Annonser
Annonse
Dataåpenhet og motforestillinger
Det er mange dårlige grunner til å kjempe mot publisering av data.
Født: Ja
Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han foreleser innen strategi og teknologi, forsker på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv, er skribent, rådgiver og foredragsholder. Han har blogg på www.tversover.com.
Avhengig av: Fru Andersen
Drømmebil: 6.9
Angrer på: Alle de tingene jeg har utsatt
Favorittartist: Spotify.com
Beste bok: Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Flere kommentarer av Espen Andersen
- 01.02 2010: Nav: Et IT-problem
- 09.11 2009: Slipp data fri
- 21.10 2009: Hvorfor stoppe ved skattelistene?
- 07.09 2009: Kommentarer passer ikke på papir
- 17.08 2009: Dette kan skje med SAS
Annonse
Publisert: 09.11.09 12:59, Oppdatert: 09.11.09 13:31
Det skrives og snakkes mye om dataåpenhet for tiden, fra Sverre Andreas Lunde-Danbolts spissfindige kronikk i Aftenposten, der han foreslår et Altut til å komplementere Altinn, til Vox Publicas kampanje for å finne og synliggjøre offentlige datakilder.
Dataåpenhet er viktig, for, som Hans Rosling sier, med skikkelige data endres debatten fra ideologi til pragmatisme, fra «vi mener» til «dataene sier».
Krav om åpenhet og tilgjengelighet til offentlige data kommer til å møte motstand fra de som har dataene, av mange årsaker. Her er tre motforestillinger jeg tror vil komme, og mitt forslag til hvordan man skal møte dem:
Motforestilling 1: Sluttbrukeren kan ikke forstå våre rådata, så det er ikke noe poeng i å publisere dem.
En enkelt sluttbruker, som meg selv, kan ikke bruke f.eks. offentlige kartdata direkte. Jeg vet ikke hvordan kartdata lagres, men regner med at det er en eller annen form for svært knappe koder satt inn i et posisjoneringssystem (bro krysser elv i posisjon x y) eller i en eller annen vektorform (grense starter i posisjon x y og fortsetter rett sørover z meter). Det er klart at jeg som sluttbruker ikke vil kunne nyttiggjøre meg denne informasjonen direkte.
Men det samme gjelder den websiden du leser akkurat nå. Prøv å se på denne siden i kildekodeformat (i Internet Explorer og Firefox, velg «View» fra menyen, deretter «Source» eller «Page Source»). Du får da opp en side med (for de fleste) uforståelig kode.
Vi har weblesere, og dermed kan vi lett nyttiggjøre oss koden. Det samme gjelder andre grunnlagsdata: Blir det tilgang, vil noen (kommersielle eller ikke-kommersielle aktører) lage verktøy som gjør at vi kan bruke dem. Da skapes det innovasjon og muligens nye arbeidsplasser (helt sikkert nye bruksområder) - samtidig som det faktum at rådataene til enhver tid skal publiseres sikrer at vi alle jobber ut fra det samme, forhåpentligvis korrekte utgangspunktet.
Motforestilling 2: Det er feil i dataene, så derfor kan vi ikke publisere.
Publisering av data kan være skremmende - vi gjør alle feil, og det mangehodede trollet som heter publikum har en tendens til å finne dem. Det er flaut, men enda flauere er det om feilen ikke blir funnet.
Et eksempel: På Aftenposten akkurat søndag formiddag lå en lenke til en E24-artikkel om en inder som saksøker deodorantprodusenten Axe fordi han fremdeles ikke har draget på damene, trass i at reklamen sier de kommer til kaste seg over ham. Denne historien er oppspinn fra ende til annen, publisert på en indisk humorside.
På samme forside står en lenke til min Aftenposten-blogg, der jeg påpeker feilen og gjør meg morsom over at E24 kunne være så naive og at Aftenposten («Solid bakgrunn for egne meninger») fremdeles har den oppe på forsiden sin. (Og på mitt innlegg påpeker en kommentatorat jeg gjør narr av journalistens engelskkunnskaper, for så å begå en engelsk stavefeil selv. Akk ja.)
Det er ikke så lett når man gjør feil. Og feil gjør man. Men ved å publisere dem, blir de rettet opp. Det er faktisk den eneste fornuftige grunnen til å publisere skattelistene jeg kan tenke meg, skjønt feilene ville i stor grad blitt funnet hvis bare den enkelte skattyter hadde kunnet se sine skattedata også.
Med andre ord - hvis det er feil i dataene, er det en grunn til å publisere, ikke mot. Offentlige registre inneholder mye feil - publisering finner dem, synliggjør dem, og retter dem. Og byråkratene vil ta bedre beslutninger, om enn med noe høyere ansiktstemperatur.
Vitenskaplig metode, heter det faktisk.
Motforestilling 3: Vi skal publisere, men på vårt eget nettsted og med eget grensesnitt
Alle organisasjoner liker å kontrollere tilgangen til den informasjonen de besitter, ikke minst offentlige institusjoner. Ta f.eks. Utdanningsdirektoratet, som gjør data tilgjengelig på sine websider. Der kan man klikke seg vei nedover og se hvordan gjennomsnittkarakterer og eksamenskarakterer fordelte seg på de enkelte skoler - men man kan ikke gjøre egne sammenstillinger eller se på resultatene over tid. Det finnes ingen lenke (i hvert fall ikke som jeg kan finne) som sier «last ned hele datasettet».
Byråkratiet publiserer, men kontrollerer nøye hva man kan se.
Hele poenget med å publisere rådata (eller rettere sagt, data i analyserbar form) er at brukerne kan nyttiggjøre seg dataene inn i sine beslutninger eller aktiviteter. Her er et eksempel: For noen år siden var jeg Telenor-kunde, jobbet som konsulent, og hadde svært høye telefonregninger (timevis med konferansesamtaler til USA hjemmefra). Jeg fikk detaljert utskrift av telefonregningen, på papir, og det var slitsomt å gå gjennom disse manuelt for å fordele kostnadene på mine klienter. Derfor brukte jeg enhver anledning til å mase på Telenor om at de skulle lage en tjeneste der de sendte ut den detaljerte telefonregningen som et Excel regneark, på epost. Dermed ville jeg ha kunnet automatisere min fakturering, i stor grad.
I stedet laget Telenor en web-tjeneste der man kunne logge seg inn og se den månedlige telefonregningen på skjermen. Det var forsåvidt nyttig for meg ved at jeg fikk regningen tidligere og ikke trengte å arkivere den selv - men det gjorde ikke fordelingsjobben noe enklere. (Det er mulig Telenor nå sender ut telefonregningene pr. epost, jeg vet ikke.) Hele poenget er at hadde jeg fått dataene i et standardisert format, ville jeg kunnet lage et eget system på toppen av dem, og dermed gjort livet mitt enklere. I stedet forsøkte Telenor å gjøre jobben for meg - og lyktes ikke.
Tilgjengeliggjøring av en visningstjeneste skal ikke frita fra plikt til å publisere rådataene. Som Vox Publica sier, data er fakta vi kan bruke. Publisering gjennom egenkontrollerte visningstjenester tillater ikke at man bygger nye bruksmønstre og nye applikasjoner ut fra et definert grunnlagsmateriale. Og det er nettopp nye måter å bruke dataene på som er i samfunnets og vår alles interesse.
Debatten om åpenhet rundt offentlige data er komplisert og involverer spørsmål om opphavsrett, kommersialisering (forbausende mange byråkrater synes det er festlig å leke butikk med godsakene, uten at det blir så mye butikk av det) og personvern. Dette innlegget er ment som høyttenking - jeg ser frem til debatten.
Følg Espen Andersen på Twitter
Denne kommentaren er også publisert på Espen Andersens blogg Tversover.
Ulltveit-Moe løfter Rec
Rec-aksjen stiger videre på børsen etter Jens Ulltveit-Moes aksjehamstring. Les mer
Annonse
Annonse
- Slik timer jeg topp og bunn
Han er kåret til Norges beste analytiker flere år på rad. Nå avslører han hvordan han timer topp og bunn. Les mer
Norge kan bli et normalt land
Forhandlingene om statsbudsjettet for 2011 bør være preget av alt annet en eufori, skriver E24s spaltist Erling Dokk Holm.
Seks av ti vet lite om ny pensjon
Kunnskapsmangelen kan gi store konsekvenser for den enkelte. Les mer
Annonse
- Bryter milliardløftet til samferdsel
...i hemmelig utkast til statsbudsjett for 2011. Les mer
Kjemikalie-forbruket mot laks eksploderer
Bruken av kjemikalier mot lakselus i norske oppdrettsanlegg eksploderte i fjor. Over 5.000 kilo ble brukt, 23 gangar mer enn året før. Les mer
Frykter meglerflukt
Storbritannia frykter EU vil utløse meglerflukt til Asia eller skatteparadiser. Les mer
Tvangsoverført til ny pensjonsordning
Fokus Bank tvangsoverførte 260 ansatte til en ny pensjonsordning. I dag møtes de i Høyesterett. Les mer
Norse Energy i fusjon
Det nye selskapet skal noteres separat, og verdsettes til 288 millioner dollar før emisjonen. Les mer
Fed kan få bryte
ned selskaper
Senator Chris Dodd har lagt frem et kontroversielt lovforslag i USA. Les mer
Annonse
Hjerteproblemer på Wall Street
Wall Street endte flatt, men det var et selskap som produserer hjertestartere som havnet i fokus. Les mer
- Knytter seg sammen
Mercedes-eier Daimler og Renault vurderer å kjøpe aksjer hos hverandre. Les mer
80 mill. i mobilbøter
Norske sjåfører har i løpet av ti år betalt 80 millioner kroner i bøter for å snakke i mobiltelefon. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Biskop Gunnerus' gate 14A, 0051 OSLO. Telefon +47 22 86 40 25.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen,
Produkt- og utviklingssjef: Sigve Søråsen
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. E24s Personvernpolicy.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør
ØYSTEIN SJØLIE
Journalist