Studie: Urealistiske nordmenn forstår ikke hvor fort robotiseringen går

Ekspertene mener roboter kommer til å gjøre gjennomsnittsjobben overflødig innen 26 år. Ola Nordmann, derimot, tror det vil ta 70 år før jobbene våre blir overtatt av roboter.


<p><b>SYMBIOSE:</b> AI-ekspert Morten Goodwin tror ikke at robotene nødvendigvis bare erstatter jobben, men at de også kan inngå i en symbiose med enkelte yrkesgrupper. Dette er for øvrig roboten Pepper fra IBMs Watson AI-avdeling, som skal være vel så god på diagnostisering som leger.</p>

SYMBIOSE: AI-ekspert Morten Goodwin tror ikke at robotene nødvendigvis bare erstatter jobben, men at de også kan inngå i en symbiose med enkelte yrkesgrupper. Dette er for øvrig roboten Pepper fra IBMs Watson AI-avdeling, som skal være vel så god på diagnostisering som leger.

Selv om vi stadig oftere blir presentert for skrekkscenarioer om tusenvis av arbeidsoppgaver om vil bli overtatt av roboter, ser det ikke ut til at nordmenn har tatt det helt innover seg.

I den ferske arbeidslivsundersøkelsen ALx, som HR Norge og TNS Gallup står bak, kommer det frem at gjennomsnittsnordmannen har et ganske naivt syn på hvor fort robotiseringen i samfunnet faktisk går, sammenlignet med ekspertenes spådommer.

Tror vi er trygge i 70 år

Nærmere bestemt mener eksperter på feltet at en gjennomsnittsjobb kan forsvinne som følge av kunstig intelligens og automatisering allerede i løpet av 26 år. Nordmenn tror derimot at jobbene våre er trygge mye lenger enn dette – i snitt tror vi det vil ta 70 år før vi blir erstattet av en robot.

– 70 år er veldig lenge. Det går mye fortere enn det, og mye av kunstig intelligens-teknologien er her allerede, sier AI-ekspert og førsteamanuensis Morten Goodwin ved Universitetet i Agder til E24.

Han tror kanskje ikke folk helt forstår hvor kraftig kunstig intelligens allerede er, og tror at mange ser for seg et scenario der roboter tar over verden, når de tenker på AI. Mens faktum er at teknologien allerede finnes i mye vi omgir oss med til daglig, slik som datamaskiner og smarttelefoner.

Bankene har endret seg totalt

For å få et bilde av hvor fort teknologien går, foreslår Goodwin at vi tenker på utviklingen for bankene. I løpet av få år har nesten alle skrankeansatte forsvunnet, og vi bruker i stedet nettbank og mobilbank.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, og AI-ekspert, Morten Goodwin.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, og AI-ekspert, Morten Goodwin.

I en fersk undersøkelse fra OpusCapita, gjennomført i 74 hovedsakelig europeiske virksomheter, kommer det frem at  81 prosent av alle respondentene mener at robotprosessautomatisering (RPA) og AI vil ha betydelig innvirkning på deres virksomhet innen de neste fire årene. Halvparten av respondentene oppga dessuten at de allerede hadde begynt å jobbe med RPA, eller at de hadde undersøkt mulighetene for det, står det å lese i en pressemelding fra OpusCapita.

Heller ikke høyt utdannede er «trygge»

Det er ikke bare enkle og rutinemessige oppgavene som vil kunne bli erstattet av roboter, påpeker Goodwin:

– I første omgang er det nok størst fare for at for eksempel jobber innen transport- eller lagerarbeid vil forsvinne. Men vi har flere eksempler som viser at heller ikke yrker som lege eller lærer er «trygge» i denne sammenhengen.

Han viser blant annet til en nylig avhold konkurranse mellom en lege og en robot, som gikk ut på å komme først frem til diagnosen øyesykdommen diabetes retina. Hvem vant? Roboten.

Symbiose

Det har også blitt gjennomført forsøk, der man brukte kunstig intelligens til å rette engelskstiler. Roboten viste seg, kanskje noe overraskende, å være på linje med engelsklærerne.

– Jeg tror likevel ikke at lærere og leger fullt ut vil erstattes med roboter, men at de vil inngå i en symbiose med kunstig intelligens. Jeg tror dette er utelukkende positivt, fordi legen eller læreren da kan fokusere på andre oppgaver, som går på det mer medmenneskelige.

Goodwin påpeker dessuten at roboter foreløpig er best når den kan behandle store datamengder, slik at en menneskelig lege fortsatt vil være best til å finne de mer obskure diagnosene, hvor det finnes få tilfeller. Det ville med andre ord ikke vært noen overhengende fare for at Dr. House skulle bli erstattet av en robot, dersom tv-serie-legen eksisterte i det virkelige liv.

Trussel og mulighet
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

HR Norge, som sammen med TNS Gallup, sto bak undersøkelsen, sier de fant akkurat det de var bekymret for å finne.

– Vi er ikke flinke nok til å se i krystallkulen. En av grunnene til det er at utviklingen er akselererende. Vi har et bilde av en historikk som har gått fort, men som vi kanskje undervurderer litt, og så ser vi ikke at kurven svinger enda mer oppover, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Han mener dette kan friste oss til å ta gale valg, både for virksomheten og for oss selv, men også for samfunnet.

– Endringene er en trussel, men også en mulighet. Samfunnet må ikke verne om de arbeidssystemene som vi har i dag, bare for å verne dem, men ta utgangspunkt i hvordan vi tror verden blir i 2040. Særordninger vil sinke en omstilling som vi kunne brukt til vår fordel.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå