Folder hendene
og håper på et normalår

15. september 2011. Det er en travel morgen for konsernsjef Olav Fjell i Hurtigruten. Han sitter på sitt kontor i Narvik, og utenfor er det vindstille. Ved 09.30-tiden bryter likevel stormen løs for Fjell og hans medarbeidere.

Det banker på døren, og inn kommer Hurtigrutens driftssjef.

- Jeg satt litt opptatt, men så straks at han kom med et budskap du ikke vil ha. Da gikk vi rett i beredskapsrommet. Vi skjønte veldig fort at her kunne det ha gått liv, sier Fjell.

Gjennom våren og sommeren har Hurtigruten opplevd to av sine største oppturer i hele selskapets 118-årige historie.

Først ved at Hurtigruten sikret seg en langsiktig og svært attraktiv driftsavtale med staten. Deretter kom paradeseilasen hos NRK, som fulgte Hurtigruten minutt for minutt langs norskekysten.

I september treffer høststormen.

- Så fikk vi ulykken i september hvor vi ....mistet to liv, to personer...hmmm...og det er 49 år siden sist vi hadde en ulykke....som ligner på den vi hadde i høst. Det var den.....det var den andre ekstreme, sier Fjell.

Tempoet går ned når Fjell snakker om ulykken i fjor høst. Brannen i Hurtigruteskipet, som fikk fatale følger for to av mannskapet, og som sendte 16 andre til sykehus.

- Å håndtere ulykker og hendelser er jo noe vi trener mye på, og det hadde vi alle meget stor nytte av den dagen. Men når du står overfor en ulykke av den dimensjonen vi da fikk, blir atmosfæren en helt annen enn under trening, sier Fjell.

- Min plass var i Ålesund

I beredskapsrommet hos Hurtigruten jobbes det utover formiddagen intenst med å bistå i redningsarbeidet. På TV-skjermene sendes det kontinuerlig bilder av M/S Nordlys, hvor røyken velter ut av skipet.

Om bord var det 262 personer, 207 passasjerer og et mannskap på 55. På TV og i nettaviser kunne de følge evakueringen av skipet direkte.

(Saken fortsetter under bildet)

EKSTREM 1: Brann på Nordlys.

Foto:Olav Helge Matvik / KystverketScanpix

- Jeg har jo tenkt mye på hva som er min rolle i en slik situasjon. Det er jo andre som kan lede slike aksjoner langt bedre enn det jeg kan. Vi hadde på forhånd blitt enige om at hvis det var en situasjon hvor det var omkomne eller skadde, skulle jeg være der de ble tatt i land, sier Fjell.

Etter et par timer satte derfor Fjell kursen mot Ålesund.

- Min prioritet var klar; jeg dro først på sykehuset, deretter møtte jeg passasjerer og mannskap. Dernest møtte jeg pressen. Det er klart at en slik ulykke skaper en massiv presseinteresse.

Fjell har tidligere vært konsernsjef i Statoil og har også bakgrunn som som konserndirektør i DNB. Han har opplevd medietrykk før, ikke minst da han måtte gå fra jobben som konsernsjef i Statoil i 2003.

- Det kan jeg håndtere. Det var viktig for meg å gjøre det, slik at kapteinen kunne få konsentrere seg om båten. Det er en fornuftig arbeidsdeling, forklarer Fjell.

I Ålesund blir han værende i to dager. Snakker med passasjerer, media og mannskap. Han er svært engstelig for at Nordlys, som ligger med bratt slagside, skal kantre.

Den desperate kampen for å redde Nordlys bar med seg flere aspekter. For Hurtigruten gjaldt det å redde det 15 år gamle skipet som kostet 330 millioner kroner å bygge. For passasjerene gjaldt det personlige eiendeler med høy emosjonell verdi.

I tillegg tenkte Fjell på en dimensjon som midt i den akutte dramatikken få andre tenkte på.

- Du vet, hvis en båt full av diesel går ned midt i havna, kunne det det blitt en forurensning av dimensjoner, sier Fjell.

Fikk ros

Tiden han tilbrakte med passasjerene og mannskapene på hotell Rica i Ålesund, er han takknemlig for i dag.

Sammen med de andre ansatte i Hurtigruten fikk han hjulpet passasjerene gjennom det som for mange ble en opprivende tid.

- De hadde ikke klær, penger, pass, fotoapparater - alt det man vanligvis ikke legger fra seg, sier Fjell, som forteller at Hurtigruten raskt fikk ordnet med å dele ut penger og klær til både passasjerer og mannskap.

Igjen kom treningen på forhånd til nytte.

- Når det går liv, overskygger det alt annet. Men når det er sagt, foregikk jo evakueringen av båten og redningsaksjonen slik som den skulle. Jeg tilbrakte flere dager i Ålesund sammen med både mannskap og passasjerer, og jeg fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger fra passasjerene. De var veldig imponerte over måten mannskapet hadde håndtert situasjonen på, sier Fjell.

(Saken fortsetter under bildet)

EKSTREM 2: Bilder fra Hurtigruten minutt for minutt.

Foto:NRKParadaseilas

Paradeseilas

E24 møter Fjell rett i bibliotekbaren på Bristol Hotell i Oslo lille julaften. Det er en helt annen situasjon enn den han var i på Hotell Rica drøye tre måneder tidligere.

Den populære baren, med et rikholdig utvalg av danskinspirerte «smørrebrød» er full av folk. Rett ved vårt bord sitter pianisten og spiller.

