Studenter har ikke vært fattigere på 37 år

Her er krisegrafen for norske studenter i 2012: Aldri har de hatt mindre mellom hendene enn folk flest.
<p>Studiestøtten har falt kraftig i forhold til grunnbeløpet i folketrygden (G), mens både pensjonisters og lønnsmottakeres inntekter har steget. Venstre akse er for studenter og enslige minstepensjonister. Høyre akse er for lønnsmottakere. Alle verdier sammenlignet med G.<br/></p>

Studiestøtten har falt kraftig i forhold til grunnbeløpet i folketrygden (G), mens både pensjonisters og lønnsmottakeres inntekter har steget. Venstre akse er for studenter og enslige minstepensjonister. Høyre akse er for lønnsmottakere. Alle verdier sammenlignet med G.

Fallende støtte i 18 år. – Det er ikke lenger mulig å studere på heltid i dag. Det går ikke, pengene strekker ikke til, konstaterer leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Øyvind Berdal overfor Dine Penger.

Dine Penger har beregnet hvor mye studenter har å rutte med på bakgrunn av offentlig statistikk.

LES OGSÅ:Slik unngår du hybelfellene

Mindre å rutte med. Sammenlignet med grunnbeløpet (G)  i folketrygden, minstepensjon og lønnsnivå, viser tallene at studentene er akterutseilt.

Studenter har ikke hatt så lite å rutte med på minst 37 år, som er så langt tilbake Lånekassens åpne statistikk strekker seg. Da var året 1975, og studentene fikk lån og stipend som utgjorde rundt én og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden.

LES OGSÅ: Aldri har du kunnet binde denne renten lavere

Gode studenttider. I alle år mellom 1975 og 1996 lå støtten til norske studenter godt over grunnbeløpet, og holdt stort sett følge med økningene. Studiestøtten gjorde ett byks til over 1,5 G (én og en halv ganger grunnbeløpet), og sank aldri under 1,4 G.

I samme periode holdt også studiestøtten tritt med minstepensjonen. Fra starten av statistikken og frem til midten av 90-tallet hadde minstepensjonister og studenter omtrent like mye penger mellom hendene.

Men så skjedde det noe: Mens støtten til minstepensjonister fortsatte å stige, startet støtten til studenter å falle.

LES OGSÅ: Slik vinner du utleieboligen

Bunnrekorder år etter år. Noen år senere, i 2006, var støtten på sitt laveste siden Lånekassen startet sine registreringer i 1975.

I 2007 passerte studiestøtten 1,3 G, og i 2010 sank den for første gang under 1,2 ganger grunnbeløpet.

I dag får norske studenter lån og stipend for 92.500 kroner. Det utgjør 1,1 G, altså bare like over folketrygdens grunnbeløp på 82.122 kroner, som er satsen for 2012. Det er det desidert laveste nivået som er registrert.

Fortsetter denne utviklingen, vil støtten til norske studenter for første gang i historien havne under folketrygdens grunnbeløp innen to år.

– Grafen viser det vi har sagt ved hvert statsbudsjett – studentene blir fattigere og fattigere sett i forhold til alle andre grupper i samfunnet, kommenterer NSO-leder Berdal.

– Konsekvensen er at studentene bruker mer tid på å jobbe for å betale husleie og mat, og mindre tid til studiene. Det fører til dårligere studiekvalitet. Det er helt utrolig at politikerne ennå ikke har tatt grep, sier Berdal.

LES OGSÅ:Garantert plassmangel

Lønn og pensjon dro fra. Studentene har blitt akterutseilt av lønnsutviklingen og minstepensjonister, viser Dine Pengers oversikt.

I 1975 fikk studentene mer i støtte enn enslige minstepensjonister. På 37 år er støtten til studentene halvvert. Nå får studenter 60 prosent av minstepensjon, som er lavere enn noensinne.

Dine Pengers gjennomgang viser også at støtten har rast i forhold til lønnsnivået de siste årene. Bunnivået hittil ble nådd i fjor.

<p><b>Halvert mot minstepensjon</b>. Studiestøtten har falt rundt 30 prosent målt mot gjennomsnittlig årslønn per heltidsekvivalent. Sammenliknet med minstepensjon for enslige er støtten mer enn halvert.</p>

Halvert mot minstepensjon. Studiestøtten har falt rundt 30 prosent målt mot gjennomsnittlig årslønn per heltidsekvivalent. Sammenliknet med minstepensjon for enslige er støtten mer enn halvert.


– Noe må gjøres. Berdal frykter støtten bare vil fortsette å rase, og er klar på hva som må til for å unngå nye bunnrekorder.

– Dersom politikerne ikke knytter studiestøtten opp mot grunnbeløpet, men fastholder å knytte den til konsumprisindeksen, vil det fortsette slik. Studiestøtten må heves til 1,5 G, som tilsvarer 123.183 i året, og justeres årlig. Kun på den måten sikrer vi en studiestøtte som holder tritt med økningen i studentenes utgifter, fremholder Berdal.

LES OGSÅ:1 av 4 bytter studier underveis

Boligprisene forverrer. Han er særlig bekymret for den kraftige boligprisstigningen i byene. Det gir økte levekostnader som gjør regnestykket enda mørkere for studentene enn hva som kommer frem av Dine Pengers oversikt.

– Bolig er den desidert største utgiften studentene har, påminner Berdal.

– Hvordan forklarer du dette brattet fallet i studiestøtte de eller siste årene?

Gir Halvorsen ansvaret. – Det har vært en høy lønnsvekst i resten av samfunnet, og politikerne har ikke prioritert å løfte studiestøtten. Det er et politisk valg som hele Stortinget må ta ansvar for. De har fine programformuleringer, men når budsjettene vedtas, svikter de, mener NSO-lederen.

Han retter en ekstra pekefinger til regjeringen og kunnskapsministeren:

– Kristin Halvorsen må gjøre jobben sin og sørge for at studentene kan studere i stedet for å bruke så mye tid på deltidsjobbing, oppfordrer han. 

LES OGSÅ:Halvparten angrer studievalget

Forstår frustrasjonen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarer Dine Penger per e-post:

– Hvorfor har det ikke vært prioritert at studiestøtten skal holde følge med resten av samfunnet?
 
– Fra 2002 til 2006 stod støttebeløpet fast på 80.000 kr pr år. I alle budsjetter som den rødgrønne regjeringa har lagt fram er støttebeløpet prisjustert og er nå oppe i 92.500 kr pr år, og kjøpekraften er opprettholdt.  Vi har økt studiestøtten til utsatte grupper studenter, bl.a støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Ut over det har vi først og fremst prioritert bygging av nye studentboliger og doblet antallet fra 500 til 1.000 pr år.  Vi har fulgt opp det vi har lovt studentene i regjeringserklæringen.
 
– Det er vanskeligere for studenter å klare seg økonomisk nå enn tidligere, og vi vet at ca 40 prosent får støtte hjemmefra i tillegg til Lånekassa.  Jeg oppfordrer derfor studentene til å drive aktiv lobbyvirksomhet inn mot alle partienes landsmøter for at økt studiestøtte skal få bred oppslutning i neste periode. Det er viktig for lik rett til utdanning.
 
 – Kristin Halvorsen må gjøre jobben sin og sørge for at studentene kan studere i stedet for å bruke så mye tid på deltidsjobbing, sier NSO-leder Øyvind Berdal. Har kunnskapsministeren forståelse for frustrasjonen fra studentene?
 
– Ja, og NSO må gjøre sin del av jobben for å få fram studentenes situasjon.  I den politiske debatten møter jeg altfor ofte myter om at alle studenter lever i sus og dus.  Da er det vanskelig å få gjennomslag for milliardreformer for studenter på bekostning av andre viktige formål.  Vi får siste del av levekårsundersøkelsen for studenter denne høsten som vi har bestilt fra SSB. Da får studentene og vi enda bedre grunnlag for å heise spørsmål om studiefinansiering.

– Vil dere vurdere å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden slik NSO ønsker?
 
– Hvis NSO skal få gjennomslag for dette må de få flest mulig politiske partier med seg i kravet som utgangspunkt for gjennomslag i neste periode.  I SV diskuterer vi nå hvilke reformer som er viktigst og ulike tiltak for å sikre lik rett til utdanning.  Jeg står selvsagt på for studentenes situasjon både i SV og i regjering.

For flere tips om din privatøkonomi - Følg oss på Facebook


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå