- Bedriftene kan for lite om utenlandske utdannelser

- Norske arbeidsgivere er ganske konservative. Det er risikofylt å ansette en kandidat med utdannelse fra utlandet, så de velger litt "safe", sier Jon Fredrik Alfsen, partner i Hartmark Consulting.

"Safe" betyr kandidater med norsk utdannelse eller utdannelse fra et sted arbeidsgiveren kjenner fra før - enten fordi de studerte der selv eller fordi det er et berømt eliteuniversitet.

- Hårreisende

Styrer og ledelser i norske bedrifter vet for lite om utenlandske universiteter og fagmiljøer, mener ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet:

- Det er hårreisende hvis man ikke ser verdien av erfaring fra andre miljøer, sier Karoline Myklebust, president i ANSA.

- Fortsatt vil mange foretrekke kandidater fra samme institusjon som der de selv studerte. Det vil si at det er lettest å få jobb som siviløkonom i Norge hvis du har studert ved NHH, BI eller NTNU.

Det sier Arild Mjøs Andersen, partner i rekrutteringsselskapet Bønes Virik. Han har rekruttert til en rekke bransjer, inkludert energi, IT og finans, og han mener de fleste arbeidsgivere vet for lite om utenlandske skoler.

Les også: Advarer mot bløffe-universiteter

Norsk skole - eller Harvard

Kristian Knudsen fra Cultivator mener også at arbeidsgiverens utdannelse er viktig:

- Vi kan møte ledere som har studert i Frankrike for eksempel, og som var fornøyd med fagmiljøet der. Da har de større tiltro til kandidater med bakgrunn fra Frankrike.

De fleste som tar en hel økonomiutdanning i utlandet, studerer ved fremragende læresteder, ifølge ANSA. Det kan være norske arbeidsgivere stiller høyere krav til utenlandsk utdannelse enn norsk:

- La oss si at NHH er nummer 40 på en europeisk rangering over skoler. Da er det fortsatt bedre å ha studert her enn ved ukjent europeisk skole nummer 35. Dette har med arbeidsgivernes kunnskap å gjøre. Alle vet om Harvard, men få vet om amerikanske universiteter litt lenger nede på rangeringen, sier Andersen.

Flere jobbsaker på E24 Jobb!

Ser på karakterer fra videregående

Andersen forklarer hvordan han vurderer kandidater:

- For å vurdere en kandidat fra et ukjent universitet, bør man egentlig fordype seg i personens vitnemål og fagsammensetninger. Jeg ser på hvor tunge metodefagene var, for eksempel matematikk og statistikk.

En B fra ett universitet kan tilsvare en A fra et annet. Karakterer fra videregående kan gi en idé om hvor vanskelig det var å komme inn på universitetet en kandidat studerte ved:

- Det finnes grovt sett to metoder for å skille gode nyutdannede kandidater fra dårlige: Enten er skolen streng på hvem som kommer inn, og så spiller karakterene til slutt mindre rolle. Eller så kommer de fleste inn, og så foregår det en utskillelse underveis i studiet, sier Andersen.

Les kommentaren: Norges akademiske mangfold

Kan lønne seg i lengden

Kandidater som har tatt hele utdanningen i utlandet, er oftere arbeidsledige etter utdannelsen. De sender flere søknader før de kommer i jobb og bruker flere søkekanaler. Mangel på nettverk i Norge er et problem for mange nyutdannede.

Det blir imidlertid lettere så fort man har fått sin første jobb:

- Problemet med å ha en ukjent utdannelse gjelder mest førstegangssøkerne. Etter den første jobben, vil de fleste se på arbeidserfaringer, mener Andersen.

På lengre sikt får de som har tatt hele utdanningen i utlandet, i gjennomsnitt noe høyere lønn. De får stillinger med internasjonalt tilsnitt, og de bruker oftere fremmedspråk på jobb, ifølge ANSA.

- Utdanning i utlandet forutsetter at du kan selge deg selv etterpå. Det er behov for internasjonal forståelse, men du må kunne forklare hva slags kompetanse du egentlig har, sier Alfsen.

Les også:

• Jakter på kloke hoder
• - Kvinner undervurderer seg selv
• Utdanner pengeinnsamlere

Til forsiden