Kvinneverftet i Ulsteinvik

11 jenter og en gutt, er det nesten utrolige utfallet av tredje generasjon Kleven-fødsler i Ulsteinvik på Sunnmøre.

De eier konsernet sammen, i tilsynelatende fred og fordragelighet, selv om de kommer fra fire familier og er søsken og kusiner.

Det er Kjersti Kleven som styreleder og kusinen Rigmor Kleven som styremedlem i hovedselskapet Kleven Maritime AS, som har det formelle ansvaret.

Mektig

Kjersti er en av landets fremtredende kvinnelige næringslivsledere, blant annet med styreverv i NHOs største forening, Norsk Industri, og i Telenor.

- Vi kan vanskelig lastes for at det ble så mange jenter. Det ble bare sånn, sier Rigmor og ler.

Sammen har de elleve kvinnene og den eneste hanen i Kleven-kurven, Marius, strevd seg gjennom ordretørke og finanskrise, og tatt offshoreverftet inn i en ny tid:

Norske verft har i mange år ikke bygget selve skipsskroget, men fått sveisejobben gjort i lavkostland som Polen og Romania. Så er stålskroget fraktet hjem, hvor det er blitt fylt med maskin og norsk teknologi.

- Skal du drive industri i Norge, må du tørre og du må være nyskapende. Ved bruk av ny teknologi har vi overtatt deler av sveisingen, ved at vi setter sammen modulene, sier Kjersti Kleven.

Det betyr at skipsskroget kommer i deler (moduler) fra utlandet og at de nå sveises sammen her. Ingen andre av de store norske verftene gjør det i dag, sier hun.

En av årsakene er roboter som sveiser ti til tyve ganger raskere enn en menneskelig sveiser.

Denne teknologien er utviklet av Kleven Maritime sammen med svensk industrimiljø, og etter hvert også i samarbeid med SINTEF på Raufoss, og understøttet av fem statlige forskningsmillioner fra Midtnorsk forskningsfond.

Tenker kostnader

Selv om det er et kvinnedominert eierskap og styre ved verftet, er det en mann som er administrerende direktør, Ståle Rasmussen.

- Det er ikke bare automatisert sveising som er tids- og kostnadsbesparende. Tidligere måtte vi skjære store hull i skroget som vi hentet, for å sette inn hovedmaskiner og annen teknologi. Nå fyller vi modul for modul og det går atskillig raskere. Mens det tar inntil 18 måneder bare å bygge skroget i Øst-Europa, setter vi sammen hele skipet på rundt ett år. Det ligger en stor kostnadseffekt i det, som rederiene setter pris på. Det gir blant annet kortere lånebehov og billigere finansiering, sier han.

Ordrebøkene er fulle til 2013 med 12 store ordrer til samlet verdi av 4,2 milliarder kroner.

- Vi opplever at vi gjennom de endringene vi har gjort, bygger et kvalitativt bedre skip, mer kostnadseffektivt til en lavere pris. Det gjør oss ikke billigere enn utenlandske verft, men det er kvaliteten vi selger på.

Selv om det i stor grad er teknologien som bidrar til å få ned produksjonskostnaden, betyr ikke det at det blir færre ansatte.

- Nei, vi trenger flere folk enn noensinne. Dessverre er det ikke nok norsk arbeidskraft med relevant bakgrunn, så 100 av 500 ansatte henter vi fra utlandet, sier Rasmussen.

Befolkningsvekst

Kleven sier at det er en myte at de henter utenlandsk arbeidskraft for å få ned kostnadene.

- Vår bransje er allmenngjort, det betyr at vi må betale norske og utenlandske arbeidere samme tariff.

Vi går forbi deres nybygde stolthet, som rederiet til Stig Åge Remøy i Fosnavåg har bestilt.

- Vi er svært glad for at store deler av våre aktive redere er lokalisert i Fosnavåg og Ålesund. Sammen skaper vi er maritimt cluster som vi alle nyter godt av. Vi er 500 på verftet, men i tillegg er det rundt 400 jobber i leverandørindustrien rundt oss, som lever av å levere til oss. Ved verftet vårt på Sande har gjennom vår aktivitet bidratt til at nedgangen i befolkningen for første gang på flere tiår er snudd, sier Kjersti Kleven og legger litt stolt til:

- Vi er et eksempel på at ryktene om industriens død er sterkt overdrevet. Faktum er at de nye tallene fra Norsk Industri, viser at det er en økning i sysselsettingen i Norges industribedrifter.