ANNONSE
Sjekk din fremtidige arbeidsgiver her
VG kan avsløre at fjorårets oppgjør endte i et hittil hemmeligholdt og historisk opprør mot NHO-sjefen.
Da ble Bernander angrepet av de to største NHO-foreningene fordi han ga altfor mye i tillegg i de avsluttende forhandlingene med LO-leder Roar Flåthen.
Overfor VG erkjenner Bernander at det ble gitt for mye i fjor, men at det skjedde ute i bedriftene. Det får konsekvenser for årets oppgjør.
- Med et overheng på 1,5 prosent i industrien i år og 1,2 prosent prisvekst, er det ikke behov for at det gis generelle tillegg ved årets oppgjør for å opprettholde kjøpekraften. Det er på tide at også vi får en lønnsutvikling på linje med landene vi konkurrerer mot, sier Bernander.
Det fikk han ikke til da han selv ledet oppgjøret i 2011.
Krasse brev
VG skrev før oppgjøret i fjor, basert på NHOs interne vurderinger, at et lønnstillegg på femti øre pr. time ville tilfredsstille LOs krav om at de skulle «sikre kjøpekraften».
- At det er ulike synspunkter i NHO om et oppgjør, er ikke uvanlig. Det er ikke gitt at oppgjøret ville blitt billigere hvis det hadde gått til megling. Det er nødvendigvis ingen fordel å la det gå til megling, sier NHO-president Kristin Skogen Lund.
Hun sier at påsken var så sen i fjor at et meglingsresultat kunne kommet etter oppgjøret i offentlig sektor var i gang.
- Vi ønsket å legge rammene før oppgjøret i det offentlige startet, sier hun.
- Vi evaluerte oppgjøret og et enstemmig representantskap ga sin tilslutning. I år gjør vi noen endringer, som gir tettere samspill mellom NHO og foreningene, sier hun.
Men om kvelden 31. mars kom Bernander og Flåthen ut og sa de var blitt enige om at det skulle gis hele to kroner i generelt tillegg.
Både Norsk Industris styreleder Per A. Sørlie og styreleder Jan Halstensen i Byggenæringens Landsforening (BNL) sendte uken etter oppsiktsvekkende krasse brev til NHO-president Kristin Skogen Lund.
VG kjenner innholdet i begge brevene:
** Norsk Industri klaget over at de ikke ble hørt.
** BNL beskyldte NHO for å ha gått langt ut over fullmakten fra sine egne organer.
** Begge avviste det siste forslaget fra Bernander og NHO, og ville bryte forhandlingene og kreve megling.
Overflødig
Konfrontert med brevene, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier Hansen:
- Jeg er enig i at det hadde holdt med 50 øre for å tilfredsstille LOs krav om å sikre kjøpekraften.
- Så det ble gitt 1,50 kroner i timen for mye, eller 2955 kroner i året for norske arbeidstagere?
- Ja, for å sikre LOs krav, hadde det holdt med 50 øre. Den 50-øringen var dessuten overflødig for dem som hadde lokal forhandlingsrett.
- Dere sa nei til det fremforhandlede resultatet og mente dere i stedet burde ta brudd og begynne på megling?
- Ja, vi representerer den konkurranseutsatte industrien og våre bedrifter var veldig klare på at det måtte gis minst mulig, sier Lier Hansen.
- Ved å gå til megling oppnår vi i det minste at vi som arbeidsgiver ikke trenger å forsvare det endelige oppgjøret som presses frem under trussel om streik. Uten megling så har vi indirekte sagt at dette er et greit oppgjør for industrien, sier han.
31. mars i fjor uttalte Bernander og Flåthen at oppgjøret hadde en ramme på 3,65 prosent.
Men i går kom fasiten fra Det tekniske beregningsutvalget: Lønnsveksten i industrien endte på 4,5 prosent.
Med en prisvekst 1,2 prosent, ga det et skikkelig reallønnshopp på over tre prosent.
For dyrt
- Det var helt unødvendig. Noen er blitt lurt i beregningene av lønnsglidningen. Vi vet av erfaring at glidningen ofte blir mye høyere enn antatt. Årets sentrale oppgjør må bli meget moderat, sier Lier Hansen.
** LOs representantskap innleder i dag årets hovedoppgjør gjennom å vedta sine krav.
** Oppgjøret i fjor var et mellomoppgjør, hvor forhandlingene ble ledet av sjefene i NHO og LO.
** I år er det hovedoppgjør og forhandlingene skal skje forbundsvist.
** Første par ut er Stein Lier Hansen i Norsk Industri, og forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet, som leder an i forhandlingene for de såkalte frontfagene.
** Det er bedriftene i konkurranseutsatt industri. Det industrien tåler, blir i praksis lagt som ramme resten av oppgjørene.
** Frontfag-oppgjøret vil gå inn i sluttfasen like etter påske.
NHO-sjef John G. Bernander erkjenner overfor VG at oppgjøret i fjor ble for dyrt.
- Alle så at det ble for dyrt, men at det skyldes våre forhandlinger, blir feil.
- Norsk Industri mener det hadde holdt med 50 øre og at det ble gitt 3000 kroner for mye?
- Det generelle tillegget på to kroner utgjør 0,85 prosent av de 4,5 prosentene som ble lønnsveksten i industrien i fjor. Det viser at det er de øvrige mekanismene, først og fremst resultatet av de lokale forhandlingene, som ble mye dyrere enn vi trodde, sier Bernander.
Han viser til at de beregnet kostnadene ved de lokale oppgjørene til 1,65 prosent, mens det endte med to prosent.
- Gjorde det ikke noe inntrykk at to av de største NHO-foreningene ikke ville si ja til resultatet, men bryte forhandlingene og gå til megling?
- Alle forhandlingene har sin egen dynamikk. Jeg ga min anbefaling til NHOs styre som vedtok oppgjøret. Så gjennomførte vi en evaluering som NHOs representantskap tok til etterretning, sier Bernander.
Han sier årets oppgjør må bryte trenden med årvisse høyere tillegg enn i landene vi konkurrerer med, og viser til at lønnskostnaden ved å produsere en vare i Norge har blitt 60 prosent høyere enn i Tyskland og 90 prosent høyere enn i Sverige de siste 20 årene.
Får han det som han vil, blir det null i generelt tillegg i år og at lønnsøkninger må hentes ut lokalt.
LO-leder Roar Flåthen ønsker ikke å gi noen kommentar. Men LO-økonom Stein Reegård sier at tre firedeler av lønnsutviklingen det siste året har kommet lokalt.
- Tallene viser at lønnsdannelsen skjer lokalt. Det sier meg at bedriftene har gått bra, har høy produktivitet og god lønnsevne, sier Reegård.
LES OGSÅ:
Nye dealer hver dag!
Adresseendring på nett
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Kjøp og selg på nett
Elin Ørjasæter
Er ledelsesforskning tull?