Berømmer gresk mot i den økonomiske krisen

Før møtet mellom Hellas’ statsminister George Papandreou og USAs president tirsdag, berømmet den amerikanske tjenestemannen grekerne for deres mot i forsøket på å få kontroll over økonomien.

Han sa også at amerikanerne er sikre på at Hellas’ europeiske naboer vil støtte landet i den vanskelige prosessen som venter.

Les også: - Grekere bør stå opp tidligere

Strategiske spekulanter

Papandreou satte tonen foran møtet mellom de to statslederne allerede mandag, da han oppfordret G-20 landene til å slå strengere ned på markedsspekulanter og finansinstrumenter som shortsalg og derivater, som mange mener var en medvirkende årsak til finanskrisen.

Papandreou la mye av skylden for Hellas’ økonomiske problemer på markedsspekulanter som spesialiserer seg på gjeldstyngede markeder, og som slik er med på å gjøre det dyrere for disse landene å ta opp lån for å finansiere underskuddene sine.

Hellas’ finansminister George Papaconstantinou gjentok statsministerens budskap da han ble intervjuet av TV-nettverket CNBC, og sa også at grekerne ikke er ute etter en internasjonal økonomisk redningsaksjon, men at landet må få låne penger til en bærekraftig rente.

Felles målsettinger

De to statslederne møtes tirsdag kveld norsk tid, og den økonomiske krisen i Hellas blir hovedtema for samtalene. At grekerne får kontroll på situasjonen og slik også bidrar til et stabilt europeisk marked er også i Barack Obamas interesse. Obama søker økonomisk stabilitet globalt for å bygge opp under amerikanernes vei ut av de økonomiske nedgangstidene.

Som svar på oppfordringen fra Papandreou understreket tjenestemannen fra Obamas administrasjon at Barack Obama allerede har presentert en plan for å gjennomgå den amerikanske finanslovgivningen, med målsetting om å gjøre systemet mer gjennomsiktig og sentralisert.

Dette forslaget har imidlertid møtt veggen i Senatet, og det er fortsatt uklart om det blir en ny lovgiving på området.

Krisen i Hellas toppet seg med et budsjettunderskudd på nesten 13 prosent og en statsgjeld på 110 prosent av BNP i fjor høst. Underskuddet medførte da økte lånekostnader, og tvang den greske regjeringen til å gjennomføre et brutalt spareprogram og be EU om støtte.

Flere nyheter på E24.