FYSIKK: - Fysikk er selve grunnlaget for vitenskap. Det ga meg veldig god basis for ingeniørvitenskap og alt annet jeg ville jobbe med, sier Fred Kavli.
FYSIKK: - Fysikk er selve grunnlaget for vitenskap. Det ga meg veldig god basis for ingeniørvitenskap og alt annet jeg ville jobbe med, sier Fred Kavli.

- Det er viktigere ting i livet enn penger

Hva motiverer en milliardær til å bruke formuen på unge forskere? Møt Fred Kavli.

Fred Kavli er ikke bare et navn, men en verdenskjent merkevare. Navnet er lett å uttale uansett språk.

Når Teknisk Ukeblad påpeker det overfor Kavli under intervjuet i Christian Radich-­suiten på Grand Hotel dagen etter at Kavli­stiftelsen har delt ut tre millioner dollar til forskere, ler han:

– Du vet, jeg har aldri tenkt over det på den måten. Men det er sant, det er et navn som er lett å huske og lett å si på mange språk.

Han ler med hele ansiktet, og det amerikanske smilet kommer til syne.

– Når du bygger noe, må du lage en god merke­vare. Ellers vil det aldri bli noe, sier Kavli med trykk på ordet «brand».

Han har etter hvert kommet til at han snakker bedre engelsk enn norsk.

Startet med Kavlico

Kavli var bare 31 år gammel da han bygget sin første merkevare, selskapet Kavlico, som ble et av verdens største innenfor sensorindustrien.

42 år senere, rett før it-krakket, solgte han selskapet for 345 millioner dollar. Ikke dårlig for en NTH-fysiker fra Eresfjord i Møre og Romsdal.

Men å lene seg tilbake og leve i luksus var det siste Kavli ønsket etter salget.

– Det er flere ting i livet som er viktigere enn penger og det å lykkes, sier han.

Derfor har han gått inn for å bli en filantrop, en velgjører. Et ord som i stor grad er fremmed i Norge, men ikke i USA.

SLIPSFIN: Drømmen om å være velgjører for menneskeheten og for forskning startet allerede da Fred Kavli var 18 år.
SLIPSFIN: Drømmen om å være velgjører for menneskeheten og for forskning startet allerede da Fred Kavli var 18 år.

For å støtte grunnforskning og donere penger til prestisjefylte universiteter gjennom Kavlistiftelsen, har han blitt sammenlignet både med Alfred Nobel og Andrew Carnegie, en legende innenfor filantropisk virksomhet i USA.

Les også: Ingeniørstudiet regnes som «billig»

En forskjell etter krigen

Resultatet per i dag er Kavliprisen til unge forskere i astrofysikk, nano- og nevrovitenskap. Det er også Kavlistiftelsen, som koordinerer og donerer penger til 16 Kavli-institutter tilknyttet noen av de beste universitetsmiljøene på verdens­basis, og det er Kavli-symposier og pris for forskningsjournalistikk.

I tillegg eier han et eget teater. Drømmen om å gjøre en forskjell startet imidlertid ikke da selskapet ble solgt.

– Helt siden min tid på Fædrelandsgymnaset tenkte jeg at hvis jeg noen gang skulle få mulig­het til å gjøre noe godt for menneskeheten, ville jeg gjøre det. Jeg ville bli en velgjører, en filantrop, sier han.

– Sa du det noen ganger høyt til andre i klassen din?

– Å ja! Vi hadde veldig flotte diskusjoner om det da vi startet på gymnaset i 1945. Hele klassen vår var veldig modne personer på grunn av krigen. Vi hadde mange filosofiske samtaler om hva vi skulle gjøre med livene våre. Hva er det som er meningen med det hele? Alle i klassen min gjorde det veldig bra, flere ble ingeniører og leger.

Milliardær Johan H. Andresen jr.: – Hadde vært sjef å utrydde malaria

Russeformann og millionær

Men Kavli gjorde det bra lenge før gymnaset. Da han var bare 13 år gammel, hadde han sammen med broren Aslak startet en egen forretning.

– Vi kuttet treplanker til drivstoff i bilene under krigen. Plankene våre ble solgt videre til møbelindustrien. Etter at Aslak reiste til Oslo, tok jeg over hele forretningen i ett år. Jeg var bare 13 år gammel, men alle kjente godt til meg og stolte på meg. Vi gjorde det veldig bra, sier han.

Ifølge Kavli starter gode forretningsmenn gjerne tidlig med å selge avisa på gata eller lignende. Troen på egen gjennomføringsevne fra tidlig av er fellesnevneren.

– Jeg tror en viktig grunn til at jeg oppnådde suksess, var at jeg i gymnastiden deltok aktivt i ulike aktiviteter utenfor skolen. Jeg var for eks­empel russeformann. Det vervet, sammen med den forretningserfaringen jeg hadde, gjorde meg mer modig og ga meg nok selvtillit.

Drømmen om USA

Veien til USA lå gjennom NTHs studier i fysikk.

– Fysikk er selve grunnlaget for vitenskap. Det ga meg veldig god basis for ingeniørvitenskap og alt annet jeg ville jobbe med.

Men det var ikke i Norge de store mulig­hetene lå hvis man studerte fysikk. USA var målet for Kavli da han ble ferdigutdannet.

– Min far dro til San Francisco da han var 15 år gammel og ble der i 13 år. Så kom han tilbake til Norge og møtte min mor. De slo seg ned på Kavligård i Eresfjord.

– Fortalte han deg mye om USA?

– Ja, selvsagt. Det var mange turister fra England som på den tiden kom tilbake for å fiske laks. Han var veldig glad i å snakke engelsk med dem. Jeg visste om USA også fra andre kilder. Mange av instrumentene jeg brukte på NTH kom jo fra USA med Marshall-planen.

Les også:  Vil etablere egne realfagsgymnas

TEATERMANN: Kavli har investert penger ikke bare i forskningsinstitutter, men også i et teater. Fred Kavli Theatre ligger i byen Thousand Oaks like ved Los Angeles.
TEATERMANN: Kavli har investert penger ikke bare i forskningsinstitutter, men også i et teater. Fred Kavli Theatre ligger i byen Thousand Oaks like ved Los Angeles.

Sol vant over tåke

– Tre dager etter at jeg fullførte mitt diplom på NTH reiste jeg til USA. Jeg dro egentlig først til Canada fordi det tok litt tid før jeg fikk lov til å reise inn i USA. I Los Angeles fikk jeg tre jobbtilbud i løpet av bare et par uker.

– Planla du noen gang å bli igjen i USA?

– Nei, det var ikke planen. Men jeg må innrømme at jeg likte California og solen. Jeg dro først til San Francisco, der faren min hadde vært, men jeg trivdes ikke så godt der. Det var for mye tåke, sier han og ler.

– Hvis du ville vært en ung student i dag, hvilket land ville du dratt til på utveksling? Og hvilket yrke ville du valgt?

– Jeg er kanskje ikke helt habil, men jeg ville argumentert for å dra til USA. De har de beste universitetene i verden, sier han.

Les også: Her er de dyreste universitetene i verden

Når det gjelder yrke, er ikke Kavli i tvil. Han synes ingeniørvitenskap og forskning, spesielt grunnforskning, er noe av det mest spennende en kan holde på med i verden i dag.

Han har fått med seg ingeniørmangelen i Norge og undrer seg over at ikke flere velger ingeniørfag.

– Jeg tror at hvis regjeringen legger mer vekt på hvor viktig det er å studere ingeniørfag og satse på mer forskning, vil flere studere det. Selvsagt hjelper det også å sentralisere forretningsmiljøer rundt universitetene, slik de gjør det i USA med for eksempel MIT og Silicon Valley.

Kavli mener Norge likevel har gjort det svært bra innenfor forskning og teknologi.

– Tandberg er et prakteksempel på hvor bra det kan gå med norsk teknologi. Vi har også grunn til å være stolte av oljeindustriens teknologiske utvikling i Norge. Det er bra at dere ikke bruker opp alt, men i stedet sparer. Risikoen er at oljen snart vil ta slutt.

Sivilingeniørene:  Mer enn halvparten fikk A eller B

Verdens sterkeste magnet er norsk

Her legges grunnlaget for fremtidige millionbedrifter  

Sykler hver dag

– Hva er en normal dag for deg?

– Min dag starter vanligvis klokka 07.15. Jeg bruker cirka 45 minutter på en innesykkel. Jeg pleier å lese mens jeg sykler, ellers ville jeg dødd av kjedsomhet, sier han og ler.

I løpet av sykkelturen rekker han å få med seg det siste innen finans, teknologi og vitenskap.

– Jeg leser New York Times, The Economist og så videre. Selvsagt får jeg mange mail gjennom dagen, og det er alltid noe jeg skal gjøre eller­ et sted jeg skal.

Satser på Asia 

Han tilføyer beskjedent at han ikke reiser så veldig­ mye. Så ramser han opp New York i mai for offentliggjøringen av Kavliprisvinnere, Washington i juli for noe han ikke kommer på med en gang. Jo, også var det Tokyo i april.

– Vi har nylig åpnet Kavli-institutt i Tokyo. Det har et veldig ambisiøst navn, Institutt for universets fysikk og matematikk. Per i dag er det til sammen 16 slike forskningsinstitusjoner.

Ti av dem er i USA, tre i Europa og det er også ett Kavli-institutt for nevrovitenskap ved NTNU i Norge. Det er hele tre sentre i Asia, hvorav to i Kina.

– Det 21. århundre vil være asiatenes århundre. Kinesere er ambisiøse og åpne for nye teknologier. De har dessuten entreprenørskapet i seg, litt som amerikanere. Også India er på vei opp og fram i verden. Det er et land med svært mange unge, talentfulle mennesker.

Les også: Lettest å få seg jobb i India

Gir unge forskere muligheter

Unge talenter er selve stikkordet for Kavliprisen som Kavlistiftelsen delte ut i en svært høytidelig seremoni i Oslo nylig. Prisen på én millioner dollar går annethvert år til forskere som er på toppen av sin karriere.

– Nobelprisen blir delt ut så sent i forskernes karriere. Vi prøver derimot å rette oss mot yngre­ forskere. Det er en del risiko knyttet til det. Deres­ forskning er ikke helt klarert og ferdig­testet. Men så langt har vi ikke støtt på problemer.

Kavli er glad for at forskere kan bruke disse pengene på ting de vanligvis ikke hadde hatt muligheten til. Han er generelt fornøyd med hvordan det går med prisene og arbeidet som Kavlistiftelsen gjør.

Les også: Her er årets Kavliprisvinnere

Lykke

Kofferten hans er pakket etter oppholdet i Oslo, men han reiser ikke tilbake til USA ennå.

– Jeg skal først reise til Bergen og så hjem til Eresfjord hvor jeg skal møte familien min. Det er alltid en glede å komme tilbake til Norge. Jeg føler meg velkommen her, og vi har et godt samarbeid om Kavliprisen med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet.

Etter litt tilføyer han.

– Jeg er veldig lykkelig for det jeg har fått til. Det har gått over all forventning. Det hjelper selvsagt å ha god helse. Du vet, jeg var 73 da jeg startet stiftelsen. Nå er jeg 85, sier han og smiler.

Fred Kavli: – Teknologi vil stanse aldring

Les flere profilintervjuer:

Boligekspert Tor Helge Dokka: Spår fjernvarmens død

Statoil-sjef Helge Lund: – Vi driver vår virksomhet i flomlys

Romfartspionér Erik Tandberg: – Jeg tror det er liv på Mars

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Google Norge-sjef Jan Grønbech: – Google kunne vært norsk

Saken ble opprinnelig publisert på tu.no

STILLINGER

Ukens utvalgte stilling
SISTE NYTT FRA JOBB
JOBBEKSPERTENE

Bedrift I SAMARBEID MED PROFF.NO

EKSPERTKOMMENTAR