Fjell sitter fremoverlent på sin stol. Det ser ikke komfortabelt ut. Det koster å være profesjonell til fingerspissene.

- Jeg tenkte jeg skulle lene meg litt fremover, så vi er sikre på at mikrofonen får med seg alt vi sier, forklarer Fjell.

Han har et sittestilling som gjør det naturlig at hendene foldes. Og han ser symbolikken i det selv.

(Saken fortsetter under bildet)

Konsernsjef Olav Fjell i Hurtigruten.

Foto:Jon Herland,E24

- Jeg folder hendene og håper på et normalår, smiler han.

Likevel, med unntak av ulykken var det mye som gikk bra for Hurtigruten i 2011.

- Jeg tviler på at Hurtigruten, i hele sin 118-årige historie, har hatt så mye positiv oppmerksomhet fra hele nasjonen som den hadde i sommer, sier Fjell.

I unaturlig strålende vær for norskekysten, kunne hele landet følge Hurtigrutens seilas minutt for minutt på NRK. Først i sommer, deretter i reprise i julen.

Ikke bare var det en triumfferd for Hurtigruten, programmet reddet også året for NRK.

- Jeg synes NRK var helt utrolig flinke til å vise frem hva dette egentlig er. Det er ikke bare en vanlig reiselivsorganisasjon, det er integrert del av Kyst-Norge, den er kolossalt viktig for alle som bor der, sier Fjell.

Oslo-gutten Fjell mener folk fra hans egen landsdel ikke helt skjønner betydningen av Hurtigruten.

- Hurtigruten er en ekstrem viktig del av, ikke bare samferdselsnettet lang kysten, men også hele kulturen.

Ny statsavtale

Selv med de to store hendelsene - den ekstreme toppen og den ekstreme bunnen - er det likevel en tredje, langt mindre spektakulær, hendelse som vil prege Hurtigruten de neste årene.

- I det lengre løpet, hva var det viktigste som skjedde i 2011? Jo, det var at vi fikk på plass en ny avtale med staten som gjelder fra fra 1. januar nå i 2012, og som er på et nivå som gjør at vi får dekket den kostnaden med å levere tjenester til staten, sier Fjell:

- Den nye avtalen med staten gjør det mulig å tjene penger. Det var ikke mulig med den gamle avtalen.

Hurtigruten hadde ved utgangen av tredje kvartal i fjor et driftsoverskudd på 174 millioner kroner og et resultat på 30 millioner kroner. Årsresultatet for 2011 presenteres 16. februar.

Men 4. kvartal er vanligvis så svakt at året vil ende i minus.

- Jeg sa i forbindelse med presentasjonen av tredje kvartal at det ville bli tøft å tjene penger i 2011, i klartekst sa jeg vel at det ville bli minus for året.

Til neste år håper Fjell at Hurtigruten skal tjene penger. Han vet at ingen vil komme ubemerket gjennom gjeldskrisen i Europa, men tross «uværet sydpå» er det mye blå himmel å se fra Hurtigrutens hovedkontor i Narvik i annerledeslandet Norge.

- Vi har en booking for 2012 som er omtrent 10 prosent høyere enn på samme tid for 2011. Men vi ser jo på bookingen dag for dag, og vi ser jo nå en helt annen usikkerhet enn det var i sommer, sier Fjell.

Han peker likevel på at Hurtigrutens passasjerer er godt voksne folk som har tjent sine penger. I tillegg er rundt en tredjedel av dem fra Tyskland. Der har de ikke like mye av sparepengene sine plassert i aksjemarkedet.

- Vi har en fordel av at vi har den kundegruppen vi har, og at vi har de geografiske markedene vi har, sier Fjell.

- Statsavtalen alene er 360 millioner bedre enn i fjor. I tillegg er bookingen høyere og prisene ligger nå rundt 5 prosent høyere. Det er et greit utgangspunkt for 2012.

Forsyn?

I år vil Hurtigruten få 700 millioner kroner fra staten for å drive rutetrafikk langs kysten. Avtalen gjelder i åtte år, og trappes svakt ned over perioden. I 2019 vil selskapet få 580 millioner kroner.

I snitt gir det Hurtigruten 640 millioner kroner per år. I 2010 mottok Hurtigruten 377 millioner kroner fra staten.

Med den europeiske gjeldskrisen som helt sikkert vil prege norsk reiseliv både i år og de kommende årene, kan det nærmest virke som et forsyn at Hurtigruten nå får mest penger i begynnelsen av den kommende åtteårs-perioden.

- Vi var helt sikre på at det var andre som bød, og det tror jeg departementet var også. Det var det altså ikke, og da ble det utløst en klausul om at staten skulle innlede forhandlinger med den ene budgiveren. Den modellen vi endte opp med var bare et resultat av disse forhandlingene, sier Fjell.

Målet er derfor å gi både styreleder og storaksjonær Trygve Hegnar og de andre aksjonærene en positiv avkastning i år.

- Helt klart. Har du ikke det som mål, kan du ikke være børsnotert. Nå har vi en reell mulighet for å klare det i et lengre løp, sier Fjell.

Hurtigruten falt med 30 prosent gjennom fjoråret, men det har ikke fratatt konsernsjefen nattesøvnen. Han bedyrer at han aldri har hatt problemer med å sove. Dessuten, i de neste årene er han sikker på at Hurtigruten vil været et godt sted, for passasjerer, mannskap og aksjonærer.

- Nå skal vi få dokumentert at det går an å drive godt, og at det går an å tjene penger.

Følg Hurtigruten-aksjen på E24s børssider.