Heroiske Brustad

Brustad forsvarte både departementets prosess og den opprinnelige aksjonæravtalen i Stortingets høring i Akersaken onsdag.

Hun retter alt skytset mot Akersystemet, men sier likevel at hun er fornøyd med resultatet. Finnes det virkelig en "vanlig praksis" på dette?

Sylvia var altså sint, men understreket at hun egentlig var glad. Hun presiserte at hun aldri hadde vært forbannet på prisen, bare på prosess, og på at staten ikke ble skikkelig informert.

Det er nemlig vanlig praksis at bedrifter med statlig eierandel informerer departementet om slike ting som eiere bør vite. Uttrykket "vanlig praksis" ble slått fast så mange ganger at det hørtes ut som en besvergelse.

"Vanlig praksis" skulle tilsi at Aker-systemet informerte departementet direkte, på en helt annen måte enn det som ble gjort forut for transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions. Det hadde da også ledelsen gjort til nå.

Så hvorfor ikke i denne saken? Tja, konsernsjef Øyvind Eriksen fikk jo en bot for brudd på regnskapsloven etter sin rolle i Tønne-saken. Advokatforeningen mener også at han brøt god advokatskikk. Eriksen har det dermed skriftlig at hans syn på "vanlig praksis" i forretningslivet kan avvike noe fra det forventet departementale syn.

Sylvia Brustad presiserte flere ganger at ansvaret for tilstrekkelig informasjon lå hos selskapet, altså hos konsernsjef Øyvind Eriksen. Departementet måtte stole på at de fikk den informasjonen de ville ha.

Men finnes det virkelig en "vanlig praksis" på dette? Kjell Inge Røkke har jo en høyst uvanlig eieravtale med staten. Staten har aldri før gått inn med eierandel i et holdingselskap, som igjen eier et selskap som eier en rekke selskaper der verdiskapningen skjer.

Staten har heller aldri før kastet seg rundt og kjøpt en stor minoritetspost i konkurranseutsatt virksomhet av denne størrelsen. Og særlig ikke av en kapitalist med svart belte i ran av minoritetsaksjonærer, for å sitere Arne Strand i Dagsavisen.

Vi har aldri før hatt en slik sak, som departementsråd Reier Søberg sa.

Staten gikk inn som eier i juni 2007 med en rørende grad av tillit til sin nye forretningspartner. Til tross for Kjell Inge Røkkes frynsete rykte i aksjemarkedet. Røkke er mer kreativ enn kapitalister flest. Likevel gjorde Dag Terje Andersen handelen uten å hente inn uavhengig finansiell rådgivning. Noe som absolutt ikke var "vanlig praksis".

Så hvor kom all denne blinde tilliten fra? Hvem snakket med hvem våren 2007 og hvor mange skjeletter skal ramle ut av skapene mens Sylvia tappert forsvarer regjeringens handlemåte?

Siste ord er ikke sagt. En dag får vi vite om det aller største skjelettet. Kanskje det kommer ravende opp bakken fra Folkets hus på Youngstorget.

For en årsak må det være til at denne merkverdige handelen med Røkke kom i stand i juni 2007. Og en årsak til at Sylvia Brustad gidder å ta i mot så mye juling for noe andre har gjort.