten mot 3 prosent på lån til den tyske.

Eventuelle greske betalingsproblemer kan komme fort. I april og mai forfaller relativt store lån til betaling. Det betyr at Hellas må låne friske penger for å betale lånene som forfaller (refinansiering). Dersom markedet ikke vil, eller krever en skyhøy rente for å refinansiere lånene, kan det bety at grekerne ikke greier å innfri de eksisterende lånene.

Markedets frykt for en slik refinansieringskrise kan bli en selvoppfyllende profeti. Selv investorer som tror Hellas på sikt vil få orden på budsjettet kan la være å låne grekerne penger nå av frykt for at andre ikke tør låne dem penger.

At Hellas, et euromedlem, skulle la være å betale hele eller deler av beløpet staten skylder høres i utgangpunket fjernt ut. Det vil sende rentene på statslånene til de mange andre eurolandene som sliter med høye underskudd rett til himmels, verdien av euroen vil kollapse, ja hele valutaunionen kan kollapse.

De øvrige eurolandene vil gå langt for å unngå en slik krise. De store eurolandene har kommet med vage signaler om at de vil yte hjelp ved en refinansieringskrise, enten ved å garantere for deler av de nye lånene som Hellas får eller ved å gi lån. Håpet er at det vil roe markedene.

At markedet tror at refinansiering ikke blir noe problem kan være nok til at markedet yter lånene. Samtidig presser EU på for at Hellas må ta kraftige grep for å bedre budsjettbalansen gjennom skatteøkninger, kutt i offentlige lønninger og lignende. Det har da også Hellas lovet at de skal.

Forhåpentlig greier EU og Hellas å overbevise markedene om at sjansen for manglende betaling er liten. At refinansiering av lånene ikke vil bli noe problem og at budsjettunderskuddet vil reduseres. Renten på gresk statsgjeld vil kunne falle noe. Å begrense veksten i renteutgiftene er avgjørende for å få kontroll på budsjettproblemene.

Men det er en klar risiko for at de ikke lykkes, at EU/Hellas ikke greier å overbevise markedet om at risikoen for manglende betalingen er liten. Hvorfor skal tyske skattebetalere gjennom lån eller lånegarantier betale for at Hellas ikke har fulgt spillereglene?

Hvorfor skal Hellas følge kravene eurolandene pålegger dem hvis de er misfornøyd med støtten de får ?

Dagens budsjettproblem i Hellas er delvis en følge av at Hellas har brutt de felles euroreglene for offentlige budsjetter og fusket med tallene for å gi inntrykk av at situasjonen var bedre enn den var. Og hvorfor skal Hellas følge kravene eurolandene pålegger dem hvis de er misfornøyd med støtten de får? De vet at en betalingskrise vil ramme hele euroområdet. Og hva slags sanksjonsmuligheter har de andre landene overfor Hellas? Og vet Hellas og eurolandene hva som skal til for å få orden på budsjettet?

Det er ikke umulig at Hellas allerede ved de store refinansieringene i vår vil slite med å hente inn penger i markedet. Dersom vi får en slik krise ville det normalt blitt en IMF sak. IMF har lang erfaring og ekspertise i budsjettkriser. IMF kan lage en troverdig plan for hvilke tiltak Hellas bør gjennomføre for å få orden på budsjettproblemene og, like viktig, hvilke tiltak Hellas bør gjennomføre for å øke vekstevnen og bedre konkurranseevnen.

Svak konkurranseevne som følge av for høy lønnsvekst gjør økonomien svært sårbar for en innstramming på de offentlige budsjettene. Å avpasse tiltakene til situasjonen er helt avgjørende Det er ikke bare å kutte mest mulig i offentlige budsjetter.

På et punkt vil de negative konsekvensene på økonomien av kraftige budsjettkutt bli så store at budsjettet faktisk kan forverres. Banksystemet kan kollapse hvis arbeidsledigheten og antall konkurser øker for mye.

IMF kan med EU-bidrag, slik som for Latvia, gi lån som løser de akutte refinansieringsproblemene. Lånene gis da med betingelse av at budsjettkravene innfries. Lånene kan gis over tid etter hvert som kravene innfries.

Om IMF virkelig får en sentral rolle ved en eventuell krise er imidlertid langt fra sikkert. De signalene de store eurolandene har gitt er at de ønsker å håndtere dette i stor grad på egen hånd, antagelig av politisk stolthet.

IMF blir imidlertid brukt som rådgiver. Forhåpentligvis får IMF en sentral utforming ved en eventuell krise. En løsning som framstår som et opplegg IMF står bak vil kunne skape større troverdighet om at de kortsiktige refinansieringsbehovene vil dekkes. Og at Hellas på sikt vil få orden på budsjettsituasjonen.

Flere E24-nyheter