Australia og Norge har mange likhetstrekk. Begge landene har store naturressurser, et profilert operabygg og skyhøye lønninger for ansatte i råvaresektoren.

I Australia har det høye lønnsnivået ført til at selskapene satser på automatiske fører av lastebiler og tog i gruvene, for å erstatte det som er verdens best betalte lastebilsjåfører.

Financial Times tror norske oljearbeidere kan lide samme skjebne.

Les også: Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før

Tjener mer enn sjefene

I snitt er en norsk oljelønn 1,02 millioner kroner, mens britiske oljearbeidere i snitt tjener rundt 500.000 kroner, viser en lønnsundersøkelse gjennomført av Hays Oil and Gas.

Til sammenligning er snittlønnen for en amerikansk leder på nøyaktig 1 million kroner.

Slike lønnsnivåer i oljesektoren er en bidragsyter til å gjøre det vesentlig dyrere å drive med oljeleting og utvinning på norsk sokkel, og i henhold til Financial Times er kostnadene mellom 40 og 45 prosent høyere enn i andre deler av Nordsjøen.

Pareto-eier: - Meget høy aktivitet

Noen er ubemannet

- Som en nordmann er det nesten flaut at det er dobbelt så dyrt å bore i den norske delen av Nordsjøen, enn på den britiske, sa Hege Kverneland, teknologisjef i National Oilwell Varco til Reuters nylig

Også Statoil er opptatt av å holde norsk sokkel konkurransedyktig.

Statoils første robot i gang

Fredag 24. august var det en spent stemning om bord på verdens største dykkeskip Skandi Arctic.

Selv om det lå flere år med forberedelser og testing bak, satt prosjektleder Kjell E. Apeland på nåler i 20 lange minutter mens den spesialbygde sveiseroboten sveiset fast et grenrør på et gassrør fullt av gass under høyt trykk.

– Vi var helt sikre på at det ikke var noe fare med tanke på gassen inni hovedgassrøret. Sveisingen har ikke nok energi til at det skulle bli problematisk. Men det var første gang i verden noe slikt ble gjort, så det er klart det var spennende, sier han.

Les hele artikkelen om sveiseroboten her.

- Alle parter i norsk oljesektor har et ansvar for å sikre at ikke oljesektoren blir utkonkurrert, sier informasjonssjef i Statoil, Ola Anders Skauby, til E24.

Skauby mener det vil være behov for kompetent personell i overskuelig fremtid, men legger til:

- Noen av plattformene er nå helt ubemannet og det kan bli flere av de i fremtiden.

Den seneste streiken

Nok en gang trues det med oljestreik i Norge.

Denne gangen er det arbeiderne i oljeservice-selskaper som det kjempes for.

- Det er et par krav, men hovedsakelig ønsker vi mer lik lønn som oljeselskapene og cateringselskapene. I tillegg ønsker vi mer regulerte ordninger for ansatte i oljeservice-selskapene i forhold til arbeidstid og disponibeltid, sier forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, til E24.

- Dette er tredje streike-trusselen i år. Tror du alle streikene fører til et imageproblem for norske oljearbeidere?

Oljeministeren om ny streik

- Som land og sektor skal vi aldri konkurrere om sikkerhet, helse og miljø, eller lønninger for arbeidspersonell, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe til Bloomberg.

- Vi bor i et land der reallønnen øker. Forhåpentligvis vil den fortsette å øke i mange år fremover.

- Vi slåss med et image, jeg er klar over det. Vi vet at vi har godt betalt og vi vet at vi har gode lønnsbetingelser, men det er mange nyanser her, sier Sande.

- Vi har lønnsforskjeller i Norge. Alle nordmenn, inkludert journalister, er bedre betalt enn i andre land. Vi ønsker å forhandle for de som har dårligst vilkår.

Les også: Slakter Statoils nye hovedkontor

Tikkende bombe

Det ble ingen ny oljestreik i september, slik sektoren nylig truet med, men trusselen om nok en streik har skapt internasjonal oppmerksomhet.

De fleste nyhetsbyråer og aviser har omtalt streiken, og i kraftig ordlyd.

Reuters kalte lønnsnivået i bransjen en « tikkende bombe», Bloomberg skriver at industrien trygler, mens ovennevnte Financial Times tror roboter kan bli et resultat av lønnskranglene.