Annonser
Annonse
Hellas: Over evne
AKROPOLIS: Grekerne har mye å være stolt av, men det gjelder ikke styringen av statsfinansene. Foto: JOHN KOLESIDIS
Hellas har det ikke greit for tiden. Men riset til egen bak har grekerne laget selv, levd over evne som de har gjort i mange år.
Født: 17. september 1945 i Oslo
Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.
Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.
Avhengig av: Skiturer i Nordmarka
Drømmebil: Passat Blue Motion 2008
Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»
Favorittartist: Frankie Laine
Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj
Flere kommentarer av Arne J. Isachsen
- 05.06 2010: Fortellinger om samfunnet
- 14.05 2010: Korrupsjon i Kina: Uløselig?
- 21.04 2010: Kina og USA: Lysere tider?
- 05.03 2010: Hellas: Over evne
- 05.02 2010: Hvordan ville Keynes løst finanskrisen?
Annonse
Publisert: 05.03.10 10:59, Oppdatert: 05.03.10 11:20
Ja, grekerne kom sågar inn i ØMU på uredelig vis. Man jukset med tallene slik at kravene for å kunne ta euroen i bruk, lot seg tilfredsstille. Statistikkbyrået som lager tallene, har ikke hatt lang nok avstand til politikerne. Statlige utgifter ble holdt utenfor statsbudsjettet. Nå må underskuddet i statsfinansene ned.
For å kunne betjene sin gjeld, dvs. betale renter og avdrag i tide, trengs inntekter. Statsmyndighetene skaffer seg inntekter ved å pålegge skatter og avgifter. Mange tviler nå på om den greske staten klarer å samle inn nok penger. Både fordi den økonomiske veksten er lav. Og fordi evnen og viljen til å kreve inn skatter og avgifter i Hellas står noe tilbake å ønske.
Skatteetaten er preget av utbredt korrupsjon. Pengene som staten har krav på, ender i andre lommer. Det virker demotiverende på den jevne greker. Hvorfor betale skatt når systemet er korrupt og de store vrir seg unna?
Om ikke greske skattebetalere makter å holde sin egen stat flytende ved å betale inn nok i skatter og avgifter, hva da? To muligheter foreligger. Enten at skattebetalere i andre land tar noe av regningen. Og/eller at de som har lånt penger til den greske stat, ikke får igjen alt som de hadde tenkt seg. Hvorfor betale skatt når systemet er korrupt og de store vrir seg unna?
Den første varianten diskuteres intenst i disse dager. Innen EU skal planer for de statlige finansene i det enkelte land godkjennes av Ecofin, rådet av EUs finansministre. Tidligere i februar trodde greske politikere at Ecofin skulle godkjenne planen de kom med. At EU-landene skulle vise solidaritet med Hellas. Stille opp med garantier og lån slik at Hellas fikk tid på seg til å heve skattene, ta ned de offentlige utgiftene, forlenge pensjonsalderen, etc.
Gi oss noen år, sa de greske politikerne – anført av statsminister George Papandreou, sønn av en tidligere statsminister med fornavn Andreas, som i sin tur hadde en annen statsminister til far, George het han også – så skal vi få orden på det hele.
Men nei, å gi billige lån til Hellas, på bekostning av egne lands skattebetalere, det gjør vi ikke på dette grunnlaget, sa Ecofin. Hellas fikk en måned på seg, til midten av mars, med å komme opp med en mer solid og troverdig plan. Temmelig forarget reiste de greske politikerne hjem. Til demonstrasjoner i et land preget av misnøye. Nettopp troen på at EU ville komme som en reddende engel for Hellas, bidrog til lave renter lenge.
Her er flere problemer. Den europeiske sentralbanken, som styrer euroen, har ikke lov til å gi medlemslandene lån. Det har ikke andre EU-organer heller, med mindre omstendighetene er helt spesielle. For EU-land enkeltvis å gi lån til Hellas er heller ikke enkelt. Hvorfor skal arbeidsomme tyske skattebetalere ordne opp for uansvarlige greske politikere? Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) i EU er en pengeunion – ingen finanspolitisk union.
Den andre varianten – å løpe fra sin statsgjeld – valgte Argentina i 2001. Nye politiske ledere ville ikke ta ansvar for de feilgrep forgjengerne hadde gjort. Det skal mye til før Hellas velger en slik løsning. Har ikke grekerne i frie, demokratiske valg avgjort hvem som skal styre landet? Og må ikke da grekerne selv ta ansvar for resultatet?
Kanskje familien Papandreou har sittet med makten lenger enn hva som sunt er. Prestisje og troverdighet står på spill. Ved betalingsnektelse av statsgjelden er det dessuten fare for at greskeide verdier i andre land blir beslaglagt.
Prestisje står på spill for EU også. Nettopp troen på at EU ville komme som en reddende engel for Hellas, bidrog til lave renter lenge. Men nå innser mange at «default» på gresk statsgjeld ikke trenger bety euroens endelikt. Like lite som betalingsnektelse på gjeld for New York by i sin tid ville ha ført til dollarens død.
Om finansmarkedene tidligere hadde krevd langt høyere rente på greske statspapirer, ville opplåningen vært mindre, og dagens problemer enklere å håndtere. Rentedifferansen mellom greske og tyske statspapirer indikerer markedets vurdering av sannsynligheten for betalingsnektelse.
- BP har eiendeler
som passer oss
Men Statoil-sjefen vil ikke si om det er aktuelt å kjøpe.
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Arbeidsløsheten faller
Arbeidsløsheten i Tyskland falt for 13. måned på rad i juli, opplyser tyske myndigheter torsdag. Les mer
- Aksjesalg er et negativt signal
Underlig om toppsjefen ikke eier aksjer i egen bedrift, mener NHH- forsker. Les mer
G-Sport lover
priskrig
Gresvig, selskapet bak G-Sport og Intersport, satser knallhardt for å slå konkurrentene.
Beige skyer over
Wall Street
Men investorer som fryktet et kollaps i aksjemarkedet, kan trolig puste lettet ut.
Mye penger
i luksusmerker
Selskapet til verdens syvende rikeste mann hadde en kanonstart på året.
«Mistet» 8,7 mrd. dollar
Amerikanske myndigheter vet ikke hva 8,7 milliarder dollar, som stammer fra irakiske oljeinntekter, er blitt brukt på. Les mer
Mini satser på rally
Fra neste år kan brødrene Solberg møte på Minier i rallyløypa. Muligens med en norsk pilot bak rattet. Les mer
Luksuskombi fra Audi
Med Audi A7 Sportback fortsetter fabrikken å fylle tomrom i sin portefølje. Et nisjeprodukt som har aner 30 år bakover. Les mer
- Statsgjeldskrisen
synes å være over
Mener SEBs meglersjef Petter Andreassen.
- Utnytt nettverk og
bytt bransje
Engasjement og nettverk er viktig for å komme tilbake til arbeidslivet.
Aksjemarkedet straffer
Eitzen Maritime
Eitzen Maritimes resultater faller og selskapet sliter i krevende markeder. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Akersgata 55, 0180 Oslo. Telefon +47 22 86 30 00. Fax: +47 24 14 63 99.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen, Utviklingssjef: Christian Aglen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør