Annonser
Annonse
Klimarenten er for lav
En av grunnene til at Stern-rapporten som kom i fjor høst, vekket så stor oppsikt, var dens anbefaling om umiddelbart å sette i verket drastiske tiltak mot utslipp av klimagasser.
Født: 7. juli 1943 på Island
Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hannesson har spesialområdene makroøkonomi, petroleumsøkonomi, økonomisk politikk og fiskeriøkonomi.
Avhengig av: En skikkelig fjelltur i ny og ne
Drømmebil: Den som minimerer kostnadene for mine transportbehov. Klarer meg godt med Hyundai Accent
Angrer på: La meg si som Edith Piaff: "Je ne regrette rien"
Favorittartist: Kris Kristoffersen
Beste bok: "Gerpla" av Halldór Laxness
Flere kommentarer av Rognvaldur Hannesson
- 29.01 2010: Den hellige klimaallianse
- 03.12 2009: Privatskoler og disiplin gir bedre norsk skole
- 27.10 2009: Handlingsregelens død
- 23.09 2009: Klimaløftene er en bløff
- 24.08 2009: Ap og Høyre burde regjere sammen
Annonse
- Vil gi dyrereflybilletter
- Infotopp
slutter i SAS - - Ikke bare SAS
som er i krise - SAS kræsjlander
på Oslo Børs
Publisert: 07.08.07 13:46, Oppdatert: 07.08.07 15:24
Det oppsiktsvekkende var at denne anbefalingen var basert på økonomiske resonnementer. De fremtidige skader som kunne oppstå på grunn av global oppvarming ble anslått å være så store at de ville rettferdiggjøre drastiske strakstiltak.
Økonomiske analyser av klimaendringer gjennomført før Stern-rapporten pekte mot gradvis opptrapping av slike tiltak, ikke mot umiddelbare kraftige tiltak.
Det ble fort klart at diskontering av fremtiden var den viktigste grunnen til at Stern-rapporten kom frem til en så spesiell konklusjon. Dette ble tidlig påpekt av Partha Dasgupta (PDF-format) og William Nordhaus (PDF-format), og er siden blitt fulgt opp både av dem og andre med mer detaljerte analyser.
Diskonteringsraten er sentral for analyse av investeringsprosjekter hvor avkastningen eller nytten kommer i fremtiden, ofte langt frem, mens investeringskostnadene kommer i dag. Klimatiltak er et prakteksempel på en slik investering. De negative virkninger av klimaendringer kommer en gang i fremtiden, og antakelig i til dels fjern fremtid, mens kostnadene påløper så fort vi setter i gang tiltak for å motvirke dem. Valg av diskonteringsrate kan derfor være avgjørende for de konklusjoner man kommer frem til.
Valg av diskonteringsrate har lenge vært omstridt blant økonomer. Stern tar utgangspunkt i teorien om optimal økonomisk vekst. I dette tilfelle er diskonteringsraten summen av to komponenter, den rene tidspreferanse pluss et ledd som består av produktet av konsumets vekstrate og noe som kalles grensenyttens fleksibilitet.
Stern har satt på seg brillene til den opplyste, sosiale planlegger og anslår disse parametrene etter beste skjønn. Han setter den rene tidspreferanse tilnærmet lik null, med den begrunnelse at det ikke uttrykker en nedvurdering av fremtidige generasjoner i forhold til dagens. Mange andre har inntatt dette standpunkt, og det er for så vidt ikke vanskelig å si seg enig i det.
Det er verre med grensenyttefleksibiliteten. Stern setter denne lik én, uten nevneverdig diskusjon, og gir inntrykk av at dette er ukontroversielt. Det er det bestemt ikke. Et problem er at vi ikke har noen metoder for å fastsette verdien på denne parameteren. Den er i høyeste grad normativ, men jo høyere den er, desto mindre inntektsulikhet mellom generasjoner er man villig til å tåle. Siden fremtidens generasjoner antas å bli rikere enn oss, er det grunn til å diskontere deres gevinster i forhold til dagens generasjons oppofringer.
