Arbeidsgiverforening ber

nordmenn jobbe mer

– Folk skjønner ikke alvoret. Vi jobber altfor lite her i landet, sier viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter, som organiserer offentlig eide og private virksomheter med til sammen 180.000 ansatte.

Bratten slår fast at behovet for arbeidskraft er stort i Norge, ikke minst fordi mange jobber deltid.

– Vi er rike i Norge og mange velger å ta ut velferdsøkningen i mer fritid. I gjennomsnitt jobber norske arbeidstakere 34,1 timer i uka – inkludert overtid. Bare 1 til 2 timer mer hadde gjort underverker, sier hun.

Ulempetillegg

I et foredrag under Spekters vinterkonferanse på Sundvolden hotell onsdag, forsøkte Bratten å underbygge poenget om at for mange jobber for lite.

– I 1950 var det sju arbeidstakere bak hver pensjonist. I dag er tallet 2, 7 og det synker stadig. 26 prosent av alle arbeidstakere jobber deltid. I helseforetakene er tallet 41 prosent. Vi pensjonerer oss tidlig og starter å jobbe sent. Hver fjerde student er over 30 år, sier Bratten, som mener det er åpenbart at noe må gjøres.

For Spekters virksomheter er det turnusarbeidet som representerer de største utfordringene. Organisasjonen har fått til en avtale med Fagforbundet om å se på helgebelastningen i helse- og omsorgssektoren, men Sykepleierforbundet står fortsatt steilt på kravet om at sykepleiere i alminnelighet ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg.

– Det er lett å forstå at mange ikke ønsker å jobbe mer enn hver tredje helg eller at mange vil være hjemme når ungene kommer hjem fra skolen. Men velferdsstaten kan ikke organiseres på frivillighet. Bemanningen skal være like god mandag formiddag som fredag eller lørdag kveld, sier Bratten.

Hun ber nå partene i arbeidslivet prioritere ulempetilleggene høyt i årets oppgjør.

– I sykehusene er det nå ca. 35 kroner ekstra i timen for å jobbe lørdager og søndager. Det er ikke sikkert det er tilstrekkelig for å motivere folk. Partene bør dreie lønnsmidlene mot dem som jobber i helgene, sier hun.

Arbeidsmiljøloven

Bratten understreker at det ikke er nødvendig å skrote arbeidsmiljøloven for å løse utfordringene og sier yttergrensene i loven er gode nok.

Noen justeringer vil Spekter likevel ha, som å fjerne forbudet mot å jobbe tre søndager på rad. Organisasjonen vil også begrense sentrale fagforeningers vetorett over arbeidstidsavtaler som inngås lokalt

– Når de tillitsvalgte skal si nei til en arbeidsplan bør det utelukkende være av hensyn til helse, miljø og sikkerhet. De bør ikke kunne si nei bare fordi de har et politisk mål om at ingen skal jobbe hyppigere enn hver tredje helg, sier Bratten.

Forslaget om å øke adgangen til midlertidige ansettelser, er ikke videre treffsikkert, mener hun.

– Det er en avsporing. Det er flere faste heltidsstillinger vi trenger og ikke flere midlertidig ansatte.

Spekter mener problemstillingene knyttet til norske arbeidstidsbestemmelser er så store, at en egen kommisjon bør settes ned for å kartlegge hvordan arbeidsmiljøloven og ulike tariffavtaler supplerer hverandre.

Avviser

– Jeg skjønner at det kan være en utfordring å sette opp turnuser. Men mulighetene er der, og dagens arbeidsmiljølov er fleksibel. Dessuten er det viktig å spille på lag med organisasjonene for å en bærekraftig arbeidslivspolitikk, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til NTB.

Hun ser ikke behovet for en egen arbeidstidskommisjon, og får støtte fra Unio-leder Anders Folkestad.

– Disse problemstillingene arbeider vi med gjennom normale partsforhold. Det er mulig å finne løsninger på det som måtte være av problemer, sier han.

SVs Gina Barstad mener Spekter selv må ta mye av ansvaret for forekomsten av ufrivillig deltid i helsesektoren.

– Mer heltid krever at arbeidsgiverne slutter å tilby tullete småstillinger. Å klage på deltid og samtidig skylde på kvinnenes egne valg er urimelig, så lenge de som ønsker heltid og større stillinger ikke får tilbud om det, sier hun. (©NTB)