Annonser
Annonse
En ny strategi for lærerstanden
Hvis lærerne skal øke sin status og inntekt, må de begynne å oppføre seg som kunnskapsarbeidere, ikke som industriarbeidere slik de gjør i dag.
Født: Ja
Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han foreleser innen strategi og teknologi, forsker på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv, er skribent, rådgiver og foredragsholder. Han har blogg på www.tversover.com.
Avhengig av: Fru Andersen
Drømmebil: 6.9
Angrer på: Alle de tingene jeg har utsatt
Favorittartist: Spotify.com
Beste bok: Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Flere kommentarer av Espen Andersen
- 01.02 2010: Nav: Et IT-problem
- 09.11 2009: Slipp data fri
- 21.10 2009: Hvorfor stoppe ved skattelistene?
- 07.09 2009: Kommentarer passer ikke på papir
- 17.08 2009: Dette kan skje med SAS
Annonse
Publisert: 26.06.08 11:40, Oppdatert: 26.06.08 13:37
Det er ikke lett å være lærer om dagen. Streiken i midten av juni resulterte i at arbeidsgiversiden skal tenke over saken. PC-satsinger sliter med variable kunnskaper og dårlig implementering. Elevene og studenter surfer i vei og forlanger stadig mer tilpasset og oppdatert undervisning hvis de skal gidde å følge med. Og Matematikkforbundets test av lærerskolestudenters matematikk-kunnskaper er en årviss og populær grøsser.
Læreren var engang høyt respektert – en av få i bygda med utdannelse, gjerne en mer progressiv innstilling enn prest, fut og lensmann, som representerte en port mot en videre verden for ungdom med evner og motivasjon. I takt med befolkningens stigende utdanningsnivå er ikke lenger lærerskole noe å slå i bordet med. Økt byråkratisering, gradvis overføring av oppdrageransvar fra foreldre til skole, og manglende differensiering har gjort at lærere har falt i status. Når vi beundrer en lærer nå, er det for vedkommendes idealisme og evne til å omgås barn og ungdom, sjelden for sine kunnskaper.
Lærerne er offentlig ansatte kunnskapsarbeidere som leverer en tjeneste det er vanskelig å spesifisere og enda vanskeligere å måle. I motsetning til leger, jurister og teknologer i samme situasjon, har lærerne valgt en industriell strategi for sin interaksjon med arbeidgiver: Kollektive oppgjør, lite differensiering, krav om prosessorienterte retningslinjer slik at man måles på at man har fulgt reglene heller enn oppnådd resultater. Problemet er at man da blir å betrakte som industriarbeidere – som en relativt anonym og utbyttbar innsatsfaktor, som i hvert fall i teorien jobber innenfor en fast arbeidstid og representeres av en ikke-faglig fagforening.
De fleste lærere har imidlertid en helt annen hverdag enn industriarbeidere. De er i praksis ansvarlige for sin egen kunnskapsoppdatering, de tar med seg jobben hjem, både fysisk og mentalt, de forventes å løse problemer på bredt grunnlag og representere skolen utad i mye større grad enn hva noen forventer av en fagarbeider. Men de er ikke kompensert for verken jobben eller ansvaret, og oppfattes ikke i samme grad som kunnskapsarbeidere av verken kunder (foreldre) eller sin ledelse. Fokus er i stedet på omsorg og service – læreren skal løse foreldrenes tidsklemme og sørge for fornøyde barn i en hverdag der foreldrene har mindre og mindre uorganisert tid avkommet.
Lærerne, både i seg selv og deres fagforening, må tenke nytt. Det er på tide å slutte å betrakte seg selv som premisstakere og begynne å ta initiativet – siden intet betyr mer for barns læring enn lærerens kvalitet, er det på tide at lærere begynner å dyrke kvalitet og initiativ fremfor middelmådighet og konformitet.
Skal lærerne øke respekten for sin profesjon og bedre sine kår må de begynne å oppføre seg som de som er godt betalt og/eller høyt respekterte i samfunnet – leger, advokater, teknologer, folk med forretningsutdannelse. Her er noen konkrete tiltak:
Gjør det vanskelig å bli lærer. I dag kan man komme inn på lærerskolen hvis man kan lese og har puls. Lærerne bør insistere på høye opptakskrav og tøff utdannelse, slik at antallet utdannede lærere går ned – men deres kompetanse går opp. Samtidig må man få regelfestet at bare lærere med skikkelig utdanning skal kunne undervise i skolen – først i videregående, deretter nedover til barneskolen.
Lærerne bør kreve «superlærer»-stillinger, der de flinkeste lærerne får ansvaret for å gjøre de andre bedre
Få sentralisert skoleeierskapet. I dag er videregående skoler et fylkeskommunalt ansvar og barne- og ungdomsskolen kommunalt. Denne oppsplittingen gjør at faglige hensyn må diskuteres og prioriteres vis-a-vis mange ulike beslutningstakere, med varierende kunnskap om skole og med utdanningsnivå og -kvalitet som et av mange hensyn å ta (og kanskje ikke det som gjør seg best i en lokalvalgkamp.) Fylkeskommunene er i dag en parkeringsplass for folk som ikke får jobb andre steder og roter videregående skole til med distriktspolitiske hensyn og revirtenking. Kommuner underinvesterer systematisk i vedlikehold og oppdateringer. Statlig ansvar for alle skoler flytter diskusjonen og kriteriene dit kunnskapen og pengesekken sitter, hindrer kommuner i å tappe skolebudsjetter til fordel for andre ting, og ansvarliggjør regjeringen på en helt annen måte enn nå.
Lag en faglig basert, alternativ karrierestige. En lærer som ønsker å gjøre noe mer enn å være lærer – å gjøre karriere – har i dag få muligheter uten å bli administrator. Lærerne bør kreve «superlærer»-stillinger, der de flinkeste lærerne får ansvaret for å gjøre de andre bedre. Dette er en parallell til faglig ledende stillinger i andre profesjoner, og gir de flinke lærerne en mulighet til å utvikle seg selv og andre uten å måtte slutte å gjøre det de kan best. Samtidig bør man jobbe for flere faglig baserte spesialiststillinger ute i hver enkelt skole – det gir mulighet for lønnsdifferensiering.
Oppmuntre til private alternativ. Private alternativ til offentlig skole – enten det nå er privatskoler eller lærere som er ansatt i konsulentselskaper og leier seg ut til skoler som trenger hjelp – gir lærerne flere karrieremuligheter, gir en mulighet for de som ønsker mer lønn i bytte for mindre sikkerhet, og er en utmerket brekkstang for å få opp lønninger og betingelser for de ”vanlige” lærerne. Om ønskelig kan jo fagforeningen gjøre en hestehandel som krever fagorganisering for å tillate dette.
Få inn folk med annen høyere utdannelse. Egentlig bør ikke lærerskolen være et studium i seg selv – den bør være en påbygning, fokusert på pedagogikk, til en allerede eksisterende høyere utdannelse. Ved å oppmuntre til rekruttering av folk med annen utdannelse som lærere får man inn folk med profesjonsforståelse og initiativ – og man kan, igjen, drive opp lønnsnivået for de «vanlige» lærerne.
Slåss for arbeidsvilkår i stedet for lønnstillegg. Det er ikke lett å skaffe seg kolektive lønnstillegg – og når det gis, gis det av medynk og ikke av respekt. Lærerne bør i stedet slåss for bedre datautstyr, skikkelige hjemmekontor, fine klasserom, skikkelige budsjetter til skoleturer, og – hvorfor ikke – firmabil og bonusordning. Dette muliggjør rekruttering og bedre leveranser, og man unngår sammenligning med grupper man ikke bør sammenligne seg med. Lønnsøkningene kommer de, som et resultat av tilbud og etterspørsel.
Samarbeid elektronisk om å gjøre skolen bedre. Lærernes største problem er at deres kommunikasjonsform er for forsiktig og for langsom i forhold til samfunnsutviklingen. De bør bruke Internett-verktøy – hva med et dedikert Facebook for alle norske lærere – for å utvikle undervisningsplaner, profesjonsstrategier og undervisningsmateriell som ligger i forkant av det politikere og obskure undervisningsideologier klarer å koke sammen. Neste skolereform bør komme fra lærerne selv i stedet for å bli tredd ned over hodet på dem!
Et kompetansesamfunn krever nye organisasjonsformer preget av initiativ, kvalitetsfokus og aggressiv satsing på faglig utvikling. Er lærernes nåværende organisasjoner klare for den oppgaven?
Annonse
Anmelder SAS-emisjon til EU-kommisjonen
Mener statens bidrag i SAS-emisjon er ulovlig. Les mer
Annonse
Annonse
Klimaboss bør gå
FNs klimapanel, og særlig dets indiske formann Rajendra Pachauri er i alvorlig trøbbel, skriver E24-spaltist Jan Arild Snoen.
10 e-postfeil sjefer gjør
Går det fort i svingene før du trykker på send? Se her hva som er de verste e-postfeilene du gjør som sjef. Les mer
SAS - rigges for salg?
Trond Giske argumenterer som en investor, i motsetning til sin forgjenger Sylvia Brustad, mener E24-kommentator Elin Ørjasæter.
- Uakseptabelt
Den borgerlige fløyen stiller seg kritiske til at regjeringen skyter inn mer penger i SAS.
Slutter fred med LO
En tariffavtale med Tommy Sharif har vært et tilnærmet dødfødt LO-prosjekt.
- Ikke bare SAS
som er i krise
Det dårlige resultat i fjor skyldes en bransje i krise, melder SAS-sjefen.
- Pristoppen er nådd
Ekspert tror boligprisene i Oslo ikke kommer til å stige så mye mer - fordi folk folk flest ikke har råd. Les mer
Annonse
Ny partner
for hodejegere
Revisor blir ny partner i rekrutteringselskapet De4 search & consulting. Les mer
Nytt aksjefall i Japan
Det japanske aksjemarkedet faller på nytt tirsdag, etter å ha tapt over 1 prosent mandag. Les mer
Annonse
Svineinfluensaen
ble billigere
Bøndene tapte langt mindre enn først fryktet, viser forsikringsutbetalinger. Les mer
Toyota tilbakekaller den nyeste Priusen
Toyota har bestemt seg for å tilbakekalle den nyeste Prius-modellen for å reparere et problem med bremsene. Les mer
- Lederskap er ikke magi
Her er de fem reglene du må følge for å bli en god leder, mener lederguru Dave Ulrich. Les mer
Bankfall på Wall Street
Frykt for at flere banker må hente penger sendte kursene ned. Dow Jones-indeksen falt 1 prosent. Les mer
Gresk usikkerhet gir europeisk hodepine
Analytikere mener EU-landene bør komme opp med en plan. Les mer
- Toyota-sjefen er arrogant
Akio Toyoda har fått krass kritikk, men mange mener han likevel vil klare seg på grunn av navnet. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Biskop Gunnerus' gate 14A, 0051 OSLO. Telefon +47 22 86 40 25.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen,
Produkt- og utviklingssjef: Sigve Søråsen
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. E24s Personvernpolicy.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør
ØYSTEIN SJØLIE
Journalist