Mener toppledernes hjerner fungerer annerledes

Testing av hjernen til 20 norske toppledere viser at de er mer moralske og flinkere til å konsentrere seg enn folk flest, skriver Dagens Næringsliv.

- Hjernen til topplederne fungerer annerledes enn hos folk flest, sier forsker Harald Harung til avisen.

Harung underviser i ledelse og etikk ved Høgskolen i Oslo og har sammenlignet hjernene til 20 norske toppledere med hjernen til arbeidstagere i lavere stillinger.

Badehette med elektroder

De norske topplederne som ble testet , blant dem Rune Gjelsten og tidligere Statoil-topp Inge K. Hansen, fikk alle en høyteknologisk badehette med elektroder på hodet før de ble satt til å løse oppgaver. Samme type tester er prøvd på toppmusikere og toppidrettsutøvere. A-magasinet omtalte testene i vår.

- Vi er nesten overrasket over hvor stort utslag vi får. Det er markante forskjeller mellom topputøverne og kontrollgruppen når vi ser på hjernebølgene deres, sier Harung til A-Magasinet.

Han har lenge forsket på topprestasjoner. De siste årene har han samarbeidet med den amerikanske forskeren Fred Travis fra Maharishi University of Management. Sammen har de i to prosjekter testet nærmere hundre enere.

Topppopplevelse

Nåløyet er trangt. Det holder ikke å være på landslaget -- toppidrettsutøverne må over minst tre sesonger ha plassert seg blant de ti beste i OL, VM eller verdenscup. Lederne må ha hatt ansvaret i større selskap i minst atten år. Musikerne må jobbe i Operaen eller Filharmonien.

- Og det aller mest spennende vi så da vi intervjuet dem, var at de aller fleste av disse toppmenneskene har hatt glimt av høyere utvikling - det vi kaller toppopplevelser, sier Harung.

Ifølge forskeren oppleves en toppopplevelse som en intens lykkefølelse, styrke, helhet og en ro midt i en aktivitet.

- Man får en utvidet bevissthet - i stedet for at man bare fokuserer hardt på akkurat det man skal gjøre, åpner bevisstheten seg slik at man samtidig får med seg både helheten og mange andre detaljer også, forklarer Harung.

OL-gull

Han trekker frem Thomas Alsgaards gull på tremila under Lillehammer-OL som et godt eksempel.

- Thomas har forklart at han trodde noe var galt da han våknet morgenen før løpet. Hodet var helt blankt. Han hadde ingen klar strategi. Likevel gled hele løpet helt uten motstand. I tillegg husker han i ettertid fargene på toppluene på folk langs løypa og kommentarer han fikk underveis. Det tyder på en dramatisk utvidelse av bevisstheten, sier Harung til A-magasinet.

Han mener forklaringen på Thomas Alsgaards suksess i skisporet ligger i hvordan han bruker hjernen - ikke i størrelsen på lunger, muskler eller antall treningstimer.

Til forsiden