Høyre må si nei

Et ubetinget nei fra Høyre er derfor nødvendig og naturlig.

Jeg mener et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at vi vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og annen inngripen i privatlivet. Vi tar hele tiden små skritt mot å skape et samfunn hvor staten ikke stoler på borgerne, og hvor frykt styrer hverdagen.

Det skaper grobunn for frustrasjon, kriminalitet og undertrykkelse. Det undergraver tilliten som er så viktig for et velfungerende sivilt samfunn og en god økonomi.

EUs minimumskrav til Datalagringsdirektivet går langt over grensen for hva Venstre er villig til å akseptere av overvåkning. Derfor har vi lenge vært motstander av direktivet. Høyre påstår å stå inne for de samme liberale prinsippene som Venstre legger til grunn for vår mening, men det gjenstår å se hvor viktige de er for Høyres stortingsrepresentanter.

Jeg registrerer at Erna Solberg har uttalt at lagringstid og lagringsmåte vil avgjøre om direktivet får Høyres støtte. Hun og Høyre burde være mer opptatt av det prinsipielle i at Datalagringsdirektivet snur opp ned på et viktig rettsstatsprinsipp: At man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Høyre bør også minnes på resultatene vi har sett av andre former for datalagring. Vi kjenner godt til at det offentlige lenge har hatt problemer med kontroll av data. Problemer i NAV rapporteres til stadighet, og avsløringene om NAVs fullmakter til å samle inn trafikkdata gjør det ikke bedre. Altfor mange har tilgang på pasientjournaler. Departementene har blitt overvåket av sine egne overvåkningsorganer. Så hvordan kan vi stole på at og myndighetene sørger for at data ikke kommer på avveie, spesielt når det vil være en gullgruve for kriminelle å få tak i?

Min konklusjon er at det kan vi ikke. Vi har en rekke eksempler bare i løpet av de siste årene hvor omfattende personlig informasjon fritt lå tilgjengelig for enhver som ønsket å se på det.

- I 2007 sendte DnB Nor 7000 personnumre på avveie.

- I 2007 ble mellom 50.000 og 60.000 norske personnumre stjålet ved hjelp av blant annet Tele2s nettsider

- I 2007 ble 3400 personnummer, navn og e-postadresser til studenter og ansatte ved Det medisinske fakultet ved UIO liggende fritt tilgjengelig på internett i to måneder

- I 2008 ga Coop personnumrene til over 200.000 Coop - medlemmer til selskapet EnterCard

- I 2008 ble 3,5 millioner norske personnumre sendt ut til norske medier av Skattedirektoratet i sammenheng med offentliggjøring av skattelistene

- I 2009 la Sørlandet Sykehus HF ut lister med navn på svineinfluensasmittede personer og deres familier på nett

- og i 2009 lakk et Kripos-testet datasystem navn og oppholdssted på til sammen 1900 fanger, tilsatte og lærere ved rundt 20 norske fengsler

Et vanlig argument for nye innskrenkinger i personvernet og mer lagring av persondata, er at systemene blir stadig sikrere, og bare lagringsmåten er tilstrekkelig sikker skal alt være trygt. Er det noe vi bør ha lært av Wikileaks, så er det at dette argumentet er ugyldig.