Annonse

Sveriges bioetanolfiasko

Foto: CARL MARTIN NORDBY, AFTENPOSTEN

Vestlige lands satsing på biodrivstoff reduserer ikke klimagassutslippene. De økes.

Født: 5. desember 1956 i Oslo.

Holtsmark er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, og er nå forsker i Statistisk sentralbyrå, gruppe for klima og energiøkonomi. Han har tidligere arbeidet ved CICERO Senter for klimaforskning, og i Finansdepartementet.

Avhengig av: Sykkel.

Drømmebil: Drømmer ikke om biler.

Angrer på: Forsøker heller å se fremover.

Favorittartist: Truls Mørk.

Beste bok: "De elendige" av Victor Hugo.

Flere kommentarer av Bjart Holtsmark

05.02 2010: Sveriges bioetanolfiasko
23.11 2009: Oxford-forskere kritiske til FNs klimapanel
11.11 2009: Som Bush vraker Obama Kyoto-avtalen
21.09 2009: Bellonas synsing er skummel
09.07 2009: G8 med urealistiske klimamål

Annonse

Publisert: 05.02.10 13:21, Oppdatert: 08.02.10 14:40

Nylig fikk det svenske Finansdepartementet overlevert utredningen «Etanolens koldixideffekter», skrevet av professor Søren Wibe ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå. Rapportens konklusjon er klar: Den svenske bioetanolsatsingen har ikke bidratt til reduserte CO2-utslipp.

Tvert imot: Professor Wibe anslår at CO2-utslippene i perioden 2000 – 2010 har blitt i størrelsesorden 15 – 30 millioner tonn CO2 høyere enn om svenskene ikke hadde gjennomført denne satsingen. Sett i lys av at Sveriges årlige CO2-utslipp i denne perioden har ligget rundt 50 millioner tonn, snakker vi her om store tall.

Wibes rapport gir en interessant bakgrunn for hvordan man er kommet opp i den absurde situasjon at et kostbart ”klimatiltak” ser ut til å ha økt CO2 utslippene, ikke redusert dem.

Vi må revurdere vårt syn på bioetanol og biodiesel

Helt frem til for tre til fire år siden snakket man om biodrivstoff som ”CO2-nøytralt” fordi det biologiske råstoffet gjennom fotosyntesen fanger like mye CO2 fra atmosfæren som siden slippes ut ved forbrenningen, se for eksempel side 12 i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.

Få fant det bryet verdt å sjekke hvor store CO2-utslipp man hadde i forbindelse med produksjonsprosessen og når nytt jordbruksland ble lagt under plogen.

Først ganske nylig har man begynt å ta inn i regnestykkene at betydelige mengder fossile brensler går med i produksjonen av biodrivstoff. Det gir et annet bilde der særlig etanol produsert på mais kommer dårlig ut på grunn av høyt energiforbruk i produksjonen.

Fra å snakke om ”CO2-nøytralitet” måtte man innse at CO2-utslippene neppe ble redusert med mer enn 30 – 70 prosent ved overgang fra bensin til bioetanol.

Noe senere kom så Nobelprisvinneren i kjemi, Paul Crutzen med sin studie som viste at bruken av kunstgjødsel i forbindelse med produksjon er biodrivstoff, kan gi så store utslipp av den potente drivhusgassen lystgass at biodrivstoff i et totalregnskap i noen tilfeller gir større klimagassutslipp enn fossil olje.

Og enda verre ble det da det kom frem at vestlige lands subsidiedrevne og raskt økende etterspørsel etter biodiesel gjorde det lukrativt å etablere enorme oljepalmeplantasjer i Indonesia og Malaysia.

Disse plantasjene har i sterk grad bidratt til ødeleggelse av regnskog og forårsaker store utslipp av CO2 ved etableringen. På disse plantasjene må man produsere biodiesel i flere århundrer før CO2-regnskapet i beste fall går minus.

I perioden 2005–2008 fikk man en kraftig stigning i prisen på matvarer på verdensmarkedet. Noe av denne prisstigningen skyldtes at en økende andel av den globale produksjonen av korn og oljeholdige vekster gikk til å produsere biodrivstoff.

Dette ga støtet til forskning som mer generelt begynte å se på ulike markedsvirkninger av at man subsidierer biodrivstoff i vestlige land. Det er særlig én markedseffekt som er sterk: Når stadig nye jordbruksarealer benyttes til å produsere biodrivstoff i stedet for mat, øker matvareprisene.

Det øker avkastningen av å rydde nytt jordbruksland. Og når nytt land legges under plogen genereres store CO2-utslipp, blant annet ved at karbon i jordsmonnet reagerer med oksygen i luften og danner CO2. Spesielt store er utslippene når man opparbeider nytt jordbruksland ved brenne ned tropisk regnskog.

Tar man hensyn til alle effekter nevnt over, og noen som ikke her er nevnt, begynner det å tegne seg et bilde der vestlige lands satsing på biodrivstoff ikke reduserer, men øker klimagassutslippene, slik Søren Wibe konkluderer i sin rapport til det svenske Finansdepartementet.

I Stortingets klimaforlik ble det enighet om å øke bevilgningene til klimaforskning. Skal det ha mening, må man også revurdere klimapolitikken etter hvert som forskningsresultatene kommer. Nå har man forskningsresultater som tilsier at vi må revurdere vårt syn på bioetanol og biodiesel.

Det taler for at det norske innblandingspåbudet for biodiesel og bioetanol vurderes på nytt.

Les også:

Sprit på tanken

Taper én million i uken på bioetanol

SALGET HAR ÅPNET:

- Apple solgte 50.000 iPader på to timer

Teknologilystne forbrukere kaster seg over Apples siste kreasjon. Les mer

Annonse

Det forunderlige norske klimaparadokset

Norges «pådriverrolle» i klimasaken er et forunderlig paradoks. Norge og andre nordlige land ville antakelig vinne på global oppvarming, skriver E24-spaltist og professor ved NHH, Rognvaldur Hannesson.