Annonse

Langt fra Youngstorget til Skippergata

Debatten om kriminalisering av de som kjøper prostituerte føres av velmenende idealister, men tiltakene kan ende opp med å gjøre livet verre for jenter på gata.

Født: 28. juli 1978 i Ålesund. Oppvokst i Porsgrunn

Isaksen er stortingsrepresentant for Høyre fra Telemark, og medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Han har tidligere vært redaktør i det konservativet tidsskriftet Minerva, og vært tilknyttet tankesmien Civita. Han driver også bloggen konservativ.no.

Avhengig av: iPod og musikk

Drømmebil: Har akkurat kjøpt Volkswagen Passat

Angrer på: Hver gang jeg har latt være å si det jeg egentlig mener om en politisk sak.

Favorittartist: Dr. Dre og alt han produserer

Beste bok: The Constitution of Liberty av Friedrich A. Hayek

Flere kommentarer av Torbjørn Røe Isaksen

Annonse

Fremtidens ledere
velger Kjos

Amerikansk «Finn.no» fjerner sex-annonser
Leser-raseri etter
forslag om bilbøter
Oljemilliardærer vil
stoppe klimalov

Publisert: 23.04.07 15:29, Oppdatert: 25.06.07 11:14

”Hvem bryr seg om hva vi sier?”

Det er prostituerte ”Trine” som sier dette til Aftenposten, og det er lyden fra en av samfunnets stemmeløse. Prostituert eller hore, uansett hva man velger å kalle kvinnene så lyser en mild, paternalistisk forakt ofte gjennom den offentlige debatten.

Ingen vil jo være prostituert! Ingen vil jo leve av å selge kroppen sin til andre mennesker, til ekle mannfolk i alle aldre! Derfor må vi forby. Jage vekk kundene, og redde kvinnene ut av det helvetet som er livet de lever.

Dette var også bakteppet for Arbeiderpartiets vedtak i helgen om å forby kjøp av sex, mot justisministeren og likestillingsministerens stemmer.

De burde kanskje lyttet mer til argumentene som kommer fra gaten. Pro Sentret har siden 1983 jobbet med prostituerte, ikke mot dem. Ikke fra akademiske elfenbenstårn, eller den bedagelige tryggheten i Stortingets kantine, men der hvor de prostituerte selv ferdes. Pro Sentret baserer seg på et så tilsynelatende skandaløst utgangspunkt som å ”arbeide for at samfunnet ikke brennmerker dem som deltar i prostitusjonen.”

Og de avviser både myten om den lykkelige horen, og det stigmatiserte offeret. Ikke fordi ingen av dem finnes, men fordi prostituerte – i likhet med oss andre – er enkeltmennesker med helt egne historier å fortelle. ”Vi må se dem som subjekter i egne liv og ha respekt for deres valg,” skriver senteret.

Jeg kan ikke en gang forestille meg hva slags liv ”Trine” og andre prostituerte lever, men jeg kan forestille meg hvor vanskelig det er å alltid møtes med nedlatenhet, å alltid bli satt i bås, stakkarsliggjort og fratatt sin egen menneskelighet i møtet med de ferdig oppsatte kategoriene vi elsker å sette såkalte ”svake grupper” inn i.

Et forbud mot sexkjøp vil i virkeligheten ramme de som egentlig hadde trengt vår respekt og støtte. Det vil jage markedet under jorden, og gjøre det lettere for kriminelle bakmenn å finne sin plass. Mange argumenterer for at menneskehandelen nå har kommet ut av kontroll, men dagens lovverk gir oss full anledning til å forfølge de som driver kynisk handel med mennesker.

Vi kan arrestere bakmennene, sprenge nettverkene deres og til og med gi utenlandske prostituerte en sjanse til å bli i Norge hvis de vil hoppe ut av menneskehandlernes klør. I stedet griper Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til et lovforbud som de som jobber blant de prostituerte sier vil virke mot sin hensikt.

Det er bare en fem minutters gåtur fra Skippergata til Youngstorget. Men i oppfattelsen av virkeligheten er det to forskjellige kontinenter.