50.000 utlendinger kom til Norge for å jobbe i fjor

Og da er ikke danskene og svenskene telt med.

<p><b>50.000:</b> Så mange utlendinger kom til Norge for å jobbe i fjor, en svak økning i arbeidsinnvandringen. Det kom fram da arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) og UDI-direktør Frode Forang la fram ferske tall på en pressekonferanse i dag.<br/></p>

50.000: Så mange utlendinger kom til Norge for å jobbe i fjor, en svak økning i arbeidsinnvandringen. Det kom fram da arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) og UDI-direktør Frode Forang la fram ferske tall på en pressekonferanse i dag.

– Det er konjunkturene som bestemmer arbeidsinnvandringen. Slik det ser ut nå så regner vi med at arbeidsinnvandringen fra EU- og EØS-land vil stabilisere seg på et høyt nivå, mens innvandringen fra land utenfor Europa vil øke.

Det fortalte direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) til E24, da arbeidsinnvandringsstatistikken for 2012 i dag ble lagt fram.

Tallenes tale viste at vel 50.000 kom til Norge for å jobbe i fjor. 39.756 kom til Norge fra EU- og EØS-landene for å jobbe, 9.583 fra utenfor.

Arbeidsinnvandringen er med det svakt oppadgående.

Foreløpig få fra sør

I UDIs statistikk er ikke våre naboer fra de nordiske landene med. Svensker og dansker trenger ikke registrere seg når de flytter til Norge. Vel 70.000 statsborgere fra nordiske naboland bor i Norge.

Av de 50.000 som er med i UDIs statistikk, gjør den økonomiske krisen i Sør-Europa foreløpig lite utslag.

Av de 40.000 som arbeidsinnvandret fra EU- og EØS, var bare 2700 fra Spania, Hellas, Italia og Portugal.

Forfang og UDI tror imidlertid denne andelen vil øke i årene framover.

– Erfaringsmessig vet vi at det tar tid før nye innvandringsgrupper etablerer seg. Disse landene har ingen tradisjon for å utvandre til Norge, men nå som de første har kommet, vil det trolig føre til at flere kommer etter, sier Forfang.

– Andelen i antall fra disse landene er lav, men i prosenter er økningen stor ettersom den startet så å si på null.

Huitfeldt: - Vi trenger dem

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) var også til stede på pressekonferansen.

– Norsk næringsliv og den norske velferdsstaten trenger flere folk, fastslo hun, og viste til en nylig undersøkelse omtalt i Aftenposten, som slo fast at åtte prosent av norske bedrifter oppga mangel på arbeidskraft som hovedutfordringen med tanke på fortsatt vekst.

Subsea-giganten FMC Technologies er blant de som har stor grad av arbeidsinnvandring, da spesielt grunnet et nær umettelig behov for ingeniører. FMC har 4.000 ansatte i Norge, 726 av dem rekruttert fra utlandet, av dem 365 fra utenfor Europa.

– Uten arbeidsinnvandring hadde vi vært sjanseløse, sa FMCs Anders Sjøløkken.

<p>AVHENGIG: Anders Sjøløkken fra FMC Technologies sier de ville vært sjanseløse uten arbeidsinnvandring. Av subsea-gigantens 4.000 ansatte i Norge er 726 utlendinger. Mange av dem med fagkompetanse nødvendig for større prosjekter.<br/></p>

AVHENGIG: Anders Sjøløkken fra FMC Technologies sier de ville vært sjanseløse uten arbeidsinnvandring. Av subsea-gigantens 4.000 ansatte i Norge er 726 utlendinger. Mange av dem med fagkompetanse nødvendig for større prosjekter.

Polakkene er størst

Blant de som inngår i arbeidsinnvandringsstatistikken er polakkene fortsatt den desidert største gruppen. De utgjør alene 39 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge. De baltiske landene, og da i særs Litauen, tar andreplassen med 27 prosent.

– Det eksisterende en tradisjon i disse landene med sesongarbeid i norsk landbruk fra 1980- og 1900-tallet. De hadde kontakter, i tillegg til geografisk nærhet, sier Forfang som forklaring på hvorfor akkurat polakkene er så dominerende.

– Samtidig har Norge betydelig større innvandring fra Polen enn Sverige og Danmark, så arbeidsmarked og lønns- og arbeidsvikår spiller nok også inn.

577 polakker kom til Norge for å jobbe i fjor. Innvandringen fra Romania og Bulgaria er også i sterk vekst. Fortsatt utgjør den europeiske arbeidsinnvandringen over tre fjerdedeler. 4.000 av dem er faglærte.

Stadig flere fra utenfor Europa

En økende trend er imidlertid at arbeidsinnvandringen fra utenfor EU og EØS er tiltagende.

583 arbeidere kom til Norge fra utenfor EU og EØS i fjor. Tre fjerdedeler av dem var menn, og 2.320 av dem var sesongarbeidere som var her en kort stund.

– Uten at vi har klare tall på det, så ser vi en trend med at de fra EU og EØS-land drar tilbake raskere enn de fra Norden og Europa. Mange av de som flytter til Norge for å jobbe fra utenfor EU og EØS søker senere familiegjenforening, sier Frode Forang fra UDI.

– Arbeidsinnvandringen er den desidert største årsaken til innvandring til Norge. Denne bolken er alene større enn familiegjenforening og asyl til sammen. Tar man bort EU og EØS er imidlertid familiegjenforening den største årsaken til innvandring, med arbeidsinnvandring og deretter asyl på de neste plassene.

PS! En nylig pressemelding fra WebCruiter, som driver stillingsportalen Jucan, anslår at nær en halv million arbeidssøkende står i kø for å få lov til å jobbe i Norge.

– Jucans kunder har opplevd en betydelig vekst i antall interessenter til stillinger de har ledige, både i Norge og i utlandet. I stor grad er dette også stillinger med krav om høy kompetanse, sier portalansvarlig Erik Spade.

På forsiden nå