Annonse

Den egentlige nasjonaldagen...

NEI TIL SKATTELISTENE: Skattelistene representerer bare misunnelse, skriver E24s spaltist. Foto: Thunæs, Bjørn

....er ikke 17. mai, elgjakten eller St. Hans, men en onsdag i oktober, når skattelistene legges ut i alle aviser og folk i demokratiets og egenkontrollens navn gasser seg i andres privatliv.

Født: Ja

Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han foreleser innen strategi og teknologi, forsker på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv, er skribent, rådgiver og foredragsholder. Han har blogg på www.tversover.com.

Avhengig av: Fru Andersen

Drømmebil: 6.9

Angrer på: Alle de tingene jeg har utsatt

Favorittartist: Spotify.com

Beste bok: Tre kamerater av Erich Maria Remarque

Flere kommentarer av Espen Andersen

01.02 2010: Nav: Et IT-problem
09.11 2009: Slipp data fri
21.10 2009: Hvorfor stoppe ved skattelistene?
07.09 2009: Kommentarer passer ikke på papir
17.08 2009: Dette kan skje med SAS

Annonse

Publisert: 21.10.09 10:53, Oppdatert: 21.10.09 11:27

Jeg er motstander av dette, men etter at kampanjen «Nei til skattelister» i fjor bare fikk 10.000 underskrifter må jeg innse at det å kunne kontrollere naboen eller sjefen eller kjendiser eller tilfeldig forbipasserende er en del av norsk kultur og lynne. Dagbladet, som jeg ikke trodde kunne synke dypere og som nå har overtatt Morgenbladets devise «et bevis på liv etter døden», har laget en applikasjon som lar deg sjekke alle dine Facebook-venner på en gang, med sammenligninger og tabeller. Andre steder vil du om kort tid finne geografiske oversikter og stadig mer avanserte tabellsnekkerier.

En ting er at dette er gefundenes fressen for alle som har tenkt å gjøre noe galt - identitetstyver og utenlandske innbruddsbander, for eksempel, bør snarest skaffe seg en bærbar med mobilabonnement - en annen ting er hva det gjør med oss som mennesker. Avisene i Norge har lang tradisjon for å skrive folks alder (xx) bak navnet deres, uvisst av hvilken grunn. I debatter har jeg opplevd at det blir forlangt at man skal oppgi politisk ståsted før man sier noe. Vi ser ikke ut til å kunne forholde oss til folk uten først å klassifisere dem etter enkle og upresise kriterier.

Det pussige er at hvis du ønsker å vite om andre deler av felleskapet - kvaliteten av den skolen dine barn går på, for eksempel, hvordan jordbruksstøtte fordeler seg eller hvor mange søknader ditt lokale NAV-kontor har i innkurven - er det plutselig ikke måte på hvor viktig det er å unngå snoking og stigmatisering.

Jeg gad vite hvor mye bedre skattekontrollen blir av disse listene. Hvor mange henvendelser får Skatteetaten egentlig, og hvor mye mer skatt genereres som et resultat av dem? Hold dette opp mot hvor mye folk unngår å tjene penger eller å synliggjøre investeringer fordi de er redde for å havne i avisen. Norge er misunnelsens bittelille hjemland. Vår nye fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, som har formue, brukte uttrykket «den formuen er jeg stolt av» på TV i dag. Den representerer nemlig arbeidsplasser. Akkurat som hun trenger å forsvare at hun har formue. Akkurat som det raker noen andre enn Skatteetaten hva hun har.

Hvis det slik at «kjekt å vite» og sosial kontroll er så viktig, hvorfor tilgjengeliggjør vi ikke mye mer? BMI, for eksempel (vil få folk til å trene mer), kjønnsykdommer (greit å vite hvem du innlater deg med, og spredning reduseres), skoleresultater (slik at offentlige og privat kommunikasjon kan tilpasses mottaker), alkoholforbruk (krysskoble bankkortet og Vinmonopolet, overdrevet forbruk skaffer helseproblemer som vi må betale for) og selvfølgelig alle mulige interaksjoner med offentlige instanser, som trygd og sosialstøtte. Her er det jo massevis av svindel og helt klart et behov for at vi passer på hverandre.

Men nei, det å tjene penger er galt, og i et bitte lite land blir alle forskjeller viktige. Best at vi passer på så ingen tar av.

Hvor er disse EU-direktivene når vi virkelig trenger dem - for å redde oss fra oss selv?

Følg Espen Andersen på Twitter.