Ja til datalagring

Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata. Ifølge dette direktivet skal lagringen bli pålagt, og den skal skje over en lengre periode enn praksis er i dag. Innholdet i trafikken skal ikke lagres. Trafikkdataene skal kun gis ut ved rettslig kjennelse, ifølge tilhengerne.

Akkurat det er trolig feil. Ifølge Den internasjonale juristkommisjonen kan resultatet bli langt mer lemfeldig omgang med dataene. Kredittilsynet vil beholde sin adgang, med eller uten domstolskontroll, og data kan kanskje også gis ut i sivile tvistesaker. Viktigst er kanskje at Politiets sikkerhetstjeneste kan få tilgang til data også uten forhåndsgodkjenning av retten.

Kort oppsummert: Selve datalagringen er å sammenlikne med en stor harddisk som lagrer alt, men der bare noen har adgang til å gå ut å hente data. Om forskjellen i praksis blir så stor fra i dag, er det ingen som vet. Mobiltelefontrafikk har jo vært brukt av norsk politi ved etterforskning siden midten av nittitallet, uten at det har skapt særlig debatt.

Høringsnotatene kom inn til Samferdselsdepartementet forrige måned og saken blir trolig behandlet i Stortinget til høsten. Det blir nærmest som en IQ-test for representantene, fordi saken er komplisert både praktisk og prinsipielt.

"Hittil har ingen klart å forsvare Datalagringsdirektivet innenfor vår rettskulturs rammer," skrev Jon Wessel-Aas på Twitter i går. Han er styremedlem i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen.

Både juristkommisjonen og andre mener at det pågår et paradigmeskifte i europeisk lovgivertenkning, fra å være styrt som liberale rettsstater og over til politistaten. Bakgrunnen for skiftet er terrorhandlingne i New York 2001, Madrid 2004 og London 2005. Motstanderne av datalagringsdirektivet har forlest seg på Orwells 1984

I tillegg kommer den "vanlige" kriminaliteten. Politiets Felleforbund lister opp barnepornografi, tyveribander, overfallsvoldtekter, drap, narkotikaomsetning og datakriminalitet som områder der trafikkdata er avgjørende for oppklaring. Og dermed koker det hele ned til følgende spørsmål: Kanskje et paradigmeskifte er nødvendig, fordi verden har endret seg?

Det intense personvern-snakket lukter rett og slett litt femtitalls:."Ta en spasertur fra Sentralstasjonen til Stortinget i Oslo og tenk over hvor mange overvåkingskameraer som fanger deg opp," skrev Andreas Wiese i Dagbladet. Og så da? Tell heller de narkomane fra Sentralstasjonen til Stortinget i stedet, alle de som har fått sine liv ødelagt nettopp som følge av organisert kriminalitet:

På den annen side: Hjelper kameraene mot narkotikaomsetningen? Neppe. De gjør hverken nytte eller skade. Andre tiltak kunne vært langt mer effektive, både mot voldskriminalitet og narkotikaomsetning. Kriminalitet må forebygges ved andre metoder enn datalagring. Det er Knut Johannessens poeng i Minerva-artikkelen Personvern til besvær.

Likevel: Jeg har gått fra et nølende nei til datalagringsdirektivet, og over til et nølende ja. Høringssvarene fra Politiets sikkerhetstjeneste, Politiets Fellesforbund, Kripos, Politijuristene og Økokrim er ubehagelig lesning. Ubehagelig fordi det minner oss om at de faktiske anslagene mot enkeltmennesker i vesten ikke er statlig overvåkning, men alvorlig kriminalitet.

Debatten om datalagringsdirektivet går både dypt og hardt inn i den enkeltes politiske grunnsyn. Jeg leste boka "Borgerkrigen" av Hans Magnus Enzensberger i 1994, en bok som handlet om rettsstatens oppløsning, både i tredje verdens borgerkriger og i Europas storby-ghettoer. Boka vakte liten gjenklang i Norge, men endret mitt verdensbilde den gangen. Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer.

Motstanderne av datalagringsdirektivet derimot, har forlest seg på George Orwells bok "1984". Uansett er sakens kjerne dette: Hva frykter du mest? Kriminalitet og terror på den ene siden, eller statlig maktmisbruk på den andre? Det er forskjellen på Enzensberger og Orwell.

Statsadvokaten formulerer det ganske presist i sitt høringsnotat: "Vurderingen av personvernet i forhold til efektiv kriminalitetsbekjempelse er av utpreget verdimessig og politisk art". Nettopp. Ikke rart at denne saken splitter partier.

Les mer: Faktasak om Datalagringsdirektivet fra TV2.no.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas