Annonse

Kanon-Conan?

Mange er bekymret over dataspill. Men de har dårlige grunner til det.

Født: Ja

Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han foreleser innen strategi og teknologi, forsker på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv, er skribent, rådgiver og foredragsholder. Han har blogg på www.tversover.com.

Avhengig av: Fru Andersen

Drømmebil: 6.9

Angrer på: Alle de tingene jeg har utsatt

Favorittartist: Spotify.com

Beste bok: Tre kamerater av Erich Maria Remarque

Flere kommentarer av Espen Andersen

26.06 2010: Et søppelinnlegg
31.05 2010: EDB + Ergo = tja
01.02 2010: Nav: Et IT-problem
09.11 2009: Slipp data fri
21.10 2009: Hvorfor stoppe ved skattelistene?

Annonse

Publisert: 20.05.08 07:07, Oppdatert: 20.05.08 09:39

Funcom, relativt sett et doldis-selskap i Norge, slipper i disse dager spillet Age of Conan. Spillet representerer en investering på mer enn 100 millioner kroner og er dermed av de større satsingene innen underholding i Norge. Age of Conan er, som den markedsdominerende World of Warcraft (med 10 millioner brukere), et spill der det er brukerne som skaper innholdet. Deltakerne spiller med og mot andre deltakere i et parallelt univers, der de representeres av figurer (avatarer) som tilegner seg egenskaper eller våpen etter hvert som deltakerne bruker tid og penger.

I månedene fremover blir det bære eller briste for Funcom, som har utviklet spillet: Klarer de å tiltrekke seg en kritisk masse av brukere? Vil brukerne finne at spillet har dybde nok og bredde nok til at det har interesse både for de som spiller mye (og dermed utvikler spillet) og de som spiller mindre (men som på kort sikt utgjør de store inntektene.)

Selv spiller jeg ikke onlinespill, selv om det hender jeg besøker dem. Spill av denne typen er enten noe man skal gjøre skikkelig (og da er jeg helt sikker på at det kunne være kjempemorsomt, også for folk godt opp i alder) eller ikke i det hele tatt. Hvis man bare prøver litt, blir man bokstavelig talt stående og stange i vegger og kratt, klarer aldri å tilegne seg oversikt og ferdigheter, og blir bare et nummer i den store mengden brukere alle spillselskapene reklamerer med.

Men jeg er ikke i målgruppen heller. Kjernen av spillere utgjøres av unge, primært gutter, som bruker mye tid på Age of Conan og andre spill. Dette skaper bekymring blant dem hvis jobb det er å være bekymret. (At jenter bruker mye tid på Facebook og muligens Second Life, ser ikke ut til å bekymre like mye.) Spill er voldelige, må vite, deltakerne sover lite, noen tar seg fri fra skolen et år for bare å spille - dette kan umulig være bra. (Det økonomiske og moralske vanvidd som utgjøres av at avhengighetsskapende pengespill som Keno, Lotto og tipping sendes gratis på statskanalen NRK, er i denne sammenheng lite påaktet.)

Jeg er ikke så bekymret, og ønsker Funcom lykke til. Unge menn (og jenter) trenger ting å henge seg opp i, et utløp for tiloversbleven energi. Siden skolen tilbyr lite å strekke seg etter, idretten er forbeholdt folk som satser hele livet på den, og åndelige og intellektuelle sysler som kirke, parti og bibliotek enten er broilerifisert eller i ferd med å forsvinne, hvorfor ikke gå inn i en spillverden? Man lærer strategi, samarbeid, planlegging, taktikk og bidrar dessuten, siden man stort sett sitter stille, ikke til økning i CO2-produksjonen slik idretten gjør...

På lengre sikt kan faktisk spill være en bra treningsarena for utnyttelsen av hva Clay Shirky kaller kognitivt overskudd: Utnyttelse til noe interaktivt av all den tiden som hittil har vært brukt på passiv underholdningsmottak. Wikipedia har tatt omtrent 100 millioner timer å bygge opp (inkludert alle kommentarer, endringer og språk). Det er like mye tid som USAs befolkning bruker til å se TV-reklame hver weekend.

Med andre ord, den bekymrede foreldregenerasjon sitter i glasshus. Foreldre som klager over at ungdommen spiller mye, bør altså slå av TVen og gjøre noe nyttig – hva med å skrive en artikkel eller to for den norske utgaven av Wikipedia? Så kan man snakke til ungdommen ut fra erfaring med sosiale plattformer og i tillegg gjøre noe samfunnsnyttig, siden Wikipedia nå er de facto skolepensum og i stadig større grad det kunnskapsgrunnlag dine barn skal bygge sin fremtid på.

Eller du kan dykke inn i Age of Conan i stedet, og jage dine barn tilbake til leksene fra en side de ikke forventer?

Les også Elin Ørjasæters kommentar: Conan blør for Norge