Lagrer alle dine søk

Hver gang du er inne på Google eller en annen søkemotor, blir IP-adressen som har søkt, tidspunkt for søk, hvilke ord det er søkt på pluss mye annet lagret.

Og informasjon blir lagret lenge.

Mye om hver enkelt

Over tid kan det bygges opp omfattende informasjon om den enkelte nettbruker. Opplysningene kunne firmaer brukt til å skreddersy reklame til enkeltpersoner. Og de kan misbrukes.

- Hvorfor lagres IP-adressene så lenge og hva brukes de til? Det er et sentralt spørsmål til alle søkemotorene. Selv om søkemotoren ikke vet hvem som står bak hver enkelt IP-adresse, så legger folk selv igjen navn og andre personlige opplysninger som gjør det mulig å spore opp hvem det er, sier senioringeniør Atle Årnes i Datatilsynet til Aftenposten.

"1984"-frykt

Datatilsynet gjennomfører for tiden kontroll med norske søkemotorer. Tilsynsrunden er et resultat av et internasjonalt samarbeid datatilsyn imellom.

Datatilsynet og flere andre frykter at søkemotorene kan bidra til å virkeliggjøre overvåkningssamfunnet beskrevet i George Orwells "1984".

Peter Fleischer, Googles personvernekspert i Europa, ser poenget.

- Vi er veldig klar over denne faren. Forskjellen er jo at ”1984” handlet om myndigheters kontroll. Vi er et privat selskap med konkurrenter og folk bruker oss frivillig og kan bytte til andre når det måtte passe, sier han.

Besøk hos Sesam og Kvasir

Sesam og Kvasir har allerede hatt besøk av Datatilsynet. I dag er det Googles tur.

Fleischer er i Norge for å besvare de spørsmål som måtte komme.

- Vi bruker bare informasjonen internt, blant annet til å avsløre hacking. Vi lager også søkestatistikker, som brukes i arbeidet med å forbedre søkemotoren. Vi utleverer aldri denne informasjon til andre, sier Google-eksperten.

- Vet ikke hvem som eier IP-adresse

Han presiserer også at Google ikke vet hvem som skjuler seg bak de ulike IP-adressene. Det er det bare Internett-leverandørene og politiet som kan finne ut.

Det er likevel et faktum at Google på rekordtid har bygd seg opp til å bli verdens dominerende Internett-selskap. 60 milliarder kroner omsatte selskapet for de siste fire kvartalene.

Sier nei til utlevering
En stor del av pengene tjenes ved at annonsører betaler for å synes på Google hver gang noen søker på utvalgte ord. For eksempel vil bilprodusenter typisk betale for å bli synlig når folk søker på "bil " eller "car". Men Google avviser at personlig informasjon om de enkelte nettbrukernes søkemønster blir solgt til utenforstående.

Fleischer påpeker at det er en økende trend at myndigheter spør om å få informasjon fra Google til bruk i egne utredninger.

- Ja, pågangen har økt sterkt. Men vi sier alltid nei til slikt. Det kan i utgangspunktet handle om en god sak, som bekjempelse av terrorisme eller barnepornografi. Men vi mener de personvernmessige konsekvensene er for store, sier han.

Krever rettslig kjennelse

Bare i ett tilfelle leverer Google fra seg informasjon.

Det må en dom eller en rettslig kjennelse fra et land med et rettsvesen som er til å stole på, sier Fleischer.

I stadig endring

Fleischer påpeker at Googles personvernpolitikk stadig er i endring, og selskaper lanserer stadig nye tjenester som utfordrer personvernet, blant annet Google Image og Google Earth, som er satellitter som skanner hele planeten.

- Oppløsningen på Google Earth blir bedre og bedre. Det betyr at vi vil ha bilder av ansiktene på satellittbildene som blir tatt. Hvordan vi skal hindre at det blir spredd bilder av folk i kompromitterende situasjoner er et av mange spørsmål vi diskuterer, sier han.

-Det vil alltid bli stilt spørsmål rundt personvern hos en bedrift som oss, som lever at å tilby nyttig informasjon til folk. Og vi ser klart at det kan være problemer, men er veldig opptatt av disse spørsmålene, sier personverntalsmann Peter Fleischer i Google.

- Vær på vakt

Neste generasjon Internett gjør at sosiale nettverk og annet blir mer sentralt, noe som også utfordrer personvernet. Fleischer oppfordrer folk til å være bevisst hva de gjør på slike steder og hva de legger igjen av informasjon.

Han påpeker at flere av Googles tjenester har en knapp hvor man kan velge om dette skal legges fritt ut til alle, eller om det skal begrenses til en liten gruppe mennesker – omtrent som et Intranett.

- Vi oppfordrer folk til å tenke seg om hva de legger fritt ut på nett. Det er ikke sikkert at bilder fra fyllefester du var på som 16-åring er like morsomt fem år senere når du skal søke jobb. Er det først lagt ut er det vanskelig å få fjernet fullstendig, sier Fleischer.

- Kan aldri garantere

- Hva om Google skulle bli hacket og alle disse loggene blir overtatt av kriminelle?

- Vi har selvfølgelig et omfattende sikkerhetsopplegg som skal forhindre både interne og eksterne angrep. Og vi har også rutiner på å reagere raskt hvis det skulle skje noe. Men noen 100 prosent garanti på at det aldri kan skje det kan ingen gi, sier Fleischer.

Les også: De viktigste internettsidene