Ikke gi sykehuset mer penger

Økonomisk institutt ved UiO og Frisch-senteret har på departementalt oppdrag analysert effektiviteten i offentlig sektor, og funnet store innsparingspotensialer ved politi og sykehus og innen høyere utdanning.

Undersøkelsen har metodiske svakheter, men for oss som kjenner offentlig sektor er innsparingspotensialet betydelig større enn dette.

For eksempel gikk nær 162 milliarder til helse i 2007.

En mulig innsparing på 8,2 milliarder pr. år er beskjedent. Enkelt å påvise, men krevende å realisere.

Det er ikke den menige offentlig ansatte som er problemet. I offentlig sektor finner vi noen av samfunnets pilarer. Ildsjeler som står på for brukere og pasienter i sivilsamfunnet. De gir av egen fritid og risikerer egen helse for oss.

Problemet er den lange tradisjonen med ansvarsfraskrivelser, ledelsessvikt og ettergivende politikere.

Vi, eierne, får for lite igjen for pengene

For to uker siden erklærte Oslo Universitetssykehus at de ikke klarer jobben de har påtatt seg. Dette illustrerer problemet.

Etter en omstendelig omstillingsprosess med revir-kriger og "involveringsprosesser" mellom alle interessegrupper som tenkes kan, heiser styret offentlig sektors forslitte signalflagg: "Mer penger! Nå!"

På denne måten reproduserer styret ved Oslo Universitetssykehus offentlig sektors evige mareritt: Ansvarsfraskrivelser på den ene side og forhandlingsbare rammebetingelser på den andre, i gjensidig forsterkende interaksjon.

Dette er kjernen i offentlig sektors tragedie: "Er det noe dere ikke får til, har mislykkes med, planlagt for dårlig eller som i det hele går skeis? Rop på oss og penger. Ikke ta ansvaret selv. Og for all del: Definer alle budsjettrammer som veiledende og ikke endelige."

Det går en ulykkelig linje herfra til grupper av offentlig ansatte som tyr til "aksjoner". Ansvarsfraskrivelse og brudd på rammene er kjernen i alle de små og store aksjonene som stadig pågår når lokale oppgjør skal påvirkes eller andre goder skaffes. Og hver gang slikt vinner frem får skruen en ny omdreining i feil retning.

Motsatsen gir seg selv, her illustrert med et selvopplevd eksempel fra et av våre store sykehus: Sykehusstyret maktet ikke en vanskelig situasjon med omstillinger og knappe budsjetter. Styringssignaler til sykehusledelsen uteble, budsjett- og andre virksomhetsrammer var ikke å oppdrive. Stå for konsekvensene gjennom medgang og motgang

Toppledelsen i sykehuset toet sine hender. Avdelingsledelsen for den største avdelingen valgte å skjære igjennom. De "bestemte" sitt eget budsjett og sine egne virksomhetsprioriteringer. Deretter informerte de toppledelsen og styret om beslutningen – og jobbet effektivt. Etter en stund kom styre og toppledelse etter.

Blant dyktige ledere i offentlig sektor er dette hovedoppskriften for effektiv ledelse: ansvarstaking og ubrytelige rammer. Definer rammer som ikke forhandles etter at de er lagt. Ta ansvar innefor dette, og stå for konsekvensene gjennom medgang og motgang.

Offentlige utgifter utgjorde ca 51 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2007. Vi, eierne, får for lite igjen for pengene. Nå må dette demoraliserende signalet fra styret ved Oslo Universitetssykehus avvises kontant.