Forskere vil ta bort røde dager

Derfor vil året ikke lenger ha innklemte fridager som gjør at masse arbeidstid går tapt, og som krever masse planlegging hvert år av ledere rundt omkring i verden.

Ved hjelp av matematiske formler har astrofysikeren Richard Conn Henry og økonomiprofessoren Steve H. Hanke utviklet en kalender hvor hver 12-måneders periode er helt lik fra et år til et annet.

- Målet vårt var å lage en kalender som er helt identisk fra år til år, noe som gjør at man kan ha en rasjonell og permanent planlegging av årlige aktiviteter, som skole og ferier, sier Henry, ifølge en pressmelding på nettestedet Eurekalert.

Julaften på lørdag

Mars, juni, september og desember vil i kalenderen ha 31 dager, mens resten av årets måneder vil ha 30 dager.

På den måten vil for eksempel 1. juledag falle på en søndag, som i år, hvert eneste år fremover.

Forskernes tanke er at den nye kalenderen bør innføres fra 2017, da julaften atter en gang faller på en lørdag - ifølge dagens gregorianske kalender.

Den ble tatt i brukt i 1582, da Pave Gregor innførte en ny kalender fremfor den julianske kalenderen Julius Cesar tok i bruk 48 år f.kr.

Se kalenderen her!

Ekstrauke

Hvert femte eller sjette år vil det komme en ukelang minimåned i slutten av desember kalt «xtr week».

Den vil gjøre at kalenderen blir synkronisert med årstidene og hvordan jorden beveger seg rundt solen.

- Se på hvor mye tid og innsats som legges i å planlegge året i hvert selskap i hele verden og du blir klar over hvor mye enklere vår kalender vil gjøre livet enklere og ha store fordeler, sier han.

Lettere renteregning

Med kalenderen vil man også kunne forenkle finansielle utregninger.

- Kalenderen vi har i dag er full av unormaliteter som har ført til at vi har fått en hel rekke forsøk på å forenkle utregningen av renter.

- Vår kalender har en forutsigbart 91-dagers kvartalssystem med to måneder med 30 dager og en tredje måned med 31 dager som gjør at vi ikke lenger trenger en kunstig dagutregning med tanke på renter, sier Hanke.