Med utgangspunkt i resonnementet om den rene tidspreferanse ville man kanskje trodd at Stern gikk inn for en høy verdi på denne parameteren, men den omtalte én er ikke spesielt høy. Stern lander på en diskonteringsrate på 0,1 prosent. Det viser seg at diskonteringsraten og dermed Sterns anbefalinger er i høy grad følsom for den verdi man setter på grensenyttefleksibiliteten.
Nylig har Nordhaus gjennomført beregninger med en alternativ klimamodell som viser at hvis Stern hadde benyttet to og ikke én som anslag på grensenyttefleksibiliteten, ville hans konklusjoner blitt helt annerledes og ganske lik dem man ellers har trukket med økonomiske klimamodeller: tiltak bør iverksettes, men gradvis.
Står man da helt fritt til å velge den diskonteringsrate man måtte ønske, og da sannsynligvis den som gir de konklusjoner man er ute etter? Det ble nevnt at grensenyttefleksibiliteten er normativ og lar seg ikke estimere, men det er i det minste edruelig å sjekke de konklusjoner man får mot den atferd man observerer, både blant individer og regjeringer.
Det er blitt påpekt at Sterns parametervalg impliserer en langt større vilje til sparing enn vi observerer noen steder og ikke minst i de rike land. Partha Dasgupta kom frem til at i en økonomi med en kapitalavkstning på 4 prosent ville man, med Sterns parametre, være villig til å spare hele 97,5 prosent av bruttonasjonalprodukt for å høyne levestandarden i fremtiden.
Det bør ringe noen varselklokker hvis man velger et sett av normer som går så fullstendig på tvers, både av individers valg og av politikken til de regjeringer de har valgt for å ivareta sine interesser.
Annonse
Annonse
Annonse
- Ikke bare SAS
som er i krise
Det dårlige resultat i fjor skyldes en bransje i krise, melder SAS-sjefen.
- Pristoppen er nådd
Ekspert tror boligprisene i Oslo ikke kommer til å stige så mye mer - fordi folk folk flest ikke har råd. Les mer
Ny partner
for hodejegere
Revisor blir ny partner i rekrutteringselskapet De4 search & consulting. Les mer
Annonse
Nytt aksjefall i Japan
Det japanske aksjemarkedet faller på nytt tirsdag, etter å ha tapt over 1 prosent mandag. Les mer
Annonse
Svineinfluensaen
ble billigere
Bøndene tapte langt mindre enn først fryktet, viser forsikringsutbetalinger. Les mer
Toyota tilbakekaller den nyeste Priusen
Toyota har bestemt seg for å tilbakekalle den nyeste Prius-modellen for å reparere et problem med bremsene. Les mer
- Lederskap er ikke magi
Her er de fem reglene du må følge for å bli en god leder, mener lederguru Dave Ulrich. Les mer
Bankfall på Wall Street
Frykt for at flere banker må hente penger sendte kursene ned. Dow Jones-indeksen falt 1 prosent. Les mer
Gresk usikkerhet gir europeisk hodepine
Analytikere mener EU-landene bør komme opp med en plan. Les mer
- Toyota-sjefen er arrogant
Akio Toyoda har fått krass kritikk, men mange mener han likevel vil klare seg på grunn av navnet. Les mer
- Fryktelig synd at Aker tapte
Men Olje- og energidepartementet er glad for at halvparten av Goliat-kontraktene har havnet på norske hender. Les mer
Kan kreve eget kontor
E24s jobbeksperter mener ansatte kan kreve eget kontor med sykmelding i hånden. Les mer
Spår lønnsom
Røkke-krill i år
Aker Biomarines konsernsjef ser sorte tall for Røkke-krillen.
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Biskop Gunnerus' gate 14A, 0051 OSLO. Telefon +47 22 86 40 25.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen,
Produkt- og utviklingssjef: Sigve Søråsen
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. E24s Personvernpolicy.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør
ØYSTEIN SJØLIE
Journalist