Annonse

Supertog eller motorvei?

Det sier seg selv at det ikke må være særlig bratt stigning på skinnegangen for et høyhastighetstog. De som måtte reise med et slikt vidunder mellom Oslo og Bergen ville få se mer av Norge på innsiden enn de setter pris på. En fjerdedel av strekningen Oslo-Bergen ville antakelig bli lagt i tunnel.

Født: 7. juli 1943 på Island

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hannesson har spesialområdene makroøkonomi, petroleumsøkonomi, økonomisk politikk og fiskeriøkonomi.

Avhengig av: En skikkelig fjelltur i ny og ne

Drømmebil: Den som minimerer kostnadene for mine transportbehov. Klarer meg godt med Hyundai Accent

Angrer på: La meg si som Edith Piaff: "Je ne regrette rien"

Favorittartist: Kris Kristoffersen

Beste bok: "Gerpla" av Halldór Laxness

Flere kommentarer av Rognvaldur Hannesson

12.07 2010: Netthandel kan være en felle
01.07 2010: Euroen mot stupet?
24.05 2010: Vulgærkeynesianisme
27.04 2010: Teselskaper
13.04 2010: Islandske bankvikinger

Annonse

Publisert: 07.02.07 12:26, Oppdatert: 25.06.07 11:11

Biltrafikkens fiender, miljøvernerne, liker selvsagt ikke motorvei.

En rapport om saken laget av et tysk konsulentselskap peker på at det er et temmelig tynt grunnlag i Norge for høyhastighetstog. Slike tog og ditto baner er så store investeringer at det må et betydelig trafikkvolum til for å få det hele til gå rundt økonomisk. Det er ikke for ingenting at høyhastighetstog kun finnes mellom storbyer i noen få land som Japan, Frankrike og Tyskland.

Norge er ikke et tett befolket land, og byene er for småbyer å regne. Ikke en gang mellom Bergen og Oslo kan man regne med et trafikkgrunnlag som ville forsvare en høyhastighetsbane, og spesielt ikke når man tar hensyn til at banen ville måtte bygges i et vanskelig terreng. Så kan man ta opp folk underveis. Men det blir ikke store hastigheten med et tog som skal stoppe på mange mellomstasjoner. Da får det holde med de sinketog vi alt har. De er da også aldeles utmerket for formålet.

Verst er det kanskje at noen på alvor tenker på å investere i høyhastighetstog når det ikke en gang er en skikkelig motorvei mellom de største byene i Norge. Motorveier passer langt bedre for våre transportbehov. En motorvei er fleksibel. Man kan kjøre inn på den hvor som helst uten å sjenere annen trafikk på veien, og det tar ikke lang tid å akselerere opp til maksimal fart. Man kan forlate motorveien og kjøre hjem eller hvor man skal levere sin last uten tidkrevende og kostbar omlasting, om enn i saktere fart. Høyhastighetstog er en løsning hvor det er mange som kun skal fra A til B eller omvendt og som ikke skal på eller av halvveis.

Det er også et tankekors at de land som har investert i høyhastighetstog alt har et godt utbygd nett med motorveier. Høyhastighetstogene har kommet ikke bare som et alternativ til fly på korte strekninger, men også som avlasting av allerede tett trafikkerte motorveier. Først når vi har fått motorveiene på plass kunne det være aktuelt med en utredning om høyhastighetstog.

Biltrafikkens fiender, miljøvernerne, liker selvsagt ikke motorvei. Vi får sikkert høre om klimagasser og klimaendringer. Men i en tid hvor godt og vel syv millioner kinesere blir bileiere for første gang hvert år, er den økning i biltrafikk som skikkelige motorveier i Norge ville generere som et spytt i havet. Det kunne endog tenkes at motorveien bidro til mindre utslipp av klimagasser i Norge. Det går mye eksos i køer og hyppig akselerering på dårlige og svingete veier.