- «Gullskjørtene» dominerer styrerommene

Kvinnelige styregrossister har flere verv enn menn. Noen få kvinner er blitt edderkoppene i norsk næringsliv, viser ny, norsk studie.
DOMINERER STYREROMMENE: Forsker Tore Oppsahl har sammen med doktorgradsstudent Cathrine Seierstad forsket på hvordan regelen som påbyr ASA-styrer å ha 40 kvinner har påvirket dynamikken i norske styrerom.
DOMINERER STYREROMMENE: Forsker Tore Oppsahl har sammen med doktorgradsstudent Cathrine Seierstad forsket på hvordan regelen som påbyr ASA-styrer å ha 40 kvinner har påvirket dynamikken i norske styrerom.

- De få kvinnene som hadde styreverv før loven trådte i kraft har blitt utrolig mektige, sier Tore Opsahl, forsker ved Imperal College London's Business School til E24.

Fra 1. januar 2008 ble det lovbestemt at alle ASA-selskap skal ha minst 40 prosent kvinner som styremedlemmer. Sammen med Cathrine Seierstad, som sluttfører sin doktorgrad ved Queen Mary University i London, har Opsahl sett på utviklingen i norske ASA-styrer fra mai 2002 til august 2009.

- Kvinnene har ikke blitt styreledere, men de har blitt styregrossister. De har en veldig innvirkning på maktbalansen mellom styremedlemmer.

En fersk gjennomgang E24 har fått utarbeidet viser at kvinnene dominerer toppen av listen over nordmenn med flest styreverv i ASA-selskaper.

LES OGSÅ: Her er Norges gullskjørt

Mye uformell makt

Det stemmer med forskernes funn:

- Vi fant faktisk at det er mange kvinner som har ett styreverv, mens det er få som har to eller tre. I tillegg er det mange som har veldig mange.

Men selv om loven krever 40 prosent kvinner og kvinner topper listen med flest verv, så er den mektigste stolen ved styrebordet fortsatt bestatt av menn, viser studien.

- Kvinnene har ikke fått stillingen som styreleder ennå, men de har kommet seg inn og har fått uformelle stillinger med mye makt, sier Oppsahl.

- Dette viser at representasjon ikke er det samme som innflytelse.

Les mer om studiene og følg den månedlige oppdateringen her.

Edderkoppene

"Gullskjørtene" - kvinner med mange styreverv og innflytelse - har sikret seg svært høy sosial kapital, mener forskerne.

- Sosial kapital er det å være i stand til å kontrollere flyten av informasjon i nettverk. Mange av disse kvinnene sitter som edderkopper i nettverket. Kvinner har nå i snitt har dobbelt så mye sosial kapital som menn, mens det var likt før lovendringen, sier Opsahl.

Fremveksten av en gruppe gullskjørt med mye uformell makt er ikke bare positiv, mener doktorgradsstudent Cathrine Seierstad.

- Man har fått en ny elite, det kan bli sett på som problematisk i et likestillingsperspektiv. Det er en utilsiktet konsekvens av lovpåbudet, sier hun til E24.

- Det er klart at man kan si at det er muligens uheldig at de tar opp mye plass, men samtidig kan man si at de er rollemodeller man kanskje trenger.

Gikk for fort

Samtidig holder forskerne døren åpen for at denne skjevheten kunne vært unngått dersom lovpåbudet hadde blitt innført over lengre tid.

- Man snakket mye om at loven blant annet fremmet demokrati, men det vi har funnet er at det er noen få som har fått mye makt. Vi spekulerer på om at hvis man i stedet for å gjennomføre lovendringen på kun to år hadde gitt det bedre tid, hadde resultatet blitt et annet, sier Opsahl.

- I Norge begynte vi på omtrent 10 prosent og gikk i løpet av to år til 40. Et forslag er å øke det med fem prosent i året, i stedet. Man gjorde det kanskje litt brått i Norge.

Klikk her for å følge E24 på Facebook

Les flere nyheter på E24 Jobb

På forsiden nå