Farlige fallgruber når junior tar over

Eldrebølgen fører til at mange juniorer i nær fremtid må vurdere om de skal overta familiebedriften.

Administrerende direktør Trine Lerum Hjellhaug i saft- og syltetøysprodusenten Lerum i Sogndal vet hvordan det er å stå overfor det vanskelige valget. Økonomisk så det ikke lyst ut og markedet var tøft i 2004 da diskusjonen om overtagelse stod på dagsorden for familien og hjørnesteinsbedriften i bygda.

- Det var ikke sånn at vi tenkte " Jippi, dette har vi lyst til". Vi kunne solgt i 2005, men vi sa det var feigt å ikke prøve. Hvis vi hadde solgt, er det ikke sikkert bedriften hadde ligget her, forteller Lerum Hjellhaug.

Bølge av generasjonsskifte

Eldrebølgen fører til sterk økning av antall eierskifter i bedrifter, og dette innebærer også en økning i antall generasjonsskifter de nærmeste årene. Mellom 2000 og 2007 var det 1779 slike eierskifter i Norge.

- De neste 10 årene får vi mange generasjonsskifter, sier Geir Samdal. Han er daglig leder av Generasjons og EierSkifte Senter AS, som spesialiserer seg på generasjonsskifte i Norge.

Generasjonsskiftet kan lede til familiekonflikter som setter dype spor. En rettferdig prosess - at alle barn skal bli hørt og føler at prosessen er rettferdig - er et viktig prinsipp for å unngå konflikter, mener Samdal. Senior og junior har kan ha ulike visjoner for familiebedriften.

- Seniorer er bekymret for hva som vil skje med livsverket, mens juniorer sier de ikke får slippe til. Dette er krevende for begge parter, illustrerer Samdal. Han mener generasjonsskiftet alltid er seniors ansvar og bør planlegges godt.

- Gründere er krevende mammaer og pappaer. For junior kan det være vanskelig å stå opp mot en gründerpappa, sier Samdal.

Kjenner pliktfølelse

Han understreker at å drive en liten, familieeid bedrift er svært krevende.

- Dette er mennesker som jobber knallhardt og som lett kunne hatt arbeid i andre, større firma med mer apparat rundt seg. De fleste overtar fordi de føler de bør forvalte famileverdiene videre. Mange føler helt klart pliktfølelse, sier Samdal.

Heidi Lill M. Oppegaard, direktør i HSH Service ser at unge som vurderer å overta familiebedriften står overfor valgets kvaler.

Samling for juniorer

Den yngre generasjon har oftest studert og tilhørt et større miljø og ser at studiekamerater blir ansatt i store internasjonale konsern med mange kolleger rundt seg, program for videreutvikling og mye faglig påfyll. Da er det lett å tenke seg at en blir ensom hvis en velger å ta over den tradisjonsrike familiebedriften, kanskje i Distrikts-Norge.

- De to siste årene har dette blitt mye tydeligere. Flere stiller spørsmål i overtagelsen, og det er ikke lenger automatikk i at junior tar over. Vi ser at flere bedrifter velger å selge bedriften ut av familien, sier Oppegaard.

HSH anslår at to tredeler av alle virksomheter i Norge er familiebedrifter, og mange av dem ligger i distriktene og er hjørnesteinsbedrifter.

HSH ønsker å sette fokus på disse bedriftene gjennom å dele ut pris for familieeide virksomheter i oktober. De arrangerer også en samling for juniorer for å forebygge ensomhetsproblemet, forteller Oppegaard.

- Ingen dans på roser

Trine Lerum Hjellhaug, hennes to søstre og to søskenbarn i fjerde generasjon valgte å ta over i 2005. Frem til da hadde Bjarne og Kåre Lerum, Trines far og onkel styrt familiebedriften.

Jeg husker Kåre sa: Vil dere virkelig dette, unger? det er ingen dans på roser, husk det, sier Lerum Hjellhaug.

Hun anbefaler sterkt å planlegge overtagelsen godt og være bevisst på rollene familien har som eier, styremedlem og ansatt.

- Det er veldig viktig å ha med eksterne i styret, vi har tre. Det er nødvendig med kritiske spørsmål, for familien får lett skylapper, sier Lerum Hjellhaug.

Fortsatt er far Bjarne og onkel Kåre aktive som rådgivere og styremedlemmer.

- Mange trodde de eldre i praksis kom til å styre fortsatt, men Kåre og Bjarne slapp taket med en gang. De sa hva de mente, men overlot beslutningene til oss, sier Lerum Hjellhaug.

Livsstil med saft og syltetøy

Hun legger ikke skjul på at pliktfølelsen kan være stor i familiebedrifter.

- Det er tøft å være familiebedrift og det blir tøffere og tøffere. Men det er moro å skape resultat. Vi har vokst opp med dette, og det er en livsstil, sier Lerum Hjellhaug.

Lerum, som omsatte for 322 millioner kroner i 2008, har i dag 130 ansatte og administrerende direktør savner ikke et større miljø.

- Jeg kan godt forstå det er ensomt i familiebedrifter med 10 personer, men vi er i en bransje der det skjer veldig mye, sier Lerum Hjellhaug som startet nærmest ved en tilfeldighet som fabrikksjef i konsernet i 2000 som ferdig utdannet sivilingeniør.

Les flere nyheter hos E